Hold stø kurs

11. mars 2011 sto jeg på en perrong på Tokyo Shinagawa togstasjon, på vei for å besøke Japan Kobe misjon. Ca klokken 14.46 ble vi rammet et massivt jordskjelv som målte 9,0 på Richters skala. Jeg kunne ikke stå oppreist på grunn av de intense rystelsene, og jeg holdt meg fast i et trapperekkverk. Lampene i taket begynte å falle i gulvet. Hele Tokyo fikk panikk.

Heldigvis ble jeg ikke skadet, og fire timer senere ble jeg lettet over å høre at hele min familie var i sikkerhet.

På TV var det en strøm av skremmende, sjokkerende opptak. En massiv tsunami flommet inn over Sendai misjons område, og feiet bort alt i sin bane – biler, hus, fabrikker og jorder. Jeg ble lamslått av de tragiske bildene, og jeg gråt. Jeg ba inderlig om at vår himmelske Fader måtte beskytte og hjelpe alle dem som bodde i dette området, som jeg er så glad i.

Senere ble det bekreftet at alle Kirkens misjonærer og medlemmer var i sikkerhet. Men mange medlemmer var berørt. De hadde mistet familiemedlemmer, hjem og eiendeler. Nesten 20 000 mennesker omkom, lokalsamfunn ble ødelagt, og mange ble tvunget til å forlate sitt hjem som følge av en atomulykke.

Katastrofer som denne, herjer i mange deler av verden i dag, og mange mister livet. Vi har blitt varslet om at ulykker, kriger og utallige problemer vil finne sted i verden.

Når prøvelser som disse plutselig rammer oss, kan vi spørre: “Hvorfor skjer disse tingene med meg?” eller “Hvorfor må jeg lide?”

En lang periode etter at jeg omvendte meg til evangeliet, manglet jeg et klart svar på spørsmålet: “Hvorfor får jeg prøvelser?” Jeg forsto den delen av frelsesplanen om at vi vil bli prøvet. Men når det gjaldt dette spørsmålet, hadde jeg egentlig ingen overbevisning som var sterk nok til å gi et tilfredsstillende svar. Det kom imidlertid en tid i mitt liv da jeg også opplevde en stor prøvelse.

Da jeg var 30 år gammel, besøkte jeg Nagoya misjon i forbindelse med mitt arbeid. Etter møtet, var misjonspresidenten så vennlig å be eldstene kjøre meg til flyplassen. Men da vi kom til et kryss nederst i en lang bakke, kom en stor lastebil dundrende bak oss i høy hastighet. Den smalt inn i bilen vår og kastet den mer enn 20 meter fremover. Det skremmende med alt dette var at det ikke var noen sjåfør. Bakenden av bilen vår ble komprimert til halvparten av sin opprinnelige størrelse. Heldigvis overlevde både eldstene og jeg.

Dagen etter begynte jeg imidlertid å kjenne smerte i nakke og skuldre, og utviklet voldsom hodepine. Fra den dagen av fikk jeg ikke sove, og jeg ble tvunget til å leve hver dag med både fysisk og psykisk smerte. Jeg spurte Gud om han ville være så snill å helbrede smerten, men disse symptomene vedvarte i ca 10 år.

I denne perioden begynte også tvilen å komme krypende, og jeg tenkte: “Hvorfor må jeg ha så store smerter?” Selv om jeg ikke mottok den helbredelse jeg søkte, prøvde jeg likevel å være trofast og holde Guds bud. Jeg fortsatte å be om å få svar på spørsmålene jeg hadde om mine prøvelser.

Etter en stund fikk jeg ytterligere personlige problemer å streve med, og jeg ble opprørt fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle takle denne nye prøvelsen. Jeg ba om et svar. Men til å begynne med fikk jeg ikke noe svar. Så jeg gikk og snakket med en betrodd leder i Kirken.

Under samtalen sa han med kjærlighet i stemmen: “Bror Aoyagi, er ikke din hensikt med å være på denne jorden å oppleve denne prøvelsen? Er den ikke å akseptere alle prøvelsene i dette livet for det de er, og så overlate resten til Herren? Tror du ikke at dette problemet vil bli løst etter oppstandelsen?”

Da jeg hørte disse ordene, følte jeg Herrens Ånd svært sterkt. Jeg hadde hørt denne læren utallige ganger, men min forstands øyne hadde aldri blitt åpnet i den grad som de ble på dette tidspunktet. Jeg forsto at dette var svaret jeg hadde søkt fra Herren i mine bønner. Jeg var i stand til å forstå vår himmelske Faders frelsesplan tydelig, og få en ny forståelse av dette viktige prinsippet.

I Abraham erklærte Gud: “Og vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem.”¹

Prinsippet er at den Gud som skapte himmelen og jorden, kjenner denne jordens store plan. Han har herredømme over alle ting i himmelen og på jorden, og for å tilveiebringe frelsesplanen, gir han oss mange forskjellige erfaringer – herunder noen prøvelser – mens vi er på jorden.

Herren sa følgende til Joseph Smith:

“Vit da, min sønn, at alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode…

Derfor, hold stø kurs… for Gud skal være med deg evindelig og alltid.”²

Denne jordens prøvelser – herunder sykdom og død – er en del av frelsesplanen, og er uunngåelige erfaringer. Det er nødvendig for oss å “holde stø kurs” og godta våre prøvelser med tro.

Hensikten med livet er imidlertid ikke bare å utholde prøvelser. Vår himmelske Fader sendte sin elskede Sønn Jesus Kristus som vår Frelser og Forløser, så vi kunne overvinne prøvelsene vi møter på denne jord. Med andre ord lar han det svake bli til styrke for oss.³ Han soner for våre synder og våre ufullkommenheter, og han gjør det mulig for oss å oppnå udødelighet og evig liv.

President Henry B. Eyring sa: “Prøven Gud har gitt oss består ikke i å se om vi kan utholde vanskeligheter. Den består i å se om vi kan takle dem godt. Vi består prøven ved å vise at vi husket ham og budene han ga oss.”⁴

Å holde stø kurs er et viktig valg i tider med prøvelser. Vend deres hjerte til Gud, spesielt når dere står overfor prøvelser. Adlyd ydmykt Guds bud. Vis tro til å forsone deres ønsker med Guds vilje.

La oss nå overveie den påkjørselen i Nagoya. Jeg kunne ha omkommet i den ulykken. Men ved Herrens nåde overlevde jeg på mirakuløst vis. Og jeg vet at min lidelse har bidratt til min lærdom og vekst.⁵ Vår himmelske Fader har lært meg å styre min utålmodighet, å utvikle medfølelse og å trøste dem som lider. Da jeg innså dette, ble mitt hjerte fylt med takknemlighet til min himmelske Fader for denne prøvelsen.

Sett Gud først, uavhengig av hvilke prøvelser dere opplever. Elsk Gud. Ha tro på Kristus, og betro dere til ham i alle ting. Moroni gir følgende løfte til dem som gjør dette: “Hvis dere nekter dere all ugudelighet og elsker Gud av hele deres makt, sinn og styrke, da er hans nåde tilstrekkelig for dere, så dere ved hans nåde kan bli fullkomne i Kristus.”⁶

Jeg vitner oppriktig om at Gud Faderen og hans elskede Sønn Jesus Kristus lever, og at Guds løfter til dem som holder stø kurs og elsker ham, vil bli oppfylt selv midt i prøvelser, i Jesu Kristi hellige navn. Amen.