Herrens måte

Jeg er en sytti. De sytti er kalt til å være budbringere – til å spre Herrens ord slik vi mottar det fra apostlene og profetene og av Ånden, og å være spesielle vitner om Kristi navn ved å forkynne evangeliet i hele verden, bygge opp Kirken og ordne dens anliggender (se L&p 107:25, 34).

Jeg vokste opp på en gård i nærheten av Burley i Idaho – en ekte “bondegutt fra Idaho”! Som sådan har jeg lært:

1. Å arbeide – hvis man ikke sår, kan man ikke høste.

2. Å arbeide smart – hvis man vanner og gjødsler, høster man mer.

3. Betydningen av rett tid – hvis man ikke sår på rett tid, kan en tidlig frost ødelegge avlingen.

4. Å gjøre det som er nødvendig eller bør gjøres, uavhengig av hva som er morsomt, å foretrekke eller praktisk – man melker kua når hun trenger å bli melket, ikke når man vil.

5. Å si det som det er – med husdyr og maskiner har man ikke tid til å “gå rundt grøten” eller tenke på å være politisk korrekt. (I denne forbindelse, i min tjeneste i Kirken, har jeg ofte spurt: “Vil du at jeg skal snakke direkte eller pakke det inn?” Som regel har de hellige har valgt “direkte”! Jeg skal være direkte i dag.)

6. Til slutt, som bondegutt fra Idaho lærte jeg å holde meg til det grunnleggende.

Ingenting er mer grunnleggende for oss alle, og vår lære, enn sannhetene i første trosartikkel: “Vi tror på Gud den evige Fader og på hans Sønn Jesus Kristus og på Den Hellige Ånd” (1. trosartikkel).

Dessuten er han vår himmelske Fader, som kjenner oss, elsker oss og ønsker at vi skal komme tilbake til ham. Jesus er vår Frelser og Forløser, som gjennom forsoningen gjorde det sikkert at vi vil overvinne døden og leve igjen, og gjorde det mulig for oss å bli opphøyet og få evig liv. Den hellige ånd er vår trøster, åpenbarer og lærer, vårt vitne og vår veileder.

Tenk på det, brødre og søstre – vi er ikke åndelig foreldreløse! Vi er ikke alene.

Hva er fordelene ved å ha foreldre – ved ikke å være foreldreløs? Vi kan lære av dem, dra nytte av deres erfaringer, unngå fallgruvene de advarer oss mot og forstå bedre på grunn av deres perspektiv. Vi trenger ikke å være hjelpeløse, forvirret, bedratt eller mindre effektive. Dette gjelder ikke minst vår himmelske Fader, som har undervist og vist oss ikke bare en måte, men den rette måten.

Faktisk har Gud måten å leve på,¹ vise kjærlighet,² hjelpe,³ be,⁴ snakke,⁵ omgås med andre,⁶ lede,⁷ gifte seg,⁸ oppdra barn,⁹ lære,¹⁰ vite sannheten,¹¹ dele evangeliet med andre,¹² velge med omhu hva vi spiser,¹³ osv.

I tillegg til Skriftene er det noen gode kilder til å finne Herrens måte, Tro mot pakten, Til styrke for ungdom og andre læresetninger av levende apostler og profeter.

1. For eksempel har Herren lært oss i Skriftene:

   “For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.

   For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker” (Jesaja 55:8–9).

2. Et av ondene i disse siste dager er at “hvert menneske går sin egen vei” (L&p 1:16). I Ordspråkene advares vi: “Vær ikke vis i egne øyne” og “stol ikke på din forstand” (se Ordspråkene 3:5–7).

3. Vi har lært at hvis vi gjør ting på Herrens måte, er han bundet til å velsigne oss, og vi har krav på hans løfter. Hvis vi ikke gjør ting på hans måte, har vi intet løfte (se L&p 82:10).

4. Herren sammenlignet sin måte med vår måte i sin opplæring av profeten Samuel, som ble sendt for å finne en ny konge: “Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet” (1 Samuelsbok 16:7).

5. Selv med det alminnelig aksepterte ønske om å hjelpe de fattige og trengende, samtykker Herrens i målet, men advarer: “Men det er nødvendig at det skjer på min måte” (L&p 104:16). Ellers kan vi i vårt arbeid for å hjelpe, faktisk skade dem. Herren har lært oss nødvendigheten av å fremme selvhjulpenhet. Selv om vi er i stand til å hjelpe, skulle vi ikke gi eller tilby det de kan og bør gjøre for seg selv. Overalt hvor det prøves, lærer verden om ondene av almisser. Gud vet virkelig best.

La oss se på noen andre eksempler. Herren har den rette måten å gjøre misjonærarbeid på. Den er systematisert i Skriftene og i Forkynn mitt evangelium, og gjennomføres med Åndens veiledning.

Herren har sin måte, eller den rette måten, å elske på. De som er av verden, sier at det som virkelig teller, er at to mennesker elsker hverandre. Vår Fader i himmelen lærer oss at dette er viktig, men han lærer oss mer: at det finnes en godkjent måte og tid å uttrykke denne kjærligheten på.

Joseph Smith ble undervist om Herrens måte fra sin ungdom av. På spørsmål om hvordan han ledet Kirken, forklarte han at han underviste i riktige prinsipper, og medlemmene styrte seg selv.¹⁴ Brødre og søstre, våre levende apostler og profeter underviser fortsatt i riktige prinsipper. Spørsmålet er: “Bruker vi disse prinsippene til å styre oss selv?”

En ting vi ofte har blitt lært, er å blomstre der vi er plantet. Noen ganger blir vi imidlertid fristet til å flytte til et nytt område, fordi vi tror at våre barn vil ha flere venner der og derfor bedre ungdomsprogrammer.

Brødre og søstre, tror vi virkelig at den avgjørende faktoren for våre barns frelse er nabolaget vi bor i? Apostler og profeter har ofte sagt at det som skjer i hjemmet, er langt viktigere enn hva våre barn møter utenfor. Hvordan vi oppdrar våre barn er viktigere enn hvor vi oppdrar dem.

Selvfølgelig er det andre faktorer involvert i å avgjøre hvor vi skal bo, og heldigvis vil Herren lede oss hvis vi søker hans bekreftelse.

Et annet spørsmål er “Hvor er det behov for oss?” I 16 år var jeg medlem av presidentskapet for Houston Texas nord stav. Mange flyttet til vårt område i løpet av disse årene. Vi fikk ofte telefon fra noen som skulle flytte til området, og spurte hva som var den beste menigheten. Bare én gang på 16 år var det noen som spurte: “Hvilken menighet trenger en god familie? Hvor kan vi hjelpe?”

I Kirkens tidlige tid kunne president Brigham Young og andre kalle medlemmer til å dra til et bestemt sted for å bygge opp Kirken der. Det ironiske er at også nå har vi trofaste medlemmer av Kirken overalt som ville reist hvor som helst profeten ba dem om å reise. Forventer vi virkelig at president Monson enkeltvis skal fortelle mer enn 14 millioner av oss hvor det er behov for vår familie? Herrens måte er at vi lytter til våre lederes undervisning, forstår riktige prinsipper og styrer oss selv.

Med alt som skjer i Kirken i dag, og når Herren fremskynder sitt verk på alle kanter, er det enda mer avgjørende at vi gjør alt vi gjør på hans måte!

Spesielt i arbeidet med å frelse sjeler får vi vite at “ved å gi sin Sønn som gave har Gud beredt en enda bedre vei” (Ether 12:11). Kristi lære “er veien, og det finnes ingen annen vei eller noe annet navn gitt under himmelen ved hvilket mennesket kan bli frelst i Guds rike” (2 Nephi 31:21).

Når vi ser så mange i verden i dag leve i forvirring, eller enda verre, gå inn på forbudte stier og unødig lide konsekvensene av dårlige valg, får det meg til å ønske å utbryte som Alma:

“Om jeg var en engel og kunne få mitt hjertes ønske oppfylt, så jeg kunne gå ut og tale med Guds basun, med en røst som kunne ryste jorden, og rope omvendelse til alle mennesker!

Ja, [jeg ville] forkynne omvendelse og forløsningens plan for enhver sjel, så de skulle omvende seg og komme til vår Gud [og hans veier], så det ikke mer kunne være noen sorg på hele jordens overflate” (Alma 29:1–2).

Igjen vitner jeg om at Herren har måten! Vår himmelske Fader kjenner oss, elsker oss og ønsker å hjelpe. Han vet best hvordan han kan hjelpe. Vi er ikke åndelig foreldreløse!

Vår Frelser Jesus Kristus er “veien og sannheten og livet” (Johannes 14:6; se også Alma 38:9). Hans måte er basert på evig sannhet og fører oss til “fred i denne verden og evig liv i den kommende verden” (L&p 59:23). Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.