Fred i sinnet – belønningen for rettskaffenhet

Av eldste Quentin L. Cook

i De tolv apostlers quorum


Selv med livets prøvelser vil et rettskaffent liv, på grunn av Frelserens forsoning og hans nåde, bli belønnet med fred i sinnet.

Ting jeg har opplevd i det siste har fått meg til å reflektere over læren om fred, og spesielt Jesu Kristi rolle i å hjelpe hver enkelt av oss å få varig fred i sinnet.

To hendelser de siste månedene har rørt meg dypt. Først talte jeg i begravelsen til Emilie Parker, en skjønn 6-åring som mistet livet sammen med 25 andre, heriblant 19 små barn, i en tragisk skyteepisode i Newtown i Connecticut. Jeg sørget sammen med familien hennes, og visste at mange hadde blitt fratatt sin fred. Jeg fant styrke og tro i hennes foreldre, Robert og Alissa Parker.

Så møtte jeg tusenvis av trofaste medlemmer av Kirken i Elfenbenskysten, i byen Abidjan.1 Dette fransktalende vestafrikanske landet har opplevd økonomiske vanskeligheter, et militærkupp og to borgerkriger som tok slutt i 2011. Likevel følte jeg en spesiell fred sammen med dem.

Det skjer ofte ting som frarøver oss fred og øker vår følelse av sårbarhet.

Hvem kan glemme de ondskapsfulle angrepene 11. september 2001 på forskjellige steder i USA? Slike hendelser minner oss på hvor raskt våre følelser av fred og sikkerhet kan bli ødelagt.

Vår eldste sønn og hans hustru, som ventet sitt første barn, bodde tre kvartaler fra World Trade Center i New York City da det første flyet krasjet inn i det nordre tårnet. De gikk opp på taket av boligblokken sin og ble forferdet da de så det de trodde var en forferdelig ulykke. Da så de det andre flyet krasje inn i det søndre tårnet. De innså straks at dette ikke var noen tilfeldighet, og trodde at nedre Manhattan var under angrep. Da det søndre tårnet kollapset, ble boligblokken deres oppslukt i støvskyen som regnet ned over nedre Manhattan.

Forvirret over hva de hadde sett, og bekymret for flere angrep, kom de seg til et tryggere område og deretter til Manhattan stavs kirkebygning ved Lincoln Center. Da de kom dit, oppdaget de at mange andre medlemmer i nedre Manhattan hadde tatt den samme beslutningen om å samles i stavssenteret. De ringte for å fortelle oss hvor de var. Jeg ble lettet over at de var i sikkerhet, men ikke overrasket over hvor de var. Nyere åpenbaring lærer oss at Sions staver er et forsvarsverk og “en tilflukt fra stormen og fra vreden når den i fullt mål skal utøses over hele jorden”.2

De kunne ikke komme tilbake til leiligheten på over en uke, og ble sønderknust av alle de uskyldige som omkom, men de led ingen permanent skade.

Når jeg har grunnet på disse hendelsene, har jeg blitt slått av den doktrinære forskjellen mellom universell fred, eller verdensfred, og personlig fred i sinnet.3

Da Frelseren ble født, lovpriste en himmelsk hærskare Gud og erklærte: “Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.”4

Det har imidlertid på gripende vis blitt bemerket at selv i denne evig betydningsfulle periode etter Guds Sønns fødsel, gjennomførte kong Herodes nedslakting av uskyldige barn i Betlehem.5

Handlefrihet er en nødvendig del av frelsesplanen. Den åpner for kjærlighet, offer, personlig vekst og den erfaring vi trenger for vår evige fremgang. Denne handlefrihet åpner også for all den smerte og lidelse vi opplever i jordelivet, selv når de forårsakes av ting vi ikke forstår og andres ødeleggende og ondskapsfulle valg. Krigen i himmelen ble utkjempet over vår handlefrihet, og er avgjørende for å forstå Frelserens jordiske virke.

Som angitt i 10. kapittel av Matteus, instruerte Frelseren De tolv om, og erkjente, at hans misjon ikke ville føre til universell fred i dette jordelivet. Apostlene ble bedt om å etterlate fred over de verdige husene de besøkte, men varslet om at de ville være “blant ulver… [og bli] hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.”6 En viktig erklæring gjøres i vers 34: “Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden.”7 Det er klart at universell fred ikke fantes på jorden under Kristi jordiske virke, og heller ikke gjør det nå.

I Herrens forord til Lære og pakter, lærer vi en rekke svært viktige prinsipper. Med hensyn til dem som ikke omvender seg, vil hans Ånd (Kristi Ånd), som er gitt til enhver som kommer til verden,8 “ikke alltid streve med mennesket”9 Og “fred skal bli borttatt fra jorden”10 Profeter har erklært at fred faktisk har blitt borttatt fra jorden.11 Lucifer er ennå ikke bundet, og han utøver sin makt i dette riket.12

Den himmelske ambisjon blant gode mennesker overalt, har og vil alltid være fred i verden. Vi må aldri gi opp dette målet. President Joseph F. Smith sa imidlertid: “Denne fredens og kjærlighetens ånd kan aldri komme til verden… før menneskeheten vil motta Guds sannhet og Guds budskap… og anerkjenne hans makt og myndighet som er guddommelig.”13

Vi håper og ber oppriktig om universell fred, men det er som enkeltpersoner og familier at vi oppnår den fred som er den lovede belønning for rettskaffenhet. Denne fred er en gave som loves oss på grunn av Frelserens misjon og sonoffer.

Dette prinsippet er konsist forklart i Lære og pakter: “Men lær at den som gjør rettferdige gjerninger, skal få sin lønn, ja, fred i denne verden og evig liv i den kommende verden.”14

President John Taylor sa at fred ikke bare er ønskelig, men “det er Guds gave”.15

Den fred jeg sikter til, er ikke bare en midlertidig ro. Det er en varig dyp lykke og åndelig tilfredshet.16

President Heber J. Grant beskrev Frelserens fred på denne måten: “Hans fred vil gi oss lindring, forbinde vårt sønderknuste hjerte, fjerne vårt hat, gi oss en kjærlighet til våre medmennesker som vil fylle vår sjel med ro og lykke.”17 I mine møter med Emilie Parkers foreldre så jeg at Frelserens fred har lindret deres lidelse og hjelper dem å forbinde sine sønderknuste hjerter. Det er bemerkelsesverdig at umiddelbart etter skyteepisoden uttrykte bror Parker sin tilgivelse til gjerningsmannen. Som president Grant sa, kan Frelserens fred “fjerne vårt hat”. Dommen tilhører Herren.

I perioden med borgerkrig i landet fant de hellige i Elfenbenskysten fred ved å fokusere på etterlevelse av Jesu Kristi evangelium, med særlig vekt på slektshistorie og tempelarbeid for sine forfedre.18

Vi lengter alle etter fred. Fred er ikke bare sikkerhet eller mangel på krig, vold, konflikt og strid. Fred kommer av å vite at Frelseren vet hvem vi er og vet at vi har tro på ham, elsker ham og holder hans bud, på tross av og særlig midt i livets overveldende prøvelser og tragedier. Herrens svar til profeten Joseph Smith i Liberty fengsel gir oss trøst:

“Min sønn, fred være med din sjel, din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk;

“Og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye.”19

Husk: “Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.”20 For dem som forkaster Gud, er det ingen fred. Vi deltok alle i rådene i himmelen som åpnet for handlefrihet, vel vitende om at det ville være dødelig smerte og usigelig tragedie på grunn av misbruk av handlefrihet. Vi forsto at dette kunne gjøre oss sinte, forvirret, forsvarsløse og sårbare. Men vi visste også at Frelserens forsoning ville overvinne og kompensere for all urettferdighet i jordelivet og gi oss fred. Eldste Marion D. Hanks hadde en innrammet uttalelse av Ugo Betti på veggen: “Å tro på Gud er å vite at alle reglene vil være rettferdige, og at det vil være storartede overraskelser.”21

Hva er kildene til fred? Mange søker etter fred på verdens vis, noe som aldri har og aldri vil lykkes. Fred finnes ikke ved å oppnå stor rikdom, makt eller en fremtredende stilling.22 Fred finnes ikke i jakten på nytelse, underholdning eller fritid. Ingen av delene kan, selv om de oppnås i overflod, skape noen varig lykke eller fred.

Emma Lou Thaynes avholdte salme stiller de riktige spørsmålene: “Hvor kan jeg finne fred? Hvem kan meg trøste når intet annet sted jeg kan bli hel?”23 Svaret er Frelseren, som er fredens kilde og opphavsmann. Han er Fredsfyrsten.24

Hvordan holder vi oss nær til Frelseren? Å ydmyke oss for Gud, be alltid, omvende oss fra synder, gå ned i dåpens vann med et sønderknust hjerte og en angrende ånd og å bli Jesu Kristi sanne disipler, er dyptgripende eksempler på rettskaffenhet som blir belønnet med varig fred.25 Da kong Benjamin hadde fremført sitt gripende budskap om Kristi forsoning, falt folket til jorden. “Herrens Ånd [kom] over dem, og de ble fylt med glede, for de hadde fått forlatelse for sine synder og hadde fred i samvittigheten på grunn av den sterke tro de hadde på Jesus Kristus”26 Omvendelse og et rettskaffent liv åpner for fred i samvittigheten, som er avgjørende for tilfredshet.27 Når det har vært en stor overtredelse, er bekjennelse nødvendig for å bringe fred.28 Kanskje ingenting kan sammenlignes med den fred som kommer når en sjel plaget av synd, lesser over sine byrder på Herren og gjør krav på forsoningens velsignelser. Som en annen avholdt salme uttrykker det: “Jeg legger da min byrde ned og finne vil behag.”29

Det gleder meg stort når jeg tenker på at i våre dager har titusener av unge menn, unge kvinner og seniormisjonærer tatt imot kallet til å være vår Herre og Frelser Jesu Kristi utsendinger. De bringer fredens gjengitte evangelium ut til verden, én person og én familie om gangen – et rettferdig arbeid for å bringe denne fred til vår himmelske Faders barn.

Kirken er et fristed hvor Jesu etterfølgere kan finne fred. Noen unge mennesker i verden sier at de er åndelige, men ikke religiøse. Å føle seg åndelig er et godt første skritt. Men det er i Kirken at vi får samkvem, undervisning og næring ved Guds gode ord. Ikke minst er det prestedømsmyndighet i Kirken som sørger for hellige ordinanser og pakter, og som binder familier sammen, og kvalifiserer hver av oss til å vende tilbake til Gud Faderen og Jesus Kristus i det celestiale rike. Disse ordinansene gir fred fordi de er pakter inngått med med Herren.

Templer er stedet hvor mange av disse hellige ordinansene finner sted, og er også et fredelig fristed fra verden. De som besøker tempelområdet eller deltar i åpent hus for templer, føler også denne freden. En opplevelse som skiller seg ut i mitt sinn, var åpent hus for og innvielsen av Suva Fiji tempel. Det hadde vært politiske omveltninger som førte til at opprørere brant og plyndret sentrum av Suva, okkuperte parlamentsbygningen og holdt politikere som gisler. Det var unntakstilstand i landet. Fijis militære ga Kirken begrenset tillatelse til å samle folk til åpent hus og en svært liten gruppe til innvielsen. Medlemmene generelt var ikke invitert på grunn av bekymring for deres sikkerhet. Det var den eneste tempelinnvielsen siden det opprinnelige Nauvoo tempel som ble holdt under svært vanskelige omstendigheter.

En av dem som var invitert til åpent hus, var en skjønn hinduistisk kvinne av indisk avstamning, et parlamentsmedlem som først ble holdt som gissel, men ble løslatt fordi hun var kvinne.

I det celestiale rom, borte fra verdens uro, ble hun oppløst i tårer da hun ga uttrykk for den fred som overveldet henne. Hun følte Den hellige ånd trøste henne og vitne om templets hellighet.

Frelseren er kilden til sann fred. Selv med livets prøvelser vil et rettskaffent liv, på grunn av Frelserens forsoning og hans nåde, bli belønnet med fred i sinnet. I de intime omgivelsene hvor de feiret påske, lovet Frelseren sine apostler at de ville bli velsignet med “talsmannen, Den Hellige Ånd”, og uttalte så disse viktige ord: “Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere.”30 Deretter, like før sin forbønn: “Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.”31

Eliza R. Snow beskrev dette prinsippet vakkert:

Oppløft din røst i pris til Gud,
vis fryd og glede på din vei.
Om trengsler raser, husk hans bud,
hans ord: “Du skal ha fred i meg”.32

Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.

Mostrar referencias

  1.  

    1. To konferanser ble avholdt i Abidjan søndag 10. februar 2013. 9693 var tilstede – 619 av dem var ennå ikke medlem av Kirken. Kirkens totale medlemstall i Elfenbenskysten er ca 19 000.

  2.  

    2. Lære og pakter 115:6.

  3.  

    3. Ordet fred har forskjellige betydninger. I klassisk gresk refererer det til opphør, avbrudd eller fravær av fiendtligheter mellom rivaliserende styrker. På hebraisk har ordet en mer omfattende betydning, og noen ganger er det bare en form for hilsen. Fred er også en “tilstand som bare kommer til mennesket på de vilkår og betingelser som er fastsatt av Gud” (Howard W. Hunter, i Conference Report, okt. 1966, 14–17).

  4.  

    4. Lukas 2:14; uthevelse tilføyd.

  5.  

    5. Se Matteus 2:16; se også Ross Douthat, “The Loss of the Innocents,” New York Times, 16. des. 2012, 12.

  6.  

    6. Matteus 10:16, 22.

  7.  

    7. Matteus 10:34.

  8.  

    8. Se Lære og pakter 84:46.

  9.  

    9. Lære og pakter 1:33.

  10.  

    10. Lære og pakter 1:35.

  11.  

    11. President Woodruff erklærte dette i 1894 og igjen i 1896. Se The Discourses of Wilford Woodruff, red. G. Homer Durham (1946), 251–52; se også Marion G. Romney, i Conference Report, april 1967, 79–82.

  12.  

    12. Se Joseph Fielding Smith, The Predicted Judgments, Brigham Young University Speeches of the Year (21. mars 1967), 5–6. Men, som eldste Neal A. Maxwell uttalte: “Vi kan ha indre fred selv om fred er borttatt fra jorden… og ‘alle ting [er] i opprør’” (“Behold, the Enemy Is Combined,” Ensign, mai 1993, 79).

  13.  

    13. Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph F. Smith (1998), 400.

  14.  

    14. Lære og pakter 59:23.

  15.  

    15. Læresetninger fra Kirkens presidenter – John Taylor (2001), 150.

  16.  

    16. Fra de gamle grekerne til vår egen tid har disse ordene – lykke og tilfredshet – blitt analysert, dissekert og kjempet med, ikke bare når det gjelder deres betydning, men også den veiledning de gir oss. Se David Malouf, The Happy Life: The Search for Contentment in the Modern World (2011). Se også en anmeldelse av Maloufs bok, i R. Jay Magill jr., “How to Live Well,” Wall Street Journal, 26.–27. jan. 2013, C6.

  17.  

    17. Læresetninger fra Kirkens presidenter – Heber J. Grant (2002), 219.

  18.  

    18. “Tre av de fem stavene i Elfenbenskysten er blant topp 25 i Kirken når det gjelder andelen voksne [som sender inn] slektsnavn for tempelordinanser,” og Cocody Elfenbenskysten stav ligger helt på topp (C. Terry Warner og Susan Warner, “Apostle Visits Ivory Coast, Is ‘Impressed with Exceptional Spirit,’” Church News, 3. mars 2013, 4, 14). I kjølvannet av borgerkrigen og med tanke på at nærmeste tempel ligger i Accra i Ghana, 12 timer unna med buss, er dette fantastiske tegn på tro som har gitt fred til enkeltpersoner og familier.

  19.  

    19. Lære og pakter 121:7–8. President Harold B. Lee sa: “Vi må altså bli renset. Vi må bli prøvet for å vise hvilken styrke og kraft som finnes i oss” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Harold B. Lee [2000], 208).

  20.  

    20. 1 Korinterbrev 14:33.

  21.  

    21. I Marion D. Hanks, “A Loving, Communicating God,” Ensign, nov. 1992, 63.

  22.  

    22. Se Jeffrey R. Holland, For Times of Trouble (2012), 79. Eldste Holland forklarer: “Sann fattigdom kan gjøre mer for å ødelegge den menneskelige ånd enn noen annen tilstand med unntak av synden selv.” Rettferdig bruk av penger, derimot, kan fremme fred.

  23.  

    23. “Hvor kan jeg finne fred?” Salmer, nr. 92.

  24.  

    24. Jesaja 9:6.

  25.  

    25. John Greenleaf Whittier sa det enkelt: “Tenk på hvordan du lever. Gjør ikke noe om dagen som vil ta fra deg din fred om natten” (“Conduct [From the Mahabharata],” i The Complete Poetical Works of John Greenleaf Whittier [1802], 484).

  26.  

    26. Mosiah 4:3; uthevelse tilføyd; se også Marion G. Romney, i Conference Report, april 1967, 79–82.

  27.  

    27. Samvittigheten er et moralsk kompass som viser vei til fred. Den aktiveres av minst to kilder: Kristi lys, en strålende fødselsrett fra vår himmelske Fader (se Lære og pakter 88:6–13; 93:2), og Den hellige ånd (se Lære og pakter 39:6).

  28.  

    28. “Det er to former for tilgivelse som kreves for at overtrederen kan få fred – den ene kommer fra de behørige autoriteter i Herrens kirke og den andre fra Herren selv. [Se Mosiah 26:29.]” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Spencer W. Kimball [2006], 43).

  29.  

    29. “Hvor vennlig er vår Gud,” Salmer, nr. 41.

  30.  

    30. Johannes 14:26–27.

  31.  

    31. Johannes 16:33.

  32.  

    32. “Om store trengsler”, Salmer, nr. 156.