Kristi tilhengere

Av eldste Dallin H. Oaks

i De tolv apostlers quorum


Å følge Kristus er ingen tilfeldig eller sporadisk praksis, men en kontinuerlig innsats og levemåte som gjelder til alle tider og på alle steder.

En av våre mest avholdte salmer, som ble fremført av Tabernakelkoret i formiddag, begynner med disse ordene:

“Kom, følg med meg,” vår Frelser ba.
Gå derfor i hans fotspor glad.
Når vi ham lyder, er vi ett
med Gud og ham i evighet.1

Disse ordene, inspirert av Frelserens første invitasjon til sine disipler (se Matteus 4:19), ble skrevet av John Nicholson, en skotsk konvertitt. Som mange av våre tidlige ledere, hadde han lite formell skolegang, men dyp kjærlighet til vår Frelser og frelsesplanen.2

Alle talene på denne konferansen hjelper oss å følge i vår Frelsers fotspor, hvis eksempel og læresetninger markerer veien for enhver etterfølger av Jesus Kristus.

I likhet med alle andre kristne, studerer medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige vår Frelsers liv slik det omtales i det Nye Testamente av Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Jeg skal se på noen eksempler og læresetninger i disse fire bøkene i Bibelen, og oppfordrer hver av oss og alle andre kristne til å overveie hvordan denne gjenopprettede kirke og hver av oss er kvalifisert som Jesu tilhengere.

Jesus sa at dåpen var nødvendig for å komme inn i Guds rike (se Johannes 3:5). Han begynte sin tjenestegjerning ved å bli døpt (se Markus 1:9), og han og hans tilhengere døpte andre (se Johannes 3:22–26). Vi gjør det samme.

Jesus begynte sin forkynnelse ved å oppfordre sine tilhørere til å omvende seg (se Matteus 4:17). Dette er fortsatt hans tjeneres budskap til verden.

Gjennom hele sitt virke ga Jesus befalinger. Han sa: “Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud” (Johannes 14:15; se også vers 21, 23). Han bekreftet at det å holde hans bud ville kreve at hans tilhengere forlot det han kalte “det som mennesker akter høyt” (Lukas 16:15) og “menneskers forskrifter” (Markus 7:8; se også vers 13). Han advarte også: “Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere” (Johannes 15:19). Som apostelen Peter senere erklærte, skulle Jesu tilhengere være “et folk til eiendom” (1 Peter 2:9).

Siste-dagers-hellige forstår at vi ikke skulle være “av verden”, eller bundet til “menneskers forskrifter”, men som andre Kristi etterfølgere, synes vi iblant det er vanskelig å skille oss ut fra verden og dens tradisjoner. Noen følger verdens veier fordi, som Jesus sa om noen av dem han underviste: “De ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud” (Johannes 12:43). Disse eksemplene på å ikke følge Kristus er for mange og for følsomme til å nevne her. De spenner over alt fra verdslig praksis som politisk korrekthet og ekstrem påkledning og personlig pleie, til avvik fra grunnleggende verdinormer som familiens evige natur og funksjon.

Jesu lære var ikke ment å være teoretisk. Den skulle alltid føre til handling. Jesus sa: “Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann” (Matteus 7:24; se også Lukas 11:28) og “Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer” (Matteus 24:46). I en annen avholdt salme synger vi:

Frelser, må jeg vise omsorg,
vandre der hvor Ånden er,…
Frelser, må jeg vise omsorg,
O, må jeg følge deg.3

Som Jesus sa, vil de som elsker ham, holde hans bud. De vil være lydige, som president Thomas S. Monson sa i formiddag. Å følge Kristus er ingen tilfeldig eller sporadisk praksis, men en kontinuerlig innsats og levemåte som gjelder til alle tider og på alle steder. Frelseren forklarte dette prinsippet og hvordan vi skulle påminnes og styrkes for å følge det, da han innstiftet nadverdens ordinans (som noen kaller altergang). Vi vet av nyere åpenbaring at han befalte sine tilhengere å ta del i symbolene til minne om ham (se Veiledning til Skriftene, Joseph Smiths oversettelse, Matteus 26:22 og Markus 14:21–24). Medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige følger denne befalingen hver uke ved å delta i en gudstjeneste der vi tar del i brødet og vannet og slutter pakt om at vi alltid vil minnes ham og holde hans bud.

Jesus sa at “[menneskene] alltid skulle be” (Lukas 18:1). Han viste også dette ved eksempel, som da “han ble… hele natten i bønn til Gud” (Lukas 6:12) før han kalte sine tolv apostler. Som andre kristne, ber vi på alle Kirkens møter. Vi ber også om veiledning, og vi lærer at vi skulle ha hyppige personlige bønner og daglig knele i bønn som familie. I likhet med Jesus, ber vi til vår Fader i himmelen, og vi gjør det i Jesu Kristi hellige navn.

Frelseren kalte tolv apostler til å hjelpe ham i hans kirke, og ga dem nøklene og myndigheten til å fortsette etter hans død (se Matteus 16:18–19; Markus 3:14–15; 6:7; Lukas 6:13). Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, som Jesu Kristi gjenopprettede Kirke, følger dette eksemplet i sin organisasjon og i sin overdragelse av nøkler og myndighet til apostler.

Noen som Jesus kalte til å følge seg, gjorde det ikke umiddelbart, men ønsket å vente for å ivareta familieforpliktelser. Jesus svarte: “Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike” (Lukas 9:62). Mange siste-dagers-hellige praktiserer den prioriteringen Jesus forkynte. Dette innbefatter tusenvis av fantastiske seniormisjonærer og andre som har reist fra barn og barnebarn for å utføre de misjonæroppgaver de har blitt kalt til.

Jesus sa at Gud skapte mann og kvinne, og at en mann skulle forlate sine foreldre og holde seg til sin hustru (se Markus 10:6–8). Vårt engasjement for denne læren er velkjent.

I den kjente lignelsen om det bortkomne får sa Jesus at vi skulle gjøre alt vi kan for å søke etter enhver i flokken som har kommet bort (se Matteus 18:11–14; Lukas 15:3–7). Som vi vet, har president Thomas S. Monson lagt stor vekt på denne rettledningen i sitt minneverdige eksempel og sine læresetninger om å redde våre medmennesker.4

I vår innsats for å redde og tjene, følger vi vår Frelsers unike eksempel og gripende læresetninger om kjærlighet: “Du skal elske din neste som deg selv” (Matteus 22:39). Han befalte oss til og med å elske våre fiender (se Lukas 6:27–28). Og i sine store læresetninger på slutten av sitt virke på jorden, sa han:

“Et nytt bud gir jeg dere. Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.

Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre” (Johannes 13:34–35).

Som en del av å elske hverandre, sa Jesus at når vi blir forurettet av noen, skulle vi tilgi dem (se Matteus 18:21–35; Markus 11:25–26; Lukas 6:37). Selv om mange strever med dette vanskelige budet, kjenner vi alle til inspirerende eksempler på siste-dagers-hellige som har gitt kjærlig tilgivelse, selv for den verste urett. For eksempel hentet Chris Williams styrke i sin tro på Jesus Kristus til å tilgi fyllekjøreren som var skyld i at hans hustru og to av hans barn døde. Bare to dager etter tragedien og fortsatt dypt fortvilet, sa denne barmhjertige mannen, som da var en av våre biskoper: “Som en Kristi disippel, hadde jeg ikke noe annet valg.”5

De fleste kristne gir til de fattige og trengende, slik Jesus lærte oss (se Matteus 25:31–46; Markus 14:7). Med hensyn til denne vår Frelsers lære, utmerker Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og dens medlemmer seg. Våre medlemmer gir generøse bidrag til veldedige organisasjoner og yter personlig tjeneste og gir andre gaver til de fattige og trengende. I tillegg faster våre medlemmer over to måltider hver måned og gir minst kostnadene for disse måltidene som fasteoffer, som våre biskoper og grenspresidenter bruker til å hjelpe trengende medlemmer. Å faste for å hjelpe de sultne er en nestekjærlig handling, og når det gjøres med ærlig hensikt, gir det åndelig påfyll.

Mindre kjent er Kirkens verdensomspennende humanitærtjeneste. Ved hjelp av midler donert av generøse medlemmer, sender Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige mat, klær og andre nødvendigheter for å lindre voksne og barns lidelser over hele verden. Disse humanitære bidragene, til sammen flere hundre millioner dollar de siste ti årene, gjøres uten hensyn til religion, rase eller nasjonalitet.

Vår massive hjelpeinnsats etter jordskjelvet og tsunamien i Japan i 2011 sørget for 13 millioner dollar i kontanter og hjelpeforsyninger. I tillegg utførte over 31 000 frivillige fra Kirken mer enn 600 000 timer med tjeneste. Vår humanitære bistand til ofrene etter orkanen Sandy i det østlige USA innbefattet store donasjoner av forskjellige ressurser, i tillegg til nesten 300 000 timer med tjeneste av ca 28 000 medlemmer av Kirken under oppryddingsarbeidet. Blant mange andre eksempler i fjor sørget vi for 136 tonn klær og sko til flyktningene i det afrikanske landet Tsjad. I løpet av de siste 25 årene har vi bistått nesten 30 millioner mennesker i 179 land.6 Utvilsomt vet de som kalles “mormoner”, å gi til de fattige og trengende.

I sin siste bibelske undervisning befalte vår Frelser sine tilhengere å bringe hans læresetninger til hver nasjon og hver skapning. Siden begynnelsen av gjenopprettelsen har Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige søkt å følge denne læresetningen. Selv da vi var en fattig og vanskeligstilt ny kirke med bare noen få tusen medlemmer, sendte våre tidlige ledere misjonærer over havet, til øst og vest. Som folk har vi fortsatt å undervise i det kristne budskap, til vårt unike misjonærprogram i dag har mer enn 60 000 heltidsmisjonærer, i tillegg til flere tusen andre som virker på deltid. Vi har misjonærer i over 150 land og territorier over hele verden.

Som en del av sin store Bergpreken, sa Jesus: “Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen” (Matteus 5:48). Hensikten med denne læresetningen og hensikten med å følge vår Frelser er å komme til Faderen, som vår Frelser kalte “min Far og deres Far, min Gud og deres Gud” (Johannes 20:17).

Av nyere åpenbaring, som er unik for det gjengitte evangelium, vet vi at befalingen om å søke fullkommenhet er en del av Gud Faderens plan for sine barns frelse. Ifølge denne planen er vi alle arvinger av våre himmelske foreldre. “Vi er Guds barn,” sa apostelen Paulus, “men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger” (Romerne 8:16–17). Dette betyr, som vi blir fortalt i Det nye testamente, at vi er “arvinger til det evige liv” (Titus 3:7) og at hvis vi kommer til Faderen, skal vi “arve alle ting” (Johannes’ åpenbaring 21:7) – alt han har – noe vårt jordiske sinn knapt kan begripe. Men vi kan i det minste forstå at det å oppnå denne høyeste tilstand i evigheten bare er mulig hvis vi følger vår Frelser Jesus Kristus, som sa at “ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Johannes 14:6). Vi ønsker å følge ham og bli mer lik ham, både her og siden. Derfor synger vi i siste vers av vår salme “Kom, følg med meg”:

Er det da nok å ham forstå?
Nei, vi ham også følge må
hvor sorg og gråt oss tynger ned.
Vår lodd er da hans herlighet…
For troner, riker, ja, og makt,
samt herlighet i all dens prakt,
er vår for evig. Glem det ei,
husk på hans ord: “Kom, følg med meg.”7

Jeg vitner om vår Frelser Jesus Kristus, hvis læresetninger og eksempel vi søker å følge. Han oppfordrer alle oss som har tungt å bære, til å komme til ham, til å lære av ham, til å følge ham, og dermed finne hvile for vår sjel (se Matteus 4:19; 11:28). Jeg vitner om sannheten av hans budskap og hans gjenopprettede kirkes guddommelige misjon og myndighet, i Jesu Kristi navn. Amen.

Mostrar referencias

  1.  

    1. “Kom, følg med meg,” Salmer, nr. 94.

  2.  

    2. Se Karen Lynn Davidson, Our Latter-day Hymns: The Stories and the Messages (1988), 142–43, 419.

  3.  

    3. “O, må jeg følge deg,” Salmer, nr. 201.

  4.  

    4. Se for eksempel Heidi S. Swinton, To the Rescue: The Biography of Thomas S. Monson (2010), 149–61; Thomas S. Monson, “Til unnsetning,” Liahona, juli 2001, 57–60.

  5.  

    5. Chris Williams, i Jessica Henrie, “Father Relies on Faith to Forgive Intoxicated Teen Driver,” Deseret News, 1. aug. 2012, deseretnews.com/article/865559847/Let-It-Go-Chris-Williams-shares-his-story-of-tragedy-and-forgiveness.html; se også Chris Williams, Let It Go: A True Story of Tragedy and Forgiveness (2012).

  6.  

    6. Se “Emergency Response: Church Assists Worldwide,” Church News, 9. mars 2013, 9; Welfare Services Emergency Response, “2012 Year in Review,” 8.

  7.  

    7. Salmer, nr. 94.