Sjelens dype trang

I jordelivets vanskeligheter er vi aldri overlatt til oss selv for å utføre vårt arbeid, kjempe våre kamper eller møte motgang eller ubesvarte spørsmål. Jesus Kristus underviste med en lignelse at “menneskene burde alltid be og ikke bli trette”. Han fortalte om en dommer som ikke gjorde ære på Gud og ikke tok noe hensyn til mennesker. Gjentatte ganger kom det en enke og ba ham om å ta hevn over hennes motstander. En stund ville ikke dommeren gi henne noen lindring. Men som følge av hennes trofaste og inntrengende bønner, tenkte dommeren til slutt: “[Jeg vil] hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun er meg til besvær, og for at hun ikke stadig skal komme og plage meg.”

Så forklarte Jesus:

“Skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til sin rett, de som roper til ham dag og natt? … ?

Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem.”

Og så stiller Herren dette spørsmålet: “Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?”¹

Bønn er avgjørende for å utvikle tro. Når Herren kommer igjen, vil han finne et folk som vet hvordan de skal be i tro, og som er forberedt til å motta frelse? “For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.”² Vi er barn av en kjærlig himmelsk Fader, og vi kan nyte personlig samfunn med ham når vi ber “av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus”,³ og deretter handler i samsvar med svarene vi får ved tilskyndelser fra Den hellige ånd. Vi ber i tro, lytter og adlyder så vi kan lære å bli ett med Faderen og Sønnen.⁴

En bønn i tro åpner veien for å motta strålende himmelsendte velsignelser. Frelseren sa:

“Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.

For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.”⁵

Hvis vi skal kunne forvente å motta, må vi be, lete og banke på. I sin søken etter sannhet leste Joseph Smith fra Skriftene: “Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.”⁶ Som svar på hans bønn i tro ble himmelen åpnet. Gud Faderen og Hans Sønn Jesus Kristus steg ned i herlighet og talte til Joseph Smith, og innledet derved evangelieutdelingen i tidenes fylde. For oss er mirakuløs helbredelse, mektig beskyttelse, guddommelig kunnskap, frigjørende tilgivelse og dyrebar fred blant svarene som kommer til oss når vi utøser “sjelens dype trang”⁷ i tro.

Vi ber til vår Fader i Jesu Kristi navn, ved Den hellige ånds kraft, og dermed engasjerer vi alle tre medlemmene av Guddommen i våre ytringer.

Vi ber til vår himmelske Fader og bare til ham, fordi han er “Gud i himmelen som er uendelig og evig, fra evighet til evighet … [den] Gud som dannet himmelen og jorden og alle ting som er i dem.” Som vår Skaper befalte han oss at vi “skulle elske ham og tjene ham, den eneste levende og sanne Gud, og at han skulle være den eneste skapning [vi] skulle tilbe”.⁸

Når dere ber til vår himmelske Fader i tro, vil han “trøste dere i deres plager … [og dere kan nyte] av hans kjærlighet”.⁹ President Henry B. Eyring fortalte at farens bønner mens han var i ferd med å tape kampen mot kreft, lærte ham om det dypt personlige forholdet mellom Gud og sine barn:

“Når smerten ble intens, fant vi ham om morgenen på kne ved sengen. Han hadde vært for svak til å komme seg opp i sengen igjen. Han fortalte oss at han hadde spurt sin himmelske Fader hvorfor han måtte lide så mye når han alltid hadde prøvd å være god. Han sa at et vennlig svar kom: ‘Gud trenger tapre sønner.’

Og slik kjempet han videre til enden, idet han stolte på at Gud elsket ham, lyttet til ham og ville løfte ham. Han ble tidlig velsignet med vissheten om, og han glemte aldri, at en kjærlig Gud ikke er lenger unna enn en bønn.”¹⁰

Vi ber i Jesu Kristi navn fordi vår frelse er i Kristus, og “det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved”.¹¹ Vi kommer til Faderen i Jesu Kristi hellige navn¹² fordi han er vår talsmann hos Faderen og taler vår sak.¹³ Han led, blødde og døde for å forherlige sin Fader, og hans barmhjertige bønn på våre vegne åpner veien for hver av oss til å oppnå fred i dette liv og evig liv i den kommende verden. Han vil ikke at vi skal lide lenger eller utholde flere prøvelser enn det som er nødvendig. Han vil at vi skal vende oss til ham og la ham lette våre byrder, helbrede vårt hjerte og rense vår sjel ved sin rengjørende kraft. Vi vil aldri misbruke hans navn med oppramsing og repetisjoner. Oppriktige bønner som uttales i Jesu Kristi hellige navn, er et uttrykk for vår hengivne kjærlighet, vår evige takknemlighet og vårt standhaftige ønske om å be slik han ba, gjøre det han gjorde og bli slik han er.

Vi ber ved Den hellige ånds kraft fordi “den som ber i Ånden, ber i overensstemmelse med Guds vilje”.¹⁴ Når vi ber i tro, kan Den hellige ånd veilede våre tanker, slik at våre ord harmonerer med Guds vilje. “Be ikke om noe for å kunne fortære det i deres vellyst, men be med urokkelig fasthet om at dere ikke vil gi etter for noen fristelse, men at dere vil tjene den sanne og levende Gud.”¹⁵

“Det er ikke bare viktig at vi vet hvordan vi skal be, men det er like viktig at vi vet hvordan vi får svar på vår bønn, at vi kan skjelne, at vi er årvåkne, at vi er i stand til å se klart og tydelig forstå Guds vilje for og hensikt med oss.“¹⁶

President Eyring fortalte: “Jeg har fått bønner besvart. Disse svarene har vært klarest når det jeg ønsket ble bragt til taushet av en overveldende trang til å vite hva Gud ønsket. Det er da svaret fra en kjærlig himmelsk Fader kan tales til sinnet ved den stille hvisken og kan skrives på hjertet.”¹⁷

Da Frelseren kom til Getsemane, var hans sjel bedrøvet inntil døden. I sin smerte var Faderen den eneste han kunne vende seg til. Han ba: “Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi!” Men han tilføyde: “Men ikke som jeg vil, bare som du vil.”¹⁸ Selv han var syndfri, måtte Frelseren “[tåle] smerter og lidelser og fristelser av alle slag”, herunder sitt folks sykdommer og skrøpeligheter. “[Han] lider i kjødet så han kan påta seg sitt folks synder og kan slette ut deres overtredelser ved sin befrielses kraft.”¹⁹ Tre ganger ba han: “Fader, din vilje skje.”²⁰ Kalken ble ikke fjernet. I ydmyk, trofast bønn ble han styrket til å kunne gjennomføre sin guddommelige oppgave for å forberede vår frelse, så vi kan omvende oss, tro, adlyde og oppnå evighetens velsignelser.

Svarene vi mottar i bønn, er kanskje ikke de vi ønsker. Men i vanskelige stunder blir våre bønner en livline av kjærlighet og mild barmhjertighet. Når vi ber, kan vi bli styrket til å gå videre og gjennomføre alt vi har blitt ordinert til å gjøre. Til sine hellige som lever i vanskelige tider, sier Herren: “La deres hjerter trøstes …  Alt kjød er i mine hender. Vær rolige og kjenn at jeg er Gud.”²¹

Enten vi ber alene, sammen med familien, i kirken, i templet, eller hvor vi enn er, enten vi ber med et sønderknust hjerte og en angrende ånd for å søke tilgivelse, himmelsk visdom eller bare styrke til å holde ut, ber vi alltid med et hjerte som er fylt og stadig oppløftet til Gud for vår velferd og deres velferd som er rundt oss. Oppriktige ønsker som uttrykkes i en ånd av takknemlighet for velsignelser i rikelig mål og takknemlighet for livets lærdommer, innpoder i vårt hjerte en urokkelig tro på Kristus, et “klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker”.²²

Bønn er en gave fra Gud. Vi trenger aldri å føle oss hjelpeløse eller alene. Jeg vitner om at hvert øyeblikk av dyrebar bønn kan være en hellig stund sammen med Faderen, i Sønnens navn, ved Den hellige ånds kraft. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.