2010–2019
Ngera Sebechel a Chad Lodersii el Mtechir a Klengar Ngii?
October 2012


Ngera Sebechel a Chad Lodersii el Mtechir a Klengar Ngii?

Ng kired el mo cheroid er a rokui el kngtid, meklou me a mekekerei, el kirel a ngkedel a Chedam er a diak a ulebenglel klengar.

A Osobel a mla tal loker er a rulbengkel er tiakid el ker: “Ngera sebechel a chad lodersii el mtechir a klengar ngii?”1

Tia ker el demak a ulsischeklak el mo omtab er ngii ra betok el rak ra memong. A kurael klungang, ea rechad er a blik a milskak a urerek er a blai e ulemeskak a kosukai er ngak el kirel. Ak mle blechoel ousbech er tial udoud, telkib el klou er a okeim el sens ra tal sandei, el kirel osengel a katsudo. Sel taem ea cheral a katsudo a mle lluich me a kleim el sens el mora 11 a rekil chad. Tia milskak a lluich me a kleim el sens el cheral a kelek, el mle kleim el sens a cheral. Katsudo me a kleim el kiande! Ng diak a mo klebokel el uai tiang.

Ng mle ungil besul a rokui el tekoi el mol muut er a le 12 a rekik. Ak dilechor mengiil er a tal sueleb, e mocha medengei el kmo a cheral a katsudo a mla mo 35 sens, meng belkul a kmo ng di teblo el kiande kngai. Meng uaia lak sal kldmokl el kirel, ea kumdesua el kmo, “Ng diak a ngodech er kau er chelechang ma tal sandei er a memong.” Me ng kora ungil a renguk el kirel, me ak mocha dechor e dula er ngika el chad el kmo 25 sens el tiket. Ng kal chad a dimlak lobusech a medal. Mak ngilai a kleim el kiande e di mlekea el kldei.

Me a kmal kora ansing er ngak, ea kulereched el mo remei e ouchais er a demak er tial blak rellii. Me ak kmal ouchais er ngii, e ngii a di liluk. Tia er a bok merek, e ngulemes er ngak e dula el kmo, “Rungalek, ng sebechem el oterur a rengum el di kleim el sens?” Aikal tekingel a kmal rirtechii a renguk. Ng suobel el diak kubes er ngii.

Betok el rak ruriul eak miltik er ngak el oker ra osisiu el ker el mora diak el sal mesisiich el chad er a ikelesia loba Melchizedek Priesthood. Ng mle ungil chad el kerekikl er a telungalek er ngii. Eng di, ngii, a dirkak le bora ikelesia el eai el rak. Ng mlarngii a ngelekel sechal el kmal dachelbai er a klekool meng blechoel lousekool sel Sandei. Tial tim er ngii a betok el bla bol kats. Tia er a ki mchadecheduch, eak mlo omelchesiu el soak loker ngii er a chimol ker. A kot ea kulmeklatk er ngii el kirel a priesthood, ma telbiil ma yaksok lobengkel alsekum eng meruul a ngerchelel, eng mo ngmai aikel rokui lolab a [Chedam].”2 E uleker ngii, “Tial klekool ng kuk klou a belkul er a ikel rokui lolab a Chedam?” Ng dula el kmo, “Ak mesa omolekoi er ngii,” e sola rirellii a taem el bo lomes er a bisop.

Chelechal sils eng beot a de mechetakl er a tekoi er a beluulechad—el bebil e ngungil a moktek er kid. Chelechal sils ea tekingel a beluulechad a mengesuseu er kau el chengelakl “[osengem] er a klemerang.”3 A tal chad a dirk uleker ngak, “A di tal dolim a rrom ng mekngit?” Tiang diak mesang el keril a cherarou? A Cain a uleker el kmo ng techa Rubak el kirek el mo Medengelii?”4 me a uchul e ngilemed. Sel domdasu el kmo ng di ungil a dorrul a mekekerei el klengit, ea Diablong a mesisiich. A Diablong a di mla blechoel sebechel mesngii a llemalt me a dikesed el kirel ra di mle chelubel el milk, 5 terrekakl lomeluches el ngakl,6 me a berrid el boteto,7.

Sel domdasu el kirel a mekekrei me a meklou el omelodech er a klengar kid, eng sebeched el di kid el mesebechakl omerelled, el uaia Cain, malechub e kede oltirakl er a soal a Dios. A ker a diak el kirel a kmo kede meruul a llemalt, ele ng kired el meruul a llemalt. Ng bai, ker, a kmo kede locha “kimer” malechub e kede “rokir” a ureor el Rubak a mengerchir ngii er kid?8

A Rubak a soal a llemalt eng di dirrek el lolengit er kid me dolemolem el ouchel a rengud e doltirakl er ngii. Chelsel a Biblia e kede menguiu el kmo a merau, el ngeasek el mlo er medal Osobel e ulengit er ngii aikel kirel meruul me luchul e bol nguu a diak a ulebengelel klengar. Ng lilangel e merael er a ldu er ngii Osobel el kmo, “A tal tekoi el mngesonges er ngii: … bo moterau aikel rokui el ngarngii er kau.”9

Dirrek, el momtab er a merau er a beluulechad el chad, el merreder er a re Lamanite, el demal a Lamoni, el dirrek el uleker er a osisiu el ker el kirel a diak a ulebengelel klengar, el kmo: “Ng kirel mekerang mel sebechel muut el mechell er a rengedel a Dios, me a mekngit el reng bol tobed er a chelsel a rengul, e lenguu a Reng er ngii[?] … Ak mo iikrii a beluulechad, me bol sebechek el nguu tial deureng.”10

Kom dobedebekii a nger ra Rubak el mora king lokiu a Mesiungel er a Aaron? A Aaron a dilu el kmo alsekum eng ouchel a rengul er a rokui el kngtil, e mo outubaruach er medal a Dios, e oleker er a Ngklel loba klaumerang, el oumerang el kmo ng mo ngmai, e seikid eng mo nguu a urungulel el ngii a kmal soal.”11

A king er a rrenges aikal meringel el tekoi, eng di mlo riou a rengul e mocha meluluuch el mora Dios el kmo ng mo chemoit a rokui el kngtil me luchul e bo Lodengelii.”12

Tiaikid a teletael er a omelodech el Osobel olengit er ngii er kid: ng kired el chemoit a rokui el kngtid, meklou me a mekekerei, el kirel a ngkedel a diak a ulebengelel klengar er a Chedam. Ng kired lobes el mesebechakl er kid, omesoded, olab a uldesued, usbechellel a ngii dil ngerang el mesebechakl, omengudel el blachel, teleteled, kldidai el reng, me a omerritel, ma kuk di soad el meruul. Ng kired le klid er a beluulechad e nguu a teletelel a Dios.13

Rodam me a rodos, ng kired el mo medengei el mo tial teletael a ngaruchei er a kuk di meruul a mekngit. Ele cherarou el kmal klekar a uchul eng kired louedikl e diak di de chelellakl.”14 A oba teletelel a Dios a belkul a kmo kede mesiou er a ta me a tang. Ngarngii aikel mekngit el doruul e ngarngii aikel diak doruul el ngii a kired el meruul, e kired el mengeroid er kid er ngii el erung.

Se er a kurreder er a mision er a Africa, eak mlosisechakl er tial klemerang er a tal diak kubes er ngii el sueleb er a kurael mora miting. Ak milsa kekerei el buik el di ngii el tang, el meral lemangel er a tkul a rael. A ngor el mlar ngak a dilung, “Bo mngeseuir.” Me tia er a krengesii tial ngor, eak mle mereched el omdesuang; “Ng diak el sebechem. Ke mo meoud. Kau oungerachel ra miting e diak el sebechem el meoud el mong.”

Ak bocha er a bsio el ki moumiting er ngii, eak liluut el rongesii osisiu el ngor, “Morael mo ngoseuir ngkel buik.” Ak ngiluu a kisel a mlik el msa chad el ngklel a Afasi e dula er ngii el kmo bo motekir ngkel buik el mei. Locha lluich el bung ruriul, ea chad a rirtechii ongelngelek. Ngkal buik a mlara rikl.

Ng locha mle teruich a rekil. Aki mlo metik el kmo a demal a mla mad ea delal a ngara kelebus. Ngkal buik a kiliei er a Accra el obengkel a chad lomes er ngii, el di msa kelel me a basio le kiei er ngii. A uchul a delengcheklel, eng kirel lolterau a ulekar el ngikel er a tkul a rael. Uriul er a loleker er a rechad el me omechar a ngikel, eng rirtechii a bokket er a subelengel eng mle selodel. Ng mla oriid a rokui el udoud. A Afasi me ngak a mle medengei el kmo alsekum eng mo remei e diak a udoud lolab, ete mo kmo ngomulak, e locha olbedii, e odikii el mora rael. A kulemdasu er ngika el buik er tiaikid el taem el ble kot el mesang. Aki ngilseuir el mo diak el medakt, e milsa udoud e ultekir el mor ngika loungerachel er ngii.

A bohca krei er sel kesus, eak mlo melatk eru el meklou el klemerang. A kot, ak mlo medengei el kmo a Dios a medengelii a dersta me a dersta er kid e diak el sebechel mo cheroid er kid; ea ongerung, ak mlo medengei el kmo ng kired el blechoel lorrenges er a Chedaol Reng e “orchedid”15 lotireklii el diak el iior er a dekted.

A tal sueleb ea rultirakl a mle oker er a Osobel el kmo ng techa kot el ngarbab er a chelsel a rengedel. Ng dilu er tir el kmo ng kirir el obult, mo ngariou a rengrir, e mosisechakl el uaia rengalek. E dilu el kmo, “A Ngelekel a chad a mlei el olsobel er a [mla] remiid.”16 Tiaikid el chimo el tekoi, eNgii a smodii a moktek er kid. Kid a kired el mora siik—mora re mla remiid, tirkel ngara ulebongel. Ng diak el klebech a de cheroid er a mekngit; ng kired el “cholengii a kerus”17 e mo “blak a rengud el oureor,”18 longeseu er a rebebil el obult. Ngokiu a chubechub ma beltikelreng e kede osiik er a mla remiid,19 onger a lengelir a re diak a blirir el ngara ringel, ma ongterir tirkel ngara iilkolk ma klengit el reng,20 ma dirrek el ikel telungalek el ngara chelebuul. “A Diablong a diak a ultutelel lolai er a rokui el chad el mo uaia Cain malechub a Judas…, ” ng millekoi a Elder Neal A. Maxwell. “Ng di melai er tirkel sebecherir el chad …el tir a ka le bong me a ka le mei.”21

Uriul er a dirk mlo merek el stake conference, ea ngeasek el buik a uleker ngak el kmo, “A Dios ng betik a rengul er ngak?” A kulengit ma klengar kid el ngara omesiou bol mesisiich el kmo a Dios a diak lobes er a ngii dil chad.

Me sel ker, “Ngera sebechel a chad lodersii el mtechir a klengar ngii?” A Diablong a soal a do terur a klengar el kirel a kiande malechub a chetengakl er a beluulechad. A Osobel, a bai, omekedong, er kid el diak locheraol, el mult a kngtid, e nguu a Teletelel, e ngosuterir tirkel sebeched el metik er tir. Tiaikid eng mo sebeched el ngmai aikel rokui lolab a Dios, el kid a medengei el kmo ng kot el ngarbab er a ikel rokui el mekreos el klalo er a beluulechad.22 Ng sebechem el mtebengar?

Ak dirk mlora Nicaragua, eak milsa llechukl er a tal chebuul el obliil el ko blo moldingel er ngii. Ng kmo, “A klaumerang a kot el mekreos el kloklek.” Tia osisiu el mei er ngak. A klaumerang er ngak a mekreos er a renguk, e ngara chelsel a renguk, Ak meskemiu a sioning er ngak el kmo tial ikelesia a mera el Ikelesia, ea Osobeled oungerachel er ngii e omekrael er ngii lokiu a ngellitel el profet er Ngii. El ngara ngklel a Jesus Kristo, amen.

Uleklatk

  1. Mateus 16:26.

  2. MesaDoctrine and Covenants 84:38.

  3. Jacob 4:14.

  4. Moses 5:16.

  5. A butiliang el milk me a rengul (klou a rengul) a mle uchul a mondai er a bechil a Thomas  B. Marsh me a Mrs. Harris, el kilengei el terung el lodak aikel klekedellir e meruul a cheese. A Mrs. Harris ra bo loumondai el kmo a Mrs.Marsh a dimlak lolecha rengul a milk er ngii, ea Mrs.Harris a ulemtok, me te mlo kaumondai. A Thomas Marsh a ngiluu tial mondai el mora bisop, el dilu el kmo a Mrs. Harris a melemalt. Ng mlara bisop, el mora ngarbab el council, el mocha er a First Presidency, e tir el rokui el kilengei el kmo a Mrs. Marsh a mekngit. Tia mlo uchul a mekngit er a delongelel a Thomas Marsh me a Rodam. Uriur er tiang, ea Marsh a mocha ra makisteret er a Missouri e kmo a re Mormons a mekngit a blekerdelir er a chelsel a beluu er a Missouri. (Mesa George A. Smith, “Discourse,” Deseret News, Apr. 16, 1856, 44.)

  6. A Profet Joseph Smith a ultebedii a tekoi el mora Simonds Ryder el mo misionari, ea Ryder a mlo medengei el kmo a lecheklel a ngklel a mle “Rider” er tial ocholt. Ng mlo kesib a rengul, e tiaikid a mlo uchul eng rirebet e mocha oldechellakl er a profet. A Ryder a dimlak lodengei el kmo a ocholt a loluches ngkel melchesel ma Joseph Smith a diak el ngii a meluches a tekoi. (Mesa Milton V. Backman Jr., The Heavens Resound: A History of the Latter-day Saints in Ohio, 1830–1838 [1983], 93–94; Donald Q. Cannon me a Lyndon W. Cook, eds., Far West Record: Minutes of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 1830–1844 [1983], 286.)

  7. Chelsel a Genesis 25, e kede momedengei el kmo a Esau a ulterur a “dikesel el mora Jacob el di mle boteto uchul” (bades 34).

  8. Mesa Doctrine and Covenants 19:18–19.

  9. Mesa Markus 10:21–22.

  10. Alma 22:15.

  11. Alma 22:16.

  12. Alma 22:18.

  13. Mesa Alma 5:14–19.

  14. Alma 60:7.

  15. Markus 1:18.

  16. Mateus 18:11.

  17. Jacob 1:8.

  18. MesaDoctrine and Covenants 58:27.

  19. Mesa Lukas 15:11–32.

  20. Mesa Joseph Smith—History 1:15–16.

  21. Neal A. Maxwell, Deposition of a Disciple (1976), 88.

  22. MesaDoctrine and Covenants 19:38.