Utføre tjeneste

Muligheten til å tjene er en av de største velsignelsene ved medlemskap i Kirken.² Herren ar sagt, “Dersom du elsker meg, skal du tjene meg,”³ og vi tjener Ham ved å tjene andre.⁴

Når vi tjener, kommer vi nærmere Gud.⁵ Vi lærer da å kjenne Ham på måter vi ellers ikke ville ha gjort. Vår tro på Ham øker. Våre problemer settes i perspektiv. Livet blir mer gledelig. Vår kjærlighet til andre øker, i tillegg til vårt ønske om å tjene. Gjennom denne velsignede prosessen blir vi mer lik Gud og vi blir bedre forberedt for å vende tilbake til Ham.⁶

Som president Marion G. Romney lærte oss: “Tjenestegjerning er ikke noe vi utholder her på jorden slik at vi kan fortjene retten til å bo i Det celestiale rike. Tjeneste er selve hovedingrediensen som et opphøyet liv i Det celestiale rike er laget av.”⁷

Men å tjene i Kirken kan bli utfordrende hvis vi blir bedt om å gjøre noe som skremmer oss, eller vi blir trette av å tjene, eller vi blir kalt til å gjøre noe som vi i utgangspunktet ikke liker noe særlig.

Nylig fikk jeg et nytt oppdrag. Jeg hadde tjenestegjort i området Afrika sydøst. Det frydet meg å tjenestegjøre et sted hvor Kirken er ny og i en etableringsfase, og vi elsket å være hos de hellige der. Så ble jeg kalt til å vende tilbake til Kirkens hovedkvarter, og for å si det som det er, var min entusiasme ikke særlig stor. En forandring i ens oppdrag innebar ting som var ukjent.

En kveld etter å ha fundert over min kommende oppgave, drømte jeg om min tippoldefar Joseph Skeen. Jeg visste fra hans dagbok at da han og hans hustru Maria flyttet til Nauvoo, ønsket han å stå til tjeneste, så han oppsøkte profeten Joseph Smith og spurte hvordan han kunne være til hjelp. Profeten sendte ham for å arbeide på prærien og ba ham gjøre så godt han kunne, så det gjorde han. Han jobbet på gården til familien Smith.⁸

Jeg grunnet over privilegiet Joseph Skeen hadde ved å motta sitt oppdrag på denne måten. Med ett innså jeg at jeg hadde det samme privilegiet, som vi alle har. Alle kall i Kirken kommer fra Gud – gjennom Hans utvalgte tjenere.⁹

Jeg følte en tydelig åndelig bekreftelse på at mitt nye oppdrag var inspirert. Det er viktig at vi innser denne sammenhengen – at våre kall bokstavelig talt kommer til oss fra Gud, gjennom våre prestedømsledere. Etter denne erfaringen endret min holdning seg, og jeg ble fylt av et sterkt ønske om å tjene. Jeg er takknemlig for omvendelsens velsignelse, og for mitt hjertes forandring. Jeg elsker mitt nye oppdrag.

Selv om vi tror at vårt kall i Kirken ganske enkelt bare var vår prestedømsleders idé, eller at det kom til oss bare fordi ingen andre ville si ja til det, vil vi bli velsignet når vi tjener. Men når vi anerkjenner Guds hånd i vårt kall og tjener av hele vårt hjerte, vil ytterligere kraft bli tildelt oss, og vi blir Jesus Kristi sanne tjenere.

Å utføre vårt kall krever tro. Kort tid etter at Joseph begynte å arbeide på gården, ble han og Maria alvorlig syke. De hadde ingen penger, og var blant fremmede. Det var en vanskelig tid for dem. I sin dagbok skrev Joseph: “Vi arbeidet det vi kunne, og holdt fast ved Kirken med alt vi hadde av tro, selv om djevelen prøvde å ødelegge oss og få oss til å snu.”¹⁰

Sammen med hundrevis av andre etterkommere vil jeg være evig takknemlig for at Joseph og Maria ikke snudde og vendte hjem. Velsignelser kommer når vi holder ut i våre kall og ansvarsoppgaver, og henger fast med all den tro vi har.

Jeg kjenner en strålende lærerinne i klassen for Evangeliets lære, som løfter klassens medlemmer når hun underviser, men det var ikke alltid slik. Etter at hun sluttet seg til Kirken ble hun kalt til å undervise i Primær. Hun følte at hun ikke hadde noen undervisningsferdigheter, men siden hun visste hvor viktig det var å yte tjeneste, aksepterte hun kallet. Snart ble hun rammet av frykt, og lot være å møte opp slik at hun slapp å undervise. Heldigvis la hennes hjemmelærer merke til at hun uteble, besøkte henne, og inviterte henne tilbake. Biskopen og menighetens medlemmer hjalp henne. Etter en stund, med styrket tro, begynte hun å undervise barn. Når hun benyttet prinsipper nå undervist i Undervisning på Frelserens måte, velsignet Herren hennes anstrengelser og hun ble en begavet lærer.¹¹

Det naturlige menneske, mann eller kvinne, i oss alle, er tilbøyelig til å unnskylde oss selv fra å yte tjeneste av grunner som “Jeg er ikke klar til å tjene; jeg har mer å lære,” “Jeg er sliten og trenger en pause,” “Jeg er for gammel – nå er det en annens tur,” eller “jeg er bare altfor opptatt.”

Brødre og søstre, det å motta og utføre et kall, er en handling i tro. Vi kan sette vår lit til hva vår profet, president Thomas S. Monson gjentatte ganger underviser oss: “Den som Herren kaller, ham gjør Herren kvalifisert,” og “Når vi er i Herrens tjeneste, er vi berettiget til å motta Herrens hjelp.”¹² Enten vi er overveldet eller underveldet, enten vi er livredde eller har det dødskjedelig, vil Herren at vi skal gire ned, generere full kraft, og tjene.

Jeg ser ingen tegn på at president Monson og hans medarbeidere i Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum er for opptatte eller for trette. På en inspirert måte står de som eksempler på hvilken kraft som kommer inn i vårt liv når vi utøver tro, tar imot oppdrag og utfører dem med forpliktelse og hengivenhet. De begynte med “ta et tak og frem vi går!”¹³ for mange år siden, og de fortsetter å ta et tak videre, opp og frem.

Ja, de tjener i viktige kall, men hvert kall eller oppgave er betydningsfull. President Gordon B. Hinckley, en tidligere profet og president i Kirken sa: “Vi er alle sammen om dette arbeidet … Deres forpliktelse er like alvorlig i deres ansvarsområde som min i mitt område. Intet kall i denne kirken er lite eller av mindre betydning.”¹⁴ Ethvert kall er viktig.¹⁵

La oss reise oss i tro, “ta et tak og frem vi går!” og gjøre “hver en gjerning god.”¹⁶ La oss generere maksimal kraft, i likhet med trofaste tante Dorothy. Som brødre og søstre, la oss tjene.

Hvis du vil gjøre din biskop eller grenspresident glad, still ham disse spørsmålene: Hvordan kan jeg hjelpe?” “Hvor vil Herren at jeg skal tjene?” Når han ber og overveier din personlige og din families arbeidssituasjon, vil han bli inspirert til å gi deg et passende kall. Når du blir beskikket, vil du motta en prestedømsvelsignelse som vil være til hjelp for deg så du vil lykkes. Du vil bli velsignet! Hvert medlem trengs, og hvert medlem trenger en anledning til å tjene.¹⁷

Jesus Kristus, vårt store forbilde, ga sitt liv for å fremme Faderens verk. I Det store råd før denne verden ble organisert, ble Jesus utvalgt og salvet fra begynnelsen, og meldte seg frivillig: “Her er jeg, send meg.”¹⁸ Ved å gjøre dette ble han bokstavelig talt vår alles tjener. Gjennom Jesus Kristus og den kraft vi mottar gjennom hans forsoning, kan vi også tjene. Han vil hjelpe oss.¹⁹

Jeg uttrykker min inderligste kjærlighet til de av dere som for tiden ikke har anledning til å tjene i Kirken på tradisjonelle måter på grunn av personlige omstendigheter, men som lever et liv med en tjenestegivende ånd. Jeg ber om at dere vil bli velsignet i deres innsats. Jeg uttrykker også min kjærlighet til dem som foredler sine kall uke etter uke, i tillegg til dem som snart vil akseptere kall til å tjene. Alle bidrag og alle ofre verdsettes, og spesielt av Ham som vi tjener. Alle som tjener vil motta Guds nåde.²⁰

Uansett hva vår alder eller omstendigheter er, la tjeneste være vårt “adelsmerke.”²¹ Tjen trofast i ditt kall. Reis på misjon. Tjen din mor. Tjen en fremmed. Tjen din nabo. Bare yt tjeneste.

Må Herren velsigne hver og en av oss i våre anstrengelser for å yte tjeneste og bli sanne etterfølgere av Jesus Kristus.²² Jeg vitner om at Han lever, og leder dette arbeidet. I Jesu Kristi navn, amen.