Guddommelighetens kraft

Bare et par måneder før profeten Joseph Smiths død, møtte han sammen med De tolv apostlene for å snakke om de største behovene Kirken hadde på den svært vanskelige tiden. Han fortalte dem: “Vi trenger templet mer enn noe annet.”¹ I disse utfordrende tider trenger hver av oss og vår familie templet mer enn noe annet.

Ved en tempelinnvielse nylig, var jeg begeistret for hele opplevelsen. Jeg elsket åpent hus, og å møte mange av de besøkende som kom for å se templet, den kulturelle feiringen med ungdommens liv og begeistring, fulgt av de vidunderlige innvielsessesjonene. Ånden var mild. Mange mennesker ble velsignet. Morgenen etter gikk jeg og min hustru ned i dåpsbassenget for å utføre dåp for noen av våre egne forfedre. Da jeg løftet armen for å begynne ordinansen ble jeg nesten overveldet av Åndens kraft. Jeg ble igjen klar over at templets virkelige kraft er i dets ordinanser.

Som Herren har åpenbart, kan fylden av Det melkisedekske prestedømme finnes i templet og dets ordinanser, “for der er det hellige prestedømmets nøkler overdratt så dere kan motta ære og herlighet.”² “Derfor, i dets ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt.”³ Dette løftet er til deg og din familie.

Vårt ansvar er å “godta” alt som vår Fader tilbyr.⁴ “For den som godtar det, skal få i overflod, ja, endog kraft”:⁵ kraft til å motta alt som Han kan og vil gi oss, nå og for evig;⁶ kraft til å bli Guds sønner og døtre;⁷ til å kjenne “himmelens krefter”;⁸ til å tale i Hans navn;⁹ og til å motta “[Hans] Ånds kraft.”¹⁰ Disse krefter blir gjort tilgjengelig for hver av oss personlig gjennom templets ordinanser og pakter.

Nephi så vår tid i sitt storslåtte syn: “Jeg, Nephi, så at Guds Lams kraft falt på de hellige i Lammets kirke og på Herrens pakts folk som var adspredt over hele jordens overflate, og de var væpnet med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet.”¹¹

Jeg hadde nylig privilegiet å være tilstede ved et åpent hus i templet sammen med president Russell M. Nelson og hans familie mens han samlet dem om alteret i beseglingsrommet og forklarte for dem at alt vi gjør i Kirken, hvert møte, hver aktivitet, leksjon, og tjenestegjerning, er for å forberede hver av oss til å komme til templet og knele ved alteret for å motta alle Faderens lovede velsignelser for evigheten.¹²

Når vi føler templets velsignelser i vårt eget liv, vender vårt hjerte seg til vår familie, både levende og døde.

Nylig var jeg vitne til at tre generasjoner av en familie deltok i dåp for sine forfedre. Selv bestemoren deltok, selv om hun var litt engstelig for å dukke under vannet selv. Da hun kom opp fra vannet og klemte sin ektemann hadde hun gledestårer i øynene. Bestefaren og faren døpte deretter hverandre og mange av barnebarna. Hvilken større glede kan en familie oppleve sammen? Hvert tempel har en spesiell familietid i dåpsrommet som du og din familie kan reservere en del av.

Kort tid før sin død, mottok president Joseph F. Smith synet om de dødes forløsning. Han lærte at de som er i åndeverdenen er helt avhengige av de ordinansene som vi mottar på deres vegne. Skriftene forteller oss: “De døde som omvender seg, vil bli forløst ved å adlyde ordinansene i Guds hus.”¹³ Vi mottar ordinansene på deres vegne, men de inngår og blir holdt ansvarlig for hver pakt som er forbundet med hver ordinans. Sannelig er sløret tynt for oss og deler seg fullstendig for dem i templet.

Hva er da vårt personlige ansvar for å være engasjert i dette arbeidet, både som besøkende og arbeidere? Profeten Joseph Smith underviste de hellige i 1840: “betydelige anstrengelser må legges for dagen, og midler vil måtte skaffes til veie – og ettersom arbeidet [med å bygge templet] må påskyndes i rettferdighet, sømmer det seg for de hellige å veie viktigheten av disse tingene i sitt sinn … og deretter ta de skritt som er nødvendig for å komme i sving, ruste seg med mot, beslutte å gjøre alt de kan og vie dette like stor oppmerksomhet som om hele arbeidet var avhengig av dem, og dem alene.”¹⁴

I Johannes åpenbaring leser vi:

“Disse som er kledd i… hvite kjortler – hvem er de og hvor kom de fra?

“… Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.

Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.”¹⁵

Kan du ikke se for deg de som tjener i templet i dag?

Det finnes mer enn 120 000 tempelarbeidere i de 150 templene som nå er i drift verden over. Men det er fortsatt mulighet for enda flere å ha denne fine opplevelsen. Da Gordon B. Hinckley erklærte konseptet om mindre templer rundt om i verden, sa han: “Alle tempelarbeidere ville være lokale medlemmer som ville tjene i andre kall i sine menigheter og staver.”¹⁶ Vanligvis kalles arbeidere til å tjene to til tre år av gangen, med mulighet for forlengelse. Det er ikke meningen at du skal fortsette til du ikke klarer mer etter at du er kalt. Mange arbeidere som har tjent lenge bærer med seg sin kjærlighet for templet etter at de er avløst og lar andre, nye arbeidere yte tjeneste.

For nesten 100 år siden, sa apostelen John A, Widtsoe: “Vi trenger flere arbeidere for å utføre [dette] vidunderlige arbeidet… Vi trenger flere omvendt til tempelarbeid, i alle aldre… Tiden har kommet … i denne nye tempelbevegelse, å få med i aktiv tjeneste hele folket i alle aldre… Tempelarbeid er … til like stor gavn for unge og aktive som det er for de eldre, som har lagt bak seg mange av livets byrder. Den unge mannen trenger sitt sted i templet enda mer enn sin far og sin bestefar, som har blitt stødige av et liv med erfaring, og den unge kvinnen som begynner på livet trenger ånden, påvirkningen og veiledningen som kommer av å delta i templets ordinanser.”¹⁷

I mange templer ønsker nå tempelpresidenter nykalte misjonærer velkommen til å tjene en kort tid som tempelarbeidere før de reiser til misjonæropplæringssenteret. Disse unge menneskene blir ikke bare velsignet ved å tjene, men de “styrker skjønnheten og Ånden for alle som tjener i templet.”¹⁸

Jeg ba et antall unge menn og kvinner som hadde tjent som tempelarbeidere før og etter misjonen sin om å dele hva de følte om det. De brukte uttrykk som dette for å beskrive sin opplevelse i templet:

Når jeg tjener i templet…

• … får jeg “en følelse av å være nærmere min Fader og Frelseren”

• … føler jeg “fullstendig fred og glede”,

• … har jeg en følelse av å “være hjemme”,

• … mottar jeg “hellighet, kraft og styrke”,

• … føler jeg “hvor viktig mine hellige pakter er”,

• … “har templet blitt en del av meg”,

• … “er de som vi yter tjeneste for nærværende under ordinansene”,

• … “gir det meg styrke til å overvinne fristelser” og

• “Templet har forandret mitt liv for alltid.”¹⁹

Å tjene i templet er en rik og mektig opplevelse for folk i alle aldre. Til og med noen nygifte ektepar tjener sammen. President Nelson har lært oss: “Tjeneste i templet … er en betydningsfull opplevelse for en familie.”²⁰ Som tempelarbeidere kan dere, i tillegg til å motta ordinanser for deres forfedre, også forrette ordinanser for dem.

Som president Wilford Woodruff sa:

“Hvilket større kall kan en mann [eller kvinne] ha på denne jordens overflate enn å holde i sine hender makt og myndighet til å gå frem og forrette frelsens ordinanser?…

… Du blir et verktøy i Guds hender til den sjelens frelse. Det er ingenting gitt til menneskenes barn som er dets like.”²¹

Han sier videre:

“Åndens milde hvisken vil bli gitt [deg] og himmelens skatter, samfunn med engler, vil bli gitt deg fra tid til annen.”²²

“Dette er verdt alt som du eller jeg kan ofre [i løpet av] de få årene vi må tilbringe her i kjødet.²³

President Thomas S. Monson minnet oss nylig om at “templets velsignelser er uvurderlige.”²⁴ “Intet offer er for stort.”²⁵

Kom til templet. Kom ofte. Kom sammen med og på vegne av din familie. Kom, og hjelp også andre til å komme.

“Disse som er kledd i … hvite kjortler – hvem er de?” Mine brødre og søster, dere er disse. Dere som har mottatt templets ordinanser, som har holdt deres pakter selv gjennom offer. Dere som hjelper deres familier til å finne tempeltjenestens velsignelser og som har hjulpet andre på veien. Takk for deres tjeneste. Jeg vitner om at hvert tempel er Hans hellige hus og at i det kan hver og en av oss lære og kjenne guddommelighetens kraft. I Jesu Kristi navn. Amen.