Lær av Alma og Amulek

En av de mest uforglemmelige personene i Skriftene er Alma den yngre. Selv om han var sønn av en stor profet, kom han på villspor en stund, og ble en “ugudelig og en avgudsdyrkende mann”. Av grunner vi bare kan gjette oss til, motarbeidet han aktivt sin far og forsøkte å ødelegge Kirken. Og på grunn av sin veltalenhet og overtalelsesevne, hadde han stor fremgang.¹

Men Almas liv forandret seg da en Herrens engel viste seg for ham og talte med tordenrøst. I tre dager og tre netter ble Alma “”sønderrevet i evig pinsel” og “plaget med en fordømt sjels smerter”. Men så ga et vagt minne lys i hans mørke sinn – en evig sannhet som hans far hadde undervist ham – at Jesus Kristus skulle komme “for å sone for verdens synder”. Alma hadde for lengst forkastet den slags tanker, men nå ble hans sinn “grepet av denne tanken”, og han satte ydmykt og oppriktig sin lit til Kristi forsoningskraft.²

Da Alma kom seg etter denne opplevelsen, var han en ny mann. Fra da av, viet han sitt liv til å gjøre godt igjen den skade han hadde forårsaket. Han er et mektig eksempel på omvendelse, tilgivelse og varig trofasthet.

Alma ble til slutt valgt til å etterfølge sin far som leder for Guds kirke.

Enhver borger av nephittenes nasjon må ha kjent til Almas historie. Datidens Twitter, Instagram og Facebook må ha vært fylt med bilder og historier om ham. Han var trolig jevnlig på forsiden av Zarahemla tidende , og var gjenstand for lederartikler og spesialportretter. Kort sagt var han kanskje den største kjendisen på sin tid.

Men da Alma så at hans folk glemte Gud og ble oppblåste i stolthet og stridigheter, (det høres nesten ut som vår tid) valgte han å trekke seg fra offentlige verv og vie seg “helt for det høye prestedømme i Guds hellige orden”³ for å forkynne omvendelse blant nephittene.

I begynnelsen hadde Alma stor fremgang – det vil si, helt til han kom til byen Ammonihah. Innbyggerne i denne byen var fullt klar over at Alma ikke lenger var deres politiske leder, og de hadde lite respekt for hans prestedømsmyndighet. De skjelte ham ut, latterliggjorde ham og kastet ham ut av byen sin.

Sønderknust vendte Alma ryggen til byen Ammonihah.⁴

Men en engel ba ham om å snu.

Bare tenk: Han fikk beskjed om å dra tilbake til dem som hatet ham og var fiendtlig innstilt til Kirken. Det var et farlig og kanskje livstruende oppdrag. Men Alma nølte ikke. Han vendte tilbake “i all hast”.⁵

Alma hadde fastet i mange dager da han kom inn i byen. Der spurte han en vilt fremmed om han ville “gi en ydmyk Guds tjener noe å spise”.⁶

Denne mannen het Amulek.

Amulek var en velstående og velkjent innbygger i Ammonihah. Selv om han kom fra en lang rekke troende, hadde hans egen tro blitt kald. Han bekjente senere: “Jeg ble kalt på mange ganger, og jeg ville ikke høre. Derfor hadde jeg kunnskap om disse ting, men jeg ville ikke [tro]. Jeg fortsatte derfor å sette meg opp mot Gud.”⁷

Men Gud forberedte Amulek, og da Amulek møtte Alma, ønsket han Herrens tjener velkommen til sitt hjem, der Alma bodde i mange dager.⁸ I løpet av denne tiden åpnet Amulek sitt hjerte for Almas budskap, og en fantastisk forandring fant sted i ham. Fra da av ikke bare trodde Amulek, men han ble også en forkjemper for sannheten.

Da Alma gikk ut igjen for å undervise blant Ammonihahs innbyggere, hadde han et annet vitne ved sin side – Amulek, en av deres egne.

Hendelsene som fulgte, utgjør en av de mest bittersøte fortellinger i all hellig skrift. Dere kan lese om den i Alma kapittel 8-16.

I dag vil jeg be dere om å overveie to spørsmål:

For det første: “Hva kan jeg lære av Alma?”

For det annet: “Hvordan ligner jeg på Amulek?”

La meg begynne med å spørre alle tidligere, nåværende eller fremtidige ledere i Jesu Kristi Kirke: “Hva kan du lære av Alma?”

Alma var en usedvanlig begavet og dyktig mann. Det kunne ha vært lett å tenke at han ikke trengte andres hjelp. Men likevel, hva gjorde Alma da han vendte tilbake til Ammonihah?

Alma fant Amulek og ba ham om hjelp.

Og Alma fikk hjelp.

Uansett grunn er vi som ledere noen ganger tilbakeholdne med å finne og spørre våre Amuleker. Kanskje vi tror at vi kan gjøre jobben bedre selv, eller vi er motvillige til å bry andre, eller vi antar at andre ikke ønsker å delta. Altfor ofte nøler vi med å oppfordre andre til å bruke sine gudgitte talenter og engasjere seg i det store arbeidet med å frelse sjeler.

Tenk på Frelseren – begynte han å opprette sin kirke helt alene?

Nei.

Hans budskap var ikke: “Tre til side. Jeg tar meg av dette.” Nei, det var heller: “Kom, følg med meg.”⁹ Han inspirerte, oppfordret, underviste, og deretter stolte han på at hans tilhengere ville gjøre “de ting som dere har sett meg gjøre”.¹⁰ På denne måten bygget ikke Jesus Kristus bare opp sin kirke, men også sine tjenere.

Uansett hvilken stilling dere nå virker i – enten dere er diakonenes quorumspresident, stavspresident eller områdepresident – for å lykkes, må dere finne deres Amuleker.

Det kan være en som er beskjeden eller til og med usynlig i deres forsamlinger. Det kan være en som virker uvillig eller ute av stand til å tjene. Deres Amuleker kan være unge eller gamle, menn eller kvinner, uerfarne, slitne eller ikke aktive i Kirken. Men det som kanskje ikke er tydelig ved første blikk, er at de håper å få høre fra dere ordene “Herren trenger deg! Jeg trenger deg!”

Innerst inne er det mange som ønsker å tjene sin Gud. De ønsker å være et redskap i hans hender. De ønsker å støte frem med sin sigd og arbeide av all makt for å forberede jorden til Frelserens gjenkomst. De ønsker å bygge opp hans kirke. Men de nøler med å begynne. Ofte venter de på å bli spurt.

Jeg oppfordrer dere til å tenke på dem i deres grener og menigheter, i deres misjoner og staver, som trenger å høre en oppfordring til handling. Herren har bearbeidet dem – forberedt dem, bløtgjort deres hjerte. Finn dem ved å se med hjertet.

Strekk dere ut til dem. Undervis dem. Inspirer dem. Spør dem.

Del med dem engelens ord til Amulek – at Herrens velsignelse skal hvile over dem og deres hus.¹¹ Dere vil kunne bli overrasket over å oppdage en tapper Herrens tjener som ellers ville ha forblitt skjult.

Mens noen av oss bør være på jakt etter en Amulek, kan spørsmålet for andre være: “Hvordan ligner jeg på Amulek?”

Kanskje har dere i årenes løp blitt mindre hengivne i deres disippelskap. Kanskje flammen av deres vitnesbyrd har avtatt. Kanskje har dere trukket dere bort fra Kristi legeme. Kanskje har dere blitt desillusjonerte eller sinte. I likhet med noen i oldtidens kirke i Efesus, har dere kanskje forlatt deres “første kjærlighet”¹² – de storslagne, evige sannhetene i Jesu Kristi evangelium.

Kanskje dere, i likhet med Amulek, vet innerst inne at Herren har “kalt på [dere] mange ganger”, men dere “ville ikke høre”.

Ikke desto mindre ser Herren i dere det han så i Amulek – muligheten til å bli en tapper tjener med et viktig arbeid å gjøre og et vitnesbyrd å dele. Det finnes tjeneste som ingen andre kan utføre helt på samme måte. Herren har betrodd dere sitt hellige prestedømme, som gir dere guddommelige muligheter til å velsigne og oppbygge andre. Lytt med hjertet, og følg Åndens tilskyndelser.

Jeg ble rørt av reisen til en bror som spurte seg selv: “Når Herren kaller, vil jeg høre?” Jeg skal kalle denne flotte broren David.

David ble omvendt til Kirken for cirka 30 år siden. Han reiste på misjon, og studerte så jus. Mens han studerte og arbeidet for å forsørge en ung familie, kom han over informasjon om Kirken som forvirret ham. Jo mer han leste av dette negative stoffet, desto mer urolig ble han. Til slutt ba han om å få navnet sitt fjernet fra Kirkens opptegnelser.

I likhet med Alma i hans opprørske tid, brukte David deretter mye tid på å debattere med medlemmer av Kirken, og deltok i samtaler på nettet i den hensikt å utfordre deres tro.

Han var svært dyktig til dette.

Ett av medlemmene han diskuterte med, skal jeg kalle Jacob. Jacob var alltid hyggelig og viste David respekt, men han var også urokkelig i sitt forsvar av Kirken.

I årenes løp utviklet David og Jacob gjensidig respekt og vennskap. Det David ikke visste, var at Jacob ba for David, og gjorde det trofast i over ti år. Han satte til og med sin venns navn på bønnelisten i Herrens templer, og håpet at Davids hjerte ville bli bløtgjort.

Med tiden, langsomt, forandret David seg. Han begynte med glede å huske de åndelige opplevelsene han en gang hadde hatt, og han husket den lykke han hadde følt da han var medlem av Kirken.

I likhet med Alma hadde ikke David helt glemt evangeliets sannheter som han en gang hadde omfavnet. Og i likhet med Amulek, følte David at Herren strakte seg ut til ham. David var nå partner i et advokatfirma – en prestisjefylt jobb. Han hadde utviklet et rykte som kritiker av Kirken, og han var for stolt til å be om å bli gjeninntatt.

Likevel fortsatte han å føle Hyrdens tiltrekning.

Han tok til sitt hjerte skriftstedet “Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.”¹³ Han ba: “Kjære Gud, jeg ønsker å bli en siste-dagers-hellig igjen, men jeg har spørsmål som trenger svar.”

Han begynte å lytte til Åndens hvisken og inspirerte svar fra venner, slik han aldri før hadde gjort. Den ene tvilen etter den andre ble vendt til tro, helt til han endelig skjønte at han igjen kunne føle et vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans gjenopprettede kirke.

På dette tidspunktet visste han at han ville være i stand til å overvinne sin stolthet og gjøre det som skulle til for å bli gjeninntatt i Kirken.

Til slutt gikk David ned i dåpens vann, og begynte så å telle dagene til han kunne få sine velsignelser gjengitt.

Jeg er glad for å kunne melde at nå i sommer fikk David sine velsignelser gjengitt. Han deltar igjen fullt ut i Kirken, og virker som lærer i evangeliets lære i sin menighet. Han benytter enhver anledning til å snakke med andre om sin forvandling, til å gjøre godt igjen skaden han forårsaket, og til å bære vitnesbyrd om evangeliet og Jesu Kristi Kirke.

Mine kjære brødre, mine kjære venner, la oss oppsøke, finne, inspirere og sette vår lit til Amulekene i våre menigheter og staver. Det er mange Amuleker i Kirken i dag.

Kanskje du kjenner en av dem. Kanskje du er en av dem.

Kanskje Herren har hvisket til deg, oppfordret deg til å vende tilbake til din første kjærlighet, bidra med dine talenter, verdig utøve prestedømmet og virke side om side med de andre hellige for å komme nærmere Jesus Kristus og bygge opp Guds rike her på jorden.

Vår kjære Frelser vet hvor du er. Han kjenner ditt hjerte. Han ønsker å redde deg. Han vil strekke seg ut til deg. Bare åpne ditt hjerte for ham. Det er mitt håp at de som har kommet bort fra disippelens vei – om det så bare er noen få grader – vil overveie Guds godhet og nåde, se med hjertet, lære av Alma og Amulek og høre Frelserens livsforvandlende ord: “Kom så og følg meg.”

Jeg oppfordrer dere til å ta imot hans oppfordring, for da vil dere med sikkerhet motta himmelens innhøsting. Herrens velsignelser vil hvile over dere og deres hus.¹⁴

Dette vitner jeg om, og jeg gir dere min velsignelse som en Herrens apostel, i Jesu Kristi navn. Amen.