Tapre i vitnesbyrdet om Jesus

Vi søker kunnskap av alle slag og tror at “Guds herlighet er intelligens”.⁶ Men vi vet også at djevelens foretrukne metode er å lede folk bort fra Gud og få dem til å snuble ved å vektlegge menneskers filosofier fremfor Frelseren og hans læresetninger.

Apostelen Paulus var et sikkert vitne om Jesus Kristus på grunn av en mirakuløs og livsendrende opplevelse med Frelseren.⁷ Paulus’ unike bakgrunn forberedte ham til å forholde seg til mennesker fra mange kulturer. Han elsket tessalonikernes “åpenhjertige enkelhet” og filippernes “kjærlige omtanke”.⁸ I begynnelsen fant han det vanskeligere å forholde seg til de intellektuelle og sofistikerte grekerne. På Marshøyden i Aten forsøkte han en filosofisk tilnærming og ble avvist. Til korinterne bestemte han seg for ganske enkelt å undervise “læren om Kristus korsfestet”.⁹ For å bruke apostelen Paulus’ egne ord:

“Og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis,

for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft.”¹⁰

Noen av de mest praktfulle beretningene i Skriftene om Frelseren og hans misjon finnes i 1 Korinterbrev. Ett kapittel – 15 – har fått oppmerksomhet over hele verden på grunn av George Friderich Händels Messias.¹¹ Det inneholder dyptpløyende læresetninger om Frelseren. I den tredje delen av Messias, umiddelbart etter “Halleluja-refrenget”, er de fleste av skriftstedene som er brukt, fra 1 Korinterbrev 15. I noen av disse versene beskriver Paulus vakkert noe av det Frelseren har utrettet:

“[For] nå er Kristus oppstått fra de døde … førstegrøden av dem som er sovnet inn

… Ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.

For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus …

Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? …

Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!”¹²

Vi vet at frafallet blant annet fant sted fordi menneskers filosofier ble satt høyere enn Kristi grunnleggende og viktige lære. Istedenfor at Frelserens enkle budskap ble undervist, ble mange klare og verdifulle sannheter forandret eller gikk tapt. Kristendommen tok faktisk til seg noen greske filosofiske tradisjoner for å forene folks tro med deres eksisterende kultur. Historikeren Will Durant skrev: “Kristendommen tilintetgjorde ikke hedenskapen, de adopterte den. Den greske kulturen, som var døende, fikk et nytt liv.”¹³ Historisk sett, og i vår egen tid, forkaster noen Jesu Kristi evangelium fordi det ikke er intellektuelt eller sofistikert nok etter deres mening.

I begynnelsen av gjenopprettelsen var det i det minste mange som hevdet å følge Frelserens læresetninger. Mange land betraktet seg som kristne nasjoner. Men selv da ble det profetert om en vanskeligere tid i våre dager.

Heber C. Kimball var en av de opprinnelige tolv apostler i denne evangelieutdeling og president Brigham Youngs førsterådgiver. Han advarte og sa: “Tiden kommer da … det vil være vanskelig å skille en hellig fra en fiende av Guds folk. [Vær da] oppmerksom på denne store silingen, for det blir en stor sikteprosess, og mange vil falle.” Han avsluttet med å si at det vil komme en “PRØVE”.¹⁴

I vår tid er kristendommens innflytelse i mange land, blant annet i USA, betydelig redusert. Uten religiøs tro er det ingen følelse av ansvarlighet overfor Gud. Følgelig er det vanskelig å fastslå allmenngyldige verdinormer for hvordan vi skal leve. Dypt rotfestede filosofier strider ofte mot hverandre.

Dessverre skjer dette også med noen medlemmer av Kirken som mister sine holdepunkter av syne og blir påvirket av det som synes viktig i øyeblikket, som i mange tilfeller helt klart ikke er rettferdig.

I tråd med Heber C. Kimballs profeti, sa eldste Neal A. Maxwell i 1982: “Mange vil oppleve stor motgang fordi de ikke har omvendt seg fra brudd på rettferdig oppførsel. Noen få vil gi opp istedenfor å holde ut til enden. Noen få vil bli bedratt av frafalne. Atter andre vil ta avstand, for det finnes nok av anstøtstener i hver eneste evangelieutdeling!”¹⁵

En av de unike og problematiske sidene ved vår tid er at mange har en syndig adferd uten å ville innrømme at den er syndig. De har ingen anger eller villighet til å erkjenne at det er noe moralsk galt med deres adferd. Til og med noen som hevder å tro på Faderen og Sønnen, mener feilaktig at en kjærlig Fader i himmelen ikke vil kreve noen konsekvenser for adferd som strider mot hans bud.

Dette var tilsynelatende holdningen til Corianton, sønn av Alma den yngre i Mormons bok. Han hadde deltatt i alvorlig umoralsk adferd, og ble rettledet av Alma. Vi er velsignet ved at den store profeten Alma, som selv hadde opplevd “den mørkeste avgrunn [og] Guds strålende lys”,¹⁶ nedtegnet undervisningen han ga. I Alma kapittel 39 leser vi hvordan han rettledet sin sønn gjennom omvendelsesprosessen og deretter forklarte hvordan Kristus ville komme for å ta bort synden. Han gjorde det klart for Corianton at omvendelse er nødvendig fordi “intet urent kan arve Guds rike”.¹⁷

Alma 42 inneholder noen av de mest praktfulle læresetningene om forsoningen i all hellig skrift. Alma hjalp Corianton å forstå at det ikke er “urettferdig at synderen skulle overgis i en tilstand av elendighet”.¹⁸ Han bemerket imidlertid at fra og med Adam hadde en barmhjertig Gud gitt et “tidsrom til å omvende seg”, for uten omvendelse ville “den store frelsesplan … ha blitt forpurret”.¹⁹ Alma slo også fast at Guds plan er en ”plan for lykke” .²⁰

Almas læresetninger er svært lærerike: “For se, rettferdigheten fullbyrder alle sine krav, og barmhjertigheten gjør også krav på alt som tilkommer den, og derfor blir ingen andre frelst enn de som virkelig angrer.”²¹ Sett i sitt sanne lys, er de strålende velsignelsene av omvendelse og etterlevelse av Frelserens læresetninger umåtelig viktige. Det er ikke urimelig å være tydelig, slik Alma var med Corianton, med hensyn til konsekvensene av syndige valg og manglende omvendelse. Det har ofte blitt sagt: “Før eller siden må alle forsyne seg av en buffé med konsekvenser.”²²

Den bemerkelsesverdige og celestiale velsignelsen ved Frelserens forsoning er at ved omvendelse blir syndig adferd visket ut. Etter Coriantons omvendelse konkluderte Alma: “Du skal [ikke] være urolig mer på grunn av disse ting, men bare føle uro over dine synder, en uro som skal bringe deg ned til omvendelse.”²³

Profeten Jakob omtalte oldtidens jøder som “et hårdnakket folk” som foraktet det som var klart og tydelig, “drepte profetene og søkte ting de ikke kunne forstå. Derfor måtte de på grunn av sin blindhet, en blindhet som kom av at de så forbi målet, nødvendigvis falle.”²⁴

Selv om det finnes mange eksempler på å se forbi målet,²⁵ er ekstremisme et fremtredende eksempel i vår tid. Ekstremisme i evangeliet er når man fremhever et hvilket som helst prinsipp i evangeliet fremfor andre like viktige prinsipper, og inntar et standpunkt som er utenfor eller i strid med læresetningene fra Kirkens ledere. Ett eksempel er når man ønsker tilføyelser, endringer eller at det legges hovedvekt på en del av Visdomsordet. Et annet er kostbare forberedelser til “verdens ende”. I begge eksemplene oppfordres andre til å godta personlige tolkninger. “Hvis vi gjør en helselov eller et annet prinsipp til en form for religiøs fanatisme, ser vi forbi målet.”²⁶

Herren har sagt følgende om viktige læresetninger: “Enhver som lærer mer eller mindre enn dette, er ikke av meg.”²⁷ Når vi fremhever et hvilket som helst prinsipp på en måte som reduserer vårt engasjement for andre like viktige prinsipper, eller inntar et standpunkt i strid med eller som går lenger enn læresetningene fra Kirkens ledere, ser vi forbi målet.

I tillegg er det noen medlemmer som fremhever saker, hvorav mange er gode, til en høyere status enn grunnleggende læresetninger i evangeliet. De setter sitt engasjement for saken som sin første forpliktelse, og lar sin plikttroskap overfor Frelseren og hans læresetninger komme i annen rekke. Hvis vi setter noe som helst høyere enn vår hengivenhet til Frelseren, hvis vår adferd viser at vi bare betrakter ham som en lærer og ikke Guds guddommelige Sønn, ser vi forbi målet. Jesus Kristus er målet!

Kapittel 76 i Lære og pakter gjør det klart at å være “tapre i Jesu vitnesbyrd”²⁸ er den enkle og avgjørende prøven mellom dem som vil arve det celestiale rikes velsignelser, og dem som vil arve det lavere terrestriale rike. For å være tapre må vi fokusere på Jesus Kristus og hans sonoffers kraft til å overvinne døden, og ved vår omvendelse, til å rense oss fra synd, og vi må følge Kristi lære.²⁹ Vi trenger også det lys og den kunnskap som Frelserens liv og lære gir oss for å veilede oss på paktens vei, herunder templets hellige ordinanser. Vi må være standhaftige i Kristus, nyte hans ord og holde ut til enden.³⁰

Hvis vi skal være tapre i vårt vitnesbyrd om Jesus, må vi unngå snublestener som forleder og hindrer utviklingen til mange ellers hederlige menn og kvinner. La oss bestemme oss for alltid å være i hans tjeneste. Samtidig som vi søker kunnskap, må vi unngå menneskers filosofier som reduserer vårt engasjement for Frelseren. Vi må se synden i dens sanne lys og ta imot Frelserens forsoning ved omvendelse. Vi må unngå å se forbi målet og fokusere på Jesus Kristus, vår Frelser og Forløser, og følge hans lære.

Far så masten som et middel til å gi strøm, lys, og rikelig med vann til matlaging og rengjøring. For ham var det et springbrett til et bedre liv.

Én forfatter antyder at snublestener kan gjøres om til “springbrett til en edel karakter og til himmelen”.³¹

For oss er det å være tapper i vårt vitnesbyrd om Jesus et hellig skritt mot å kvalifisere oss til Frelserens nåde og det celestiale rike. Jesus Kristus er det eneste navn under himmelen som vi kan bli frelst ved.³² Jeg bærer mitt sikre vitnesbyrd om både hans guddommelighet og hans himmelske oppgave i Faderens plan. I Jesu Kristi navn. Amen.