Reis dere i styrke, søstre i Sion
For å være omvendte paktsholdere, må vi studere evangeliets grunnleggende læresetninger og ha et urokkelig vitnesbyrd om deres sannhet.
For en glede det er å være samlet i dette Konferansesenteret sammen med Kirkens piker, unge kvinner og kvinner. Vi er også høyst oppmerksomme på at det finnes tusenvis av andre grupper av søstre forsamlet over hele verden som ser på disse møtene, og jeg er takknemlig for mulighetene og midlene som lar oss samles i enhet og hensikt denne kvelden.
I oktober 2006, holdt president Gordon B. Hinckley en tale med tittelen “Reis dere, I Guds menn,” etter en salme skrevet i 1911.1 Det var en oppfordring til Kirkens menn om å reise seg og forbedre seg selv. Den talen har lagt meg på sinnet mens jeg har bedt om å få vite hva jeg skulle dele med dere.
Søstre, vi lever i “vanskelige tider.”2 Forholdene i vår tid skulle ikke komme som noen overraskelse på oss. De har vært forutsagt i årtusener som en advarsel og formaning slik at vi kan være forberedt. Kapittel 8 i Mormon gir en urovekkende nøyaktig beskrivelse av forholdene i vår tid. I dette kapitlet, forteller Moroni at han har sett vår tid, og den innbefatter kriger og rykter om krig, stor forurensning, mord, ran, mennesker som forteller oss at det ikke finnes noe som er rett eller galt i Guds øyne. Han beskriver mennesker som er fylt med stolthet, opptatt av å bære kostbare klær, og som gjør narr av religion. Han blir vist mennesker som er så besatt av verdslige ting at de lar “de sultne og de trengende, de nakne og syke og de som lider gå [dem] forbi”3 uten å ense dem.
Moroni stiller oss et selvransakende spørsmål – vi som lever i denne tiden. Han sier, “Hvorfor er dere skamfulle for å påta dere Kristi navn?”4 Denne anklagen beskriver nøyaktig den stadig mer verdslige tilstanden i vår verden.
Joseph Smith – Matteus indikerer at i de siste dager vil selv de “utvalgte ifølge pakten”5 bli ført vill. De som er i pakten omfatter pikene, de unge kvinnene, og søstrene i Kirken som har blitt døpt og har inngått pakter med sin himmelske Fader. Selv vi står i fare for å bli bedratt av falske læresetninger.
Søstre, jeg tror ikke at forholdene komme til å bli bedre. Hvis nåværende trender er en indikasjon, må vi forberede oss på de stormene som ligger foran oss. Det ville være lett å la seg overvelde av fortvilelse, men som paktens folk, trenger vi aldri å fortvile. Som eldste Gary E. Stevenson har sagt, “Vår himmelske Faders generøse kompensasjon for at vi må leve i vanskelige tider, er at vi også lever i tidenes fylde.”6 Jeg er glad for den trygghet dette utsagnet gir.
President Russell M. Nelson fortalte oss for ett år siden: “Angrepene mot Kirken, dens lære og vår levemåte vil øke. På grunn av dette trenger vi kvinner som har en klippefast forståelse av Kristi lære, og som vil bruke denne forståelsen til å undervise og oppdra en generasjon som motstår synd. Vi trenger kvinner som kan oppdage bedrag i alle former. Vi trenger kvinner som kan få tilgang til den kraft Gud gjør tilgjengelig for dem som holder pakter, og som uttrykker sin tro med frimodighet og kjærlighet. Vi trenger kvinner som har vår mor Evas mot og perspektiv.”7
Dette budskapet gir meg en forsikring om at til tross for forholdene i vår tid, har vi mange grunner til å glede oss og være optimistiske. Jeg tror av hele mitt hjerte at vi søstre har den indre styrke og tro som vil gjøre oss i stand til å møte utfordringene som følger med å leve i de siste dager. Søster Sheri Dew har skrevet, “Jeg tror at i det øyeblikk vi lærer å frigjøre omvendte, paktsoverholdende kvinners maksimale innflytelse, vil Guds rike endres over natten.”8
Det vil kreve en samordnet innsats for å bli omvendt og holde våre pakter. For å gjøre dette, må vi være piker og kvinner som studerer evangeliets grunnleggende læresetninger og har et urokkelig vitnesbyrd om deres sannhet. Det er tre områder jeg tror er grunnleggende for å få sterke vitnesbyrd og som jeg betrakter som sentral for vår forståelse.
For det første må vi anerkjenne at Gud vår evige Fader og hans Sønn Jesus Kristus, er sentral for vår tro og frelse. Jesus Kristus er vår Frelser og Forløser. Vi må studere og forstå hans forsoning og hvordan vi skal anvende den daglig, omvendelse er en av de store velsignelsene hver og en av oss har for å holde oss på riktig kurs. Vi må betrakte Jesus Kristus som vårt fremste forbilde og eksempel på hvem vi trenger å bli. Vi må fortsette å undervise vår familie og klasser om vår Faders store frelsesplan, som innbefatter Kristi lære.
For det annet må vi forstå behovet for gjengivelsen av læren, organisasjonen, og myndighetsnøklene i disse siste dager. Vi må ha et vitnesbyrd om at profeten Joseph Smith var guddommelig utvalgt og utpekt av Herren for å tilveiebringe denne gjenopprettelsen, og forstå at han organiserte Kirkens kvinner etter mønster av den organisasjon som fantes i Kristi Kirke i fordums tid.9
For det tredje må vi studere og forstå templets ordinanser og pakter. I templet finner vi det sentrale i vår hellige tro, og Herren ber oss om å komme dit, grunne, studere, og finne templets betydning og anvendelse for den enkelte. Vi vil komme til å forstå at gjennom templets ordinanser, vil guddommelighetens kraft bli tilkjennegitt i vårt liv10 og at på grunn av templets ordinanser, kan vi bli væpnet med Guds kraft og hans navn vil være hos oss, hans herlighet være rundt om oss, og hans engler våke over oss.11 Jeg lurer på om vi fullt ut drar nytte av kraften i disse løftene.
Søstre, selv den yngste i denne forsamlingen kan reise seg i tro og spille en betydelig rolle i oppbyggingen av Guds rike. Barn begynner å få sitt eget vitnesbyrd ved å lese eller lytte til Skriftene, daglig bønn, og meningsfylt deltagelse i nadverden. Alle barn og unge kvinner kan oppfordre til familiens hjemmeaftener og være fullverdige deltagere. Du kan være den første til å knele når familien samles til familiebønn. Selv om deres hjem er enkelt, kan deres personlige eksempel på etterlevelse av evangeliet ha innflytelse på livet til familie og venner.
Unge kvinner i Kirken må se seg selv som vesentlige deltagerne i frelsesarbeidet som ledes av prestedømmet, og ikke bare som tilskuere og tilhengere. Dere har kall og blir beskikket av dem som holder prestedømmets nøkler, for å fungere som ledere med kraft og myndighet i dette arbeidet. Når dere foredler deres kall i klassepresidentskaper og forbereder dere åndelig, rådfører dere med hverandre, strekker dere ut for å hjelpe klassens medlemmer, og underviser hverandre i evangeliet, inntar dere deres plass i dette arbeidet og både dere og deres klassemedlemmer vil bli velsignet.
Alle kvinner må se seg selv som vesentlige deltagere i prestedømmets arbeid. Kvinner i denne Kirken er presidenter, rådgivere, lærere, rådsmedlemmer, søstre, og mødre, og Guds rike kan ikke fungere med mindre vi reiser oss opp og utfører våre plikter med tro. Noen ganger trenger vi bare ha større perspektiv på hva som er mulig.
Jeg møtte nylig en søster i Mexico som forstår hva det betyr å foredle sitt kall i tro. Marffissa Maldonado ble kalt til å undervise en Søndagsskole-klasse for ungdom for tre år siden. Da hun ble kalt kom det 7 elever, men nå kommer det 20. Jeg spurte henne, med beundring, hva hun hadde gjort for å oppnå denne økning i antall. Beskjedent svarte hun, “Å, det var ikke bare meg. Alle klassens medlemmer hjalp til.” Sammen hadde de funnet navnene til mindre aktive på medlemslisten og begynt å gå ut sammen for å invitere dem tilbake til kirken. De hadde også hatt en dåp på grunn av sin innsats.
Søster Maldonado opprettet en side på sosiale medier bare for klassens medlemmer som hun kalte “Jeg er Guds kjære barn,” og poster åndelige tanker og skriftsteder flere ganger i uken. Hun sender regelmessig tekstmeldinger til elevene med oppgaver og oppmuntring. Hun føler at det er viktig å kommunisere på de måtene de kjenner best til, og det fungerer. Hun fortalte meg ganske enkelt, “Jeg er glad i elevene mine.” Jeg kunne føle denne kjærligheten da hun fortalte meg om sin innsats, og hennes eksempel minnet meg om hva en person med tro og gjerninger kan oppnå i dette verk med Herrens hjelp.
Våre ungdommer blir daglig utsatt for vanskelige spørsmål, og mange av oss har kjære som har vanskeligheter med å finne svar. Den gode nyheten er at det finnes svar på de spørsmål som stilles. Lytt til nyere budskap fra våre ledere. Vi blir bedt om å studere og forstå vår himmelske Faders plan for lykke. Vi har blitt minnet om prinsippene i familieerklæringen.12 Vi blir oppfordret til å undervise og bruke disse ressursene som måleinstrumenter for å holde oss på den rette og smale sti.
For omtrent et år siden, besøkte jeg en småbarnsmor som bestemte seg for å innta en proaktiv holdning for å beskytte sine barn mot alle de negative innflytelsene de ble utsatt for på Internett og på skolen. Hun velger et emne for hver uke, ofte et som har frembragt stor diskusjon på Internett, og tar initiativ til meningsfylte diskusjoner gjennom uken der barna kan stille spørsmål og hun kan forsikre seg om at de får et balansert og rettferdig perspektiv på emner som ofte er vanskelige. Hun gjør hjemmet til et trygt sted å stille spørsmål og ha en meningsfylt opplæring i evangeliet.
Jeg er bekymret for at vi lever i omgivelser der vi må unngå å støte noen, og at vi dermed noen ganger unngår å undervise riktige prinsipper. Vi unnlater å undervise våre unge kvinner om at å forberede seg på morsrollen er av største betydning fordi vi ikke vil støte dem som ikke er gift, dem som ikke kan få barn, eller at vi blir sett på som en som kveler fremtidens valgmuligheter. På den annen side kan vi også unnlate å understreke betydningen av utdannelse, fordi vi ikke vil gi inntrykk av at det er viktigere enn ekteskap. Vi unngår å stadfeste at vår himmelske Fader definerer at et ekteskap skal være mellom en mann og en kvinne, fordi vi ikke vil fornærme dem som opplever tiltrekning til samme kjønn. Og vi kan synes det er ukomfortabelt å diskutere saker som omhandler kjønn eller sunn seksualitet.
Selvfølgelig, søstre, må vi vise følsomhet, men la oss også bruke vår sunne fornuft og vår forståelse av frelsesplanen til å være modige og snakke rett ut når det gjelder å lære våre barn og ungdommer evangeliets grunnleggende prinsipper, som de må forstå for å kunne navigere i den verden de lever i. Hvis ikke vi underviser våre barn og ungdommer sann lære – og underviser den tydelig – vil verden undervise dem Satans løgner.
Jeg elsker Jesu Kristi evangelium, og jeg er evig takknemlig for ledelsen, kraften, og den daglige hjelp jeg får som en paktens datter av Gud. Jeg vitner om at Herren har velsignet oss, som kvinner som lever i disse vanskelige tider, med all kraft, gaver, og styrke som trengs for å forberede verden til Jesu Kristi annet komme. Jeg ber om at vi må se vårt sanne potensiale og reise oss og bli de kvinner med tro og mot, som vår Fader i himmelen trenger at vi er. I Jesu Kristi navn. Amen.