Jeremias klagesanger: Vær på vakt mot trelldom

Tidlig i vårt ekteskap bestemte min hustru Mary og jeg oss for at vi i den grad det var mulig, ville velge aktiviteter som vi kunne være sammen om. Vi ønsket også å være forstandige med vårt budsjett. Mary elsker musikk, og var utvilsomt bekymret for at jeg ville overdrive sportsarrangementer, så hun forhandlet seg til at for alle betalte arrangementer skulle det være to musikaler, operaer eller kulturelle aktiviteter for hvert betalte ballspill.

I utgangspunktet var jeg lite begeistret for operakomponenten, men med tiden endret jeg syn. Jeg ble spesielt glad i operaer av Giuseppe Verdi.¹ Denne uken er det 200 år siden han ble født.

I sin ungdom var Verdi fascinert av profeten Jeremia, og i 1842, i en alder av 28, oppnådde han berømmelse med operaen Nabucco, en forkortet italiensk form av navnet Nebukadnesar, kongen av Babylon. Denne operaen inneholder prinsipper hentet fra bøkene Jeremia, Klagesangene og Salmene i Det gamle testamente. Operaen omfatter erobringen av Jerusalem og jødenes fangenskap og trelldom. Salme 137 er inspirasjonen bak Verdis rørende og inspirerende “Kor av hebraiske slaver”. Overskriften til denne salmen i våre skrifter er svært dramatisk: “Da de var i fangenskap, gråt jødene ved Babylons elver – På grunn av sorg, fikk de seg ikke til å synge Sions sanger.”

Jeg har tenkt å gjennomgå mange former for slaveri og undertrykkelse. Jeg vil sammenligne noen omstendigheter i vår tid med omstendighetene på Jeremias tid, før Jerusalems fall. Når jeg nå hever en advarselsrøst, er jeg takknemlig for at de fleste av Kirkens medlemmer unngår den slags oppførsel som var så støtende for Herren på Jeremias tid.

Jeremias profetier og klagesanger er viktige for siste-dagers-hellige. Jeremia og Jerusalem på hans tid danner bakteppet til de innledende kapitlene i Mormons bok. Jeremia levde på samme tid som profeten Lehi.² På dramatisk vis informerte Herren Jeremia om hans forutordinasjon: “Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene.”³

Lehi hadde et annet kall, en annen misjon og et annet oppdrag fra Herren. Han ble ikke kalt i sin ungdom, men i moden alder. I utgangspunktet hevet han advarselens røst, men etter trofast å ha forkynt samme budskap som Jeremia, ble Lehi befalt av Herren å ta sin familie med seg og dra ut i villmarken.⁴ Ved å gjøre det, velsignet Lehi ikke bare sin familie, men også alle mennesker.

I årene før Jerusalems ødeleggelse⁵ er budskapene som Herren ga til Jeremia, uforglemmelige. Han sa:

“Mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke kan hjelpe…

…Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut… sprukne brønner som ikke holder vann.”⁶

Idet han talte om de ulykker som skulle komme over Jerusalems innbyggere, beklaget Herren: “Sommeren er forbi, høsten er til ende, men [de] er ikke frelst.”⁷

Gud ville at menn og kvinner skulle være fri til å velge mellom det gode og det onde. Når onde valg blir det dominerende kjennetegn på en kultur eller nasjon, får det alvorlige konsekvenser både i dette liv og i livet som kommer. Folk kan bli slavebundet eller sette seg i trelldom ikke bare til skadelige og vanedannende stoffer, men også til skadelige, vanedannende filosofier som avleder fra rettskaffen livsførsel.

Å vende seg bort fra å tilbe den sanne og levende Gud og tilbe falske guder som rikdom og berømmelse, og involvere seg i umoralsk og urettferdig oppførsel, fører til trelldom i alle dens snikende former. Disse omfatter åndelig, fysisk og intellektuell trelldom, og bringer noen ganger ødeleggelse. Jeremia og Lehi forkynte også at de som er rettferdige, må hjelpe Herren å etablere hans Kirke og rike, og samle det adspredte Israel.⁸

Disse budskapene har spredt seg og blitt forsterket gjennom århundrene i alle evangelieutdelinger. De står sentralt i gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium i denne siste evangelieutdeling.

Jødenes fangenskap og spredningen av Israels stammer, herunder de ti stammer, er fremtredende læremessige faktorer i evangeliets gjengivelse. De ti tapte stammer utgjorde det nordlige riket Israel som ble ført i fangenskap til Assyria i 721 f.Kr. De dro til landene i nord.⁹ Vår tiende trosartikkel lyder: “Vi tror på Israels innsamling i bokstavelig forstand og på gjenopprettelsen av de ti stammer.”¹⁰ Vi tror også at som ledd i den pakt Herren inngikk med Abraham, ville ikke bare Abrahams slektslinje bli velsignet, men også alle mennesker på jorden. Som eldste Russell M. Nelson har sagt, handler ikke innsamlingen “om et fysisk sted, men om individuell forpliktelse. Folk kan bli ‘bragt til kunnskap om Herren’ [3 Nephi 20:13] uten å forlate sitt hjemland.”¹¹

Vår lære er klar: “Herren adspredte og plaget Israels tolv stammer på grunn av deres urettferdighet og opprør. Men Herren brukte også denne adspredelsen av sitt utvalgte folk blant verdens nasjoner til å velsigne disse nasjonene.”¹²

Vi lærer verdifulle lærdommer av denne tragiske perioden. Vi skulle gjøre alt i vår makt for å unngå synd og opprør som fører til trelldom.¹³ Vi erkjenner også at rettskaffen livsførsel er en forutsetning for å bistå Herren med å samle hans utvalgte, og med Israels innsamling i bokstavelig forstand.

Trelldom, undertrykkelse, avhengighet og slaveri tar mange former. Det kan være bokstavelig fysisk slaveri, men det kan også være tap eller svekkelse av handlefrihet som kan hindre vår fremgang. Jeremia er klar på at urettferdighet og opprør var de viktigste årsakene til Jerusalems ødeleggelse og fangenskap i Babylon.¹⁴

Andre typer trelldom er like ødeleggende for menneskets ånd. Handlefrihet kan misbrukes på mange måter.¹⁵ Jeg vil nevne fire som er spesielt skadelige i dagens kultur.

For det første: Avhengighet som svekker ens handlefrihet, strider mot moralske oppfatninger og ødelegger helsen, fører til trelldom. Virkningen av narkotika og alkohol, umoral, pornografi, gambling, økonomisk undertrykkelse og andre plager, pålegger dem som er i trelldom, og samfunnet, en byrde av et slikt omfang at det er nesten umulig å tallfeste.

For det annet: Noen former for avhengighet eller tilbøyeligheter som i seg selv ikke er onde, kan bruke opp vår dyrebare tildeling av tid, som ellers kunne brukes til å oppnå verdifulle mål. Disse kan omfatte overdreven bruk av sosiale medier, video- og digitale spill, sport, rekreasjon og mye annet.¹⁶

Hvordan vi bevarer tid til familien, er et av de mest betydelige problemer vi står overfor i de fleste kulturer. I en periode da jeg var eneste medlem av Kirken i vårt advokatfirma, forklarte en kvinnelig advokat for meg at hun alltid følte seg som en sjonglør som prøvde å holde tre baller i luften samtidig. Én ball var hennes advokatpraksis, én var hennes ekteskap og én var hennes barn. Hun hadde nesten gitt opp å få tid for seg selv. Hun var alvorlig bekymret fordi én av ballene alltid lå på bakken. Jeg foreslo at vi skulle møtes som gruppe, og drøfte våre prioriteringer. Vi kom frem til at den primære årsaken til at vi jobbet, var å forsørge familien. Vi ble enige om at det å tjene mer penger ikke var på langt nær like viktig som familien, men vi visste også at det å betjene våre kunder etter beste evne var vesentlig. Diskusjonen gikk så over til hva vi gjorde på jobben som ikke var nødvendig, og var uforenelig med å ha tid til familien. Var det press til å bruke tid på arbeidsplassen som ikke var viktig?¹⁷ Vi bestemte oss for at vårt mål skulle være et familievennlig miljø for både kvinner og menn. La oss ligge i forkant når det gjelder å beskytte tid til familien.

For det tredje: Den mest universelle undertrykkelse i vår tid, slik det har vært gjennom alle tider, er ideologi eller politiske oppfatninger som er i strid med Jesu Kristi evangelium. Ved å erstatte evangeliets sannheter med menneskers filosofier, kan vi bli ledet bort fra Frelserens enkle budskap. Da apostelen Paulus besøkte Athen, forsøkte han å undervise om Jesu Kristi oppstandelse. Om denne innsatsen leser vi i Apostlenes gjerninger: “Alle athenerne og de fremmede som oppholdt seg der, gav seg ikke tid til annet enn å fortelle eller høre nytt.”¹⁸ Da folkemengden skjønte hvor enkelt Paulus budskap var, og at det ikke var noe nytt, forkastet de det.

Dette er illustrerende for vår egen tid, hvor evangeliets sannheter ofte blir avvist eller forvrengt for å gjøre dem intellektuelt mer attraktive eller forenelige med dagens kulturelle trender og intellektuelle filosofier. Hvis vi ikke er forsiktige, kan vi bli fanget av disse trendene og sette oss i intellektuell trelldom. Det finnes mange røster som forteller kvinner hvordan de skal leve.¹⁹ Ofte motsier de hverandre. Spesielt bekymringsverdig er filosofier som kritiserer eller reduserer respekten for kvinner som velger å gjøre de nødvendige ofre for å være mødre, lærere, omsorgspersoner eller venner for barn.

For noen måneder siden besøkte våre to yngste barnebarn oss – en hver uke. Jeg var hjemme og åpnet døren. Min hustru Mary var i et annet rom. I begge tilfeller, etter en klem, sa de nesten det samme. De så seg rundt og sa: “Jeg elsker å være i bestemors hus. Hvor er bestemor?” Jeg har ikke sagt det til dem, men jeg tenkte: “Er ikke dette bestefars hus også?” Det gikk imidlertid opp for meg at da jeg var ung gutt, dro familien til bestemors hus. Jeg kom til å tenke på en kjent sang: “Over elven og gjennom skogen til bestemors hus vi går.”

La meg si klart og tydelig at jeg er glad for de muligheter til utdannelse og andre ting som er tilgjengelig for kvinner. Jeg setter pris på den kjensgjerning at det strabasiøse arbeidet og hjemlige slitet som før ble krevd av kvinner, har blitt redusert i store deler av verden på grunn av moderne bekvemmeligheter, og at kvinner gjør storartede bidrag på alle områder. Men hvis vi tillater at vår kultur reduserer det spesielle forholdet som barn har til mødre og bestemødre og andre som gir dem omsorg, vil vi komme til å angre.

For det fjerde: Krefter som krenker dypt rotfestede religiøse prinsipper, kan føre til trelldom. En av de mest uheldige formene er når rettferdige mennesker som føler ansvar overfor Gud for sin oppførsel, blir tvunget inn i aktiviteter som er i strid med deres samvittighet – for eksempel blir helsepersonell tvunget til å velge mellom å bistå med abort mot sin samvittighet, eller å miste jobben.

Kirken er en relativt liten minoritet selv når den står sammen med likesinnede. Det vil bli vanskelig å endre samfunnet, men vi må arbeide for å forbedre den moralske kulturen som omgir oss. Siste-dagers-hellige i alle land skulle være gode borgere, engasjere seg i samfunnsanliggender, søke informasjon om sakene og stemme.

Vårt hovedfokus skulle imidlertid alltid være å gjøre nødvendige ofre for å beskytte vår egen familie og den oppvoksende generasjon.²⁰ De aller fleste av dem er ennå ikke i trelldom til alvorlig avhengighet eller falske ideologier. Vi må bidra til å beskytte dem mot en verden som virker svært lik det Jerusalem som Lehi og Jeremia opplevde. I tillegg må vi forberede dem til å inngå og holde hellige pakter, og til å være de viktigste utsendinger for å hjelpe Herren å etablere sin Kirke og samle det adspredte Israel og Herrens utvalgte overalt.²¹ Det er så vakkert uttrykt i Lære og pakter: “De rettferdige skal samles ut fra alle nasjoner og skal komme til Sion mens de synger evige gledessanger.”²²

Vår utfordring er å unngå trelldom i enhver form, hjelpe Herren å samle sine utvalgte og ofre for den oppvoksende generasjon. Vi må alltid huske at vi ikke frelser oss selv. Vi blir frigjort ved Frelserens kjærlighet, nåde og sonoffer. Da Lehis familie flyktet, ble de ledet av Herrens lys. Hvis vi er trofaste mot hans lys, følger hans bud og stoler på det han har gjort, vil vi unngå åndelig, fysisk og intellektuell trelldom, så vel som sorgen over å vandre i vår egen villmark, for han er mektig til å frelse.

La oss unngå den fortvilelse og sorg som rammer dem som faller i fangenskap og ikke lenger orker å synge Sions sanger. I Jesu Kristi navn. Amen.