2010–2019
A Cherrungel el Beltik el Reng a Choroid a Dakt
April 2017


A Cherrungel el Beltik el reng a Choroid a Dakt

Bo debechei a dekted e dekiei el ngara deureng, ngariou a rengud, e ngara urunguled, el medengei el kmo a Rubak a obengked.

Betik ra renguk el odam ma odos, ma sechelik, ng techall e deureng el dekaseues el chedal a Ikelesia er a beluulechad el rokir el dmak ra klaumerang ma beltik el reng er a Dios.

Ng dmeu a renguk el betik ra rengud el profet, el Thomas S. Monson a obengked. President, aki kmal ngmai a tekingem locha ra rengmam, el omekrael, e mellach, e omekellomes er kemam. Ng betik a rengmam er kau, e President Monson, e blechoel meluluuch el kirem.

Betok el rak ra memong, ra kusiou el merredel er a stake er a Franfurt, Germany, a tal odos a ko er a ulemekikngit el reng e melekoi er ngak ruriul er a miting el kmo.

“Ng diak el sal mekngit?” ng millekoi. “Ng mlarngii a locha teuang malechub eng teim el chad el milchiuaiu ra omongedecheduch!”

Ak mle telkib lomdasou e ulnger ngii el kmo, “A kumdasou e sel demechiuaiu er a chelsel a ikelesia a tara kot el ungil er a bedenged el cheliuaiu.”

A bechik, ra Harriet, a rirenges a tekingam ma uriul e ng millekoi el mo ng tara kmal ungil nger el ngak a dillii.

Sel Klou el Okiis

Sesei el dart el rak ra memong ra beluu ra North America, a mlarngii a lomekedong er ngii el kmo “Klou el Okiis” er tial beluu el rokir. A tara mle moktek er ngii a ulekar ra rechad el uaia blel mechiuaiu ra chedaol tekoi.

A ngeasek el Joseph Smith a mlo klekar ra tekoi el rirenges ra remelkingel a tekoi ra klechelid el mle chedal tial okiis er a tekoi ra klechelid. Tiaikid a tara uchul e ng tilbir el mo blak a rengul losiik ra soal a Rubak lokiu a nglunguchel.

Tirkal melkingel a tekoi ra klechelid a kmal mle meduch, lolisechakl, lolab a osisechakl el mesaod el kirel a beluu ra ngau el mengiil er a remekngit.1 A tekingir a dimlak el relterir a rechad el mo mechiuaiu—ng locha bai rilterir el mo diak bol bad e medakt. A moktek er tir ma teletelir a bai mle omektakt ra rechad el mo ra ikelesia.

Oba Dakt el Mengesuseu

A irechar, e a rechad a ulusbech lomektakt ra rechad el rulterir el mo meruul a kmo ngerang. A roungalek a mla ousbech er ngii ra rengelekir, ma remerredel a ureor ousbech er ngii el mo ra rechad loureor el mor tir, ma rechad ra balatiks ousbech er ngii el mora rechad el sengkyo.

A remeduch ra tekoi ra siobai a medengelii a klsichel e belchoel ousbech er ngii. Seikid a uchul e ng uaia louchais el kmo alsekum e ng diak domechar a cereal lolterau malechub a klekool ra video malechub a cell phone, e ng sebeched el mo kurusii ra klengar kid, e di mo kid el tang a demad e diak bol ungil a rengud.

Ked emo klikmechur ra ikal tekoi e kmo ng kmal diak demecheblad ra tial teletael, e ng di a bebil ra taem e kede mecheblad er ngii. E a kmal mekngit er ngii, a bebil ra taem e kid ousbech osisiu el teletael el rulterir a rechad el mo meruul aikel soad a loruul.

A klemechek ra chelechal sils a ngarngii erul moktek er ngii: a kot a rullid el mo melbedebek e omdasou el kirel a usbechelled ra dakt el kid mo mengesuseu er a rebebil—luldimukl er kid. A ongerung a mesaod er sel ungil teletelel.

Kngtil a Dakt

A kot, e dosaod ra kngtil a dakt. Ng techa er kid, el rokui a dirkak el morrimel lokiu a dakt el mo ungil lomengur, ousbech ra set belt, e mou undo, mengereomel a udoud, malechub ouchel a rengud ra kngtid?

Ng klemerang el dakt a sebechel kmal mo klou a klisichel ra ikel doruul tekoi ma blekerdeled. E ng di tiang a di chelsel a kede el taem. A dakt a diak a kmal klisichel ngodechii a rengud, e diak el sebechel ngodechid el soad a llemalt e soad lolngesenges ra Chedam ra Babeluades.

A rechad el bedelkall a sebechir el kmung e meruul a ungil, e ng di diak lolchesuar a melemalt el tekoi. Te blechoel di olngesonges e bechecherd a rengrir, e dirrek el ngmasech a rengrir. E a cherengel a taem, e a ikal lomelchesiu a sebechel mo uchul e te mo diak loumerang, diak lolngesenges, malechub e mo omtok.

Mekngit el dolekoi, le tial diak lungil teletael ra klengar ma omerredel a diak di desang ra tekingel a beluulechad. Ng mekngit a renguk el remenges el kmo a rechedal a Ikelesia el meruul a diak el melemalt lomeruul—ra rekeblirir, ngerchelir ra Ikelesia, ureor, malechub a dleongelir lobengterir a rebebil er a rechad.

Ng blechoel, el rechad a oltuub er tirkel lomecherabech er a rebebil, eng di tir a diak lesang. Te sorir a doltirakl a llecherir, eng di sel sekum a rebebil a diak loltirakl aikal llach, e te oungeroel er tir lolab a tekoi, melemall a rengrir, e a le bebil e te omekringel a bedengir.

A Rubak a mla melekoi el kmo “sel sekum kid … olab orrimel malechub a derider el mora rebebil ra rechad, ra ngii dil diak lungil teletael, … e a babeluades a mechesimer e a Reng ra Rubak a mora klengit el reng.”2

Ngarngii a taem e ked emesebechakl a omerelled loumerang el kmo melemalt a doruul. Kede dirrek el mo oumerang el kmo a dongedereder, e dongeblad, e oberaod a blekerdeled a ungil el mo ra rebebil. Ng diak el uaisei, le Rubak a mla meketeklii el km o, “a rdechel a Reng a beltik el reng, deureng, budech, outeknagel, medemdemk, ungil, klaumrang, ngariou el reng, [ma] bekokeuii.”3

Sel Ungil Rolel

Sel kurael mo mui el medengelii a Chedam er a Babeluades, ak mo mui el medengei el kmo ng mekera sel Ngii omekellomes e omekrael er a Rengelekel. Ng diak el kesib a rengul, checherd a rengul, malechub e loluut a mekngit. 4 Sel kmal moktek er Ngii—a Urerel me a Klebkellel—el olngeseu er kid, olsobel er kid, e omekrael er kid el mo er sel Ngii a soal. 5

A Dios a silodii a Teletelel el mora Moses el kmo “ng chubechub e mui ra krazia, klou a rengul, e mui er a klungiaol me a klemerang.” 6

A beltik el reng ra Chedam er a Babeluades el mei er kid a, Rengelekel, a chengelakl er sel klemedengei er kid.7

Tiang locha belkul a kmo a Dios a diak el sal omtab a blekeradel ma omeruul el ngii omtok a Llechul? Ng diak, ng kmal diak!

E ng di Ngii a diak el soal di ngmodech a blekerdeled. Ng soal ngodechii a teleteled. Ng soal ngmodech a rengud.

Ngii a soal a bo durrekodel a tekingel, e decheroid a dekted, e bo debekeu el mo dechor e dorael er a melemalt e chibutek el rael. Ngii a soal tiang a le mei er kid le Ngii el betik a rengul er kid e tiaikid a rael el mora deureng.

A leuaisei, e ng mekera Dios a longesuseu ra rengelekel el mo oltirakl er Ngii er chelechal sils?

Ng uldureklii a Ngelekel Sechal!

A Dios a uldureklii a Di Chimol Ngelekel Sechal, el Jesus Kristo, el mo choti a melemalt el rael er kid.

A Dios a melisiich er kid lokiu omengesuseu, kllou el reng, blekokeuii, delemdemk, me a meral beltik el reng.8 A Dios a obengked. Ng betik a rengul er kid, e sel derebet, e Ngii a soal a debekiis, e deluut el melasm, e dorael mo mesisiich.

Ngii okesiu el mei er kid.

Ngii a kot el kesiokel el urunguled.

Ngii a soal lolkar kid loba klaumerang.

E Ngii oumerang el kmo kede subii a klubeled er a telitur kid e mo sebeched el melilt er a ungil.

Tiakid a ungil rolel!9

E Mekerang a Ikel Mekngit er a Beluulechad?

A tara teletael el Diablong a soal a doba el mengesuseu er a rebebil a sel dultuil malechub e kede dirrek el melechel a mekngit er a beluulechad.

Ng klemerang, el tial beluulechad, el de ngarngii a di mla diak el cherrungel, e melemolem el uaisei. Ng kmal betook el klikiid el chad a ngara ringel el teletael er a klengar tir a uchul me a dirrek el mekngit el blekeradel er a chad. A mekngit me a chelitechut er chelechal sils a kmal ngodech e mechas a rengud er ngii.

Me ng uaisei aikel rokui, e ng di ngak a kmal diak bol soak a ngii di el taem er a chelsel a reksi er a beluulechad el uai tial taem er chelchang. Kede kmal ngeltengat el kiei er a taem el obdois a klungiaol, llomes, me a techall. E sel kmal ngaruchei, e kede ngeltengat loba olutel ebangkelio er a Jesus Kristo, el ngodechii osenged el kirel a kengaol el ngara beluulechad e ochotii er kid el kmo kede mekerang e mocheroid er a ikal kengaol malechub e ng mekera dosmechokl.

Sel kulatk aikal klengeltengat, e ng di soak el mo outubaruach e oldanges er a Demad er a Babeluades el kirel sel diak lengemed el beltik el reng er Ngii el mora rokui el Ngelekel.

Ng diak kumerang el kmo a Dios a soal a Rengelekel a bol medakt malechub el lomdasou el kirel a mekngit el ngarngii er a beluuelchad. “Le Dios a dimlak el beskid a reng er a dakt, ng bai milskid a klisiich, me a beltik el reng, me a ulserechakl el uldasou.”10

Ng mla meskid a kmal betok el uchul e ng kired el mo ngara deureng. Ng di kired el mo osiik me kede mo mes. A Rubak a blechoel lomeklatk er kid el kmo “lak ko medakt,” e bo “mui er a deureng,”11 e diak bo “medakt, kemiu el mekekerei.”12

A Rubak a Mo Obengked er a Mekemedid

Rodam ma rodos, kid a “cheremel” a Rubak. Kid a Resanto er a uriul klebesei. Kede oba blak el reng lolsingch el kirel a luut er a Osobel e kudmeklid me a beluulechad el kirel a luut er Ngii. A leuaisei, e bo dosiou er a Dios me a rebebil. Bo doruul el uaisei el ansing er kid, loba ngariou el reng, el diak el metengel osenged er a bebil er a klechelid malechub a chelechad. Rodam me a rodos, kid a kired el mesub a tekingel a Dios e olitirakl er a odbechel Chedaol Reng, me bo dodengei “olengchelel sel taem, me a olengchelel sel ongeru lemei a Ngelekel a Chad.”13

A leuaisei, e kid a diak, lak dodengei aikel ringel el ngara beluulechad, malechub e lak dodengei ongarm er chelechal taem. E ng di tia diak el belkul a kmo kede omekberaod er kid a lechub a rebebil er a dakt. Ng bai diak desal lomtab a berredel a ringel el ngara kid, e bai ungil a domes aikel betook el klungiaol, mesisiich el klisichel a Dios er kid, e oumera er Ngii, e oba deureng e mengedmokl er kid el kirel a luut er a Jesus Kristo?

Kid el ulsiseb er a telbiil el Chedal, a diak el kirel mo mechitechut a rengud er a dakt el kmo a mekngit a sebechel dubech el mei er kid. Ng bai, kired lomakes el bedul uchei loba klaumerang, diak de medakt, blak el reng, e oumera er a Dios sel bo dechebangel a ringel me a techall er medad.14

Kid a diak di el kid el tang el ngara tial rael er a roltirakl. “A Rubak el Dios er kau … a mo obengkem; ng diak bol chitau, me a diak bol ikrau.”15

“A Rubak a mo sobecheklau, me ng mo kellechakl a rengum.”16

Sel bo dechebangel a dakt, e bo le meduch a rengud, el smisichii a klaumera er kid, e bo dultuil er a yaksok el kmo “ng diak a ngii di el klekedall el mo oldechelakl er kau el mo meissiich.”17

Kede kiei er a taem er a ongarm me a ringel? Ng uaisei.

A Dios a Ngii a mla dmu el kmo, “Ko mo chelbangel a ringel er a beluulechad: e ng di bom ngar deureng; le ak mlamo mesisiich er a beluulechad.”18

Ng sebeched el mo ultuil er a klaumerang el mo oumerang e mo meruul el uaisei? Ng sebeched el mo meduch a rengud loltirakl a chedaol telbiil? Ng sebeched loltirakl a llechul a Dios luldimukl er a chelsel aikel meringel el teletael? Ng kmal sebeched!

Ng sebeched le Dios a mla yaksok el kmo, “A rokui el tekoi a dmak el oureor el kirel a klungiolem, a [lsekum] e ke melemalt.”19 A leuaisei, e bo debechei a dekted e de kiei el ngara deureng, ngariou el reng, me a urunguled, e dodengei el kmo a Rubak a obengked.

A Cherrungel el Beltik el Reng a Choroid a Dakt

Betik er a renguk el sechelik, rodam me a rodos er ngak er a Kirsto, sel bo debetik er kid el ngara chelsel a dakt ma sebek reng, malechub a tekinged, blekerdeled, omerelled a uchul a dakt el mora rebebil, e nglunguchek el meral ngara renguk me bo de mimokl er a dakt el mo oukerebai er tiakid el tekoi: a klikiid el beltik el reng er a Kristo, a “cherrungel el beltik el reng a choroid a dakt.”20

A cherrrungel el beltik el reng er a Kristo a mesisiich er a ongetikaik el melemall, orrimel, omecheracheb, malechub e ng omekcharm er kid.

A cherrrungel el beltik el reng er a Kristo a ngosukid el mo oba ngariou el reng, chetengakl, e ansing er kid el chedal a betik er a rengud el Osobel. A cherrungel el beltik el reng er a Kristo a rullid el mo ansing e odngakl a dekted e nguu a mui el klaumera er kid lotilii er a klisichel me a klungiolel a Demad er a Babeluades me a Ngelekel Sechal, er a Jesus Kristo.

Chelsel a rekeblid, basio ra sobai er kid, ngercheled ra Ikelesia, chelsel a rengud, e dutechei a dakt loba cherrungel el beltik el reng ra Kristo. A beltik el reng ra Kristo a mtechir a dakt loba klaumerang!

A beltik el reng er Ngii a rullid el mo mtebengar, ouemrang, e ultuil a klaumerang er kid ra klungiolel a Demad er a Babeluades, me a chedaol Uldesuel, ebangkelio er Ngii, me a Llechul.21 Sel doulbetik el reng el mora Dios me a rebebil a meltii a blekongesenges er kid el mora llechul a Dios el mo klengeltengat e diak el berraod. A beltik el reng ra Kristo a ngosukid el kmal mo lmuut el bekokeuii, ousubes, mo kerekikl, e mo blak a rengud er a Urerel.

Sel dokekii a rengud ra beltik el reng ra Kristo, e ked emo klekar e mesisich ra chedaol tekoi e kid a mo ngara deureng, e ansing er kid, e mui ra llomes ma klebkellel a betik ra rengud el Osobel, el Jesus Kristo.

A kuchais, el uaia Apostol Johanes el kmo, “Ng diak a dakt er tirkel loba beltik el reng ra [Kristo] .”22 Rodam ma rodos, resechelei, a Dios a ungil medengelkemiu. Ng cherrungel a beltik el reng er Ngii le ko er kemiu. Ngii a mdengelii a ngara medemiu el taem. Ngii a soal kemiu a “lak ko medakt, e di moumerang”23 e bo “murrekodel ra [cherrungel] el beltik el reng.”24Tiaikid a nglunguchek e klengeltengat er ngak el ngara ngklel a Jesus Kristo, amen.

Uleklatk

  1. A George Whitehead me a Jonathan Edwards a terung el okesiu er tirkaikid el melkingel a tekoi ra klechelid.

  2. Doctrine and Covenants 121:37.

  3. Galatians 5:22–23.

  4. A tara taem, a Osobel a mle soal mo soiseb ra beluu ra Samaria, eng di a rechad a mle chetirir a Jesus e dimlak el sorir a bol siseb er tial beluu. A terung ra rulbengkel a kmal mlo kesib a rengrir e mle oker, “Rubak, ng soam a ki motengelii a ngau ra babeluades me lolul er tir?” A Jesus a dilu el kmo: “Ng diak modengelii a reng lobengkemiu. A Ngelekel a Chad a dimlak el mei el memelemall ng bai mle olsobel” (mesa Luke 9:51–56, New King James Version).

  5. Mesa Moses 1:39; dirrek el mesa Efesus 3:19.

  6. Exodus 34:6.

  7. Mesa Efesus 3:19.

  8. Mesa Doctrine and Covenants 121:41. Ng klemerang aleskum a Dios a mengerchir kid, a rengelekel er tial beluulechad, el mo uaisei a blekerdeled el mo ra rebebil, e Ngii—el cherrungel el chad a olab a rokui el blekeradel—a okesiu ra rokui el blekerdeled.

  9. Sel Miting er a Babeluades er sel klengar ruchei a kmal ungil olchotel omesuub el kirel a Dios. Tiaikid e a Chedam ra Babeluades a ulechotii a Uldesuel el kired. A kot el meklou a belkul er tial uldasou a sel techelled el di kid el melilt, blekongesenges, mo suobel loiu a Tngakireng ra Kristo. A Diablong, a bai kuk, mle soal a ngodech el rolel. Ng mle soal a rokui el chad a di bo lolngesenges—e diak a mo remiid. A di tal rolel e tia mo mekedmokl a okiu mesisiich el orimel. E ng di a Demad ra Babelaudes a dimlak el kengei er tial uldasou. Ng mle mekreos ra rengul sel techellir a Rengelekel el melilt. Ngii a mle medengei el kmo kede mo ruebet alsekum e ng meral soad el mesuub. E sikid a uchul e ng miskid a Osobel, el tngakireng er ngii a uchul e ked emo klikiid e mo sebeched el lmuut el soiseb ra rengedel a Dios.

    A Demad ra Babeluades ra lomes ra betook el Ngelekel el mla soiseb ra blulekngel a Diablong, e a omomdasou e Ngii ng mlo orrimel er tir el mo oltirakl er a Uldesuel? Omomdasou e Ngii ng ulemekrur e omektakt er tirkel millilt el mor tiang? Ng diak. A kot el mesisiich el Dios er kid a mle sebechel torbengii tial teletael. Ng mle sebechel lorremelii sel Ngii a soal el mora rengelekel e rulterir el mo oltirakl er ngii. E ng di dimlak, ng bai Ngii a milchiteterir a Rengelekel me te do tir el melilt.

  10. 2 Timothy 1:7.

  11. Mesa, okesiu er a, Joshua 1:9; Isaiah 41:13; Lukas 12:32; Johanes 16:33; 1 Petrus 3:14; Doctrine and Covenants 6:36; 50:41; 61:36; 78:18.

  12. Lukas 12:32.

  13. Doctrine and Covenants 68:11.

  14. A tekingel a Moses el mora rechad er sel temel a dirk osisiu er chelechang: “Lak komedakt … Momes er a Rubak, el mo olsobel er kemiu er chelechang” (Exodus 14:13, New King James Version).

  15. Deuteronomy 31:6.

  16. Exodus 14:14, New King James Version.

  17. Isaiah 54:17.

  18. Johanes 16:33.

  19. Doctrine and Covenants 90:24; dirrek el mesa 2 Korinth 2:14; Doctrine and Covenants 105:14.

  20. 1 Johanes 4:18.

  21. Bo dolatk el kmo a Osobel a mlei el diak “lolemall ra beluulechad; ng bai mo olsobel e rngii” (Johanes 3:17). Ngmerang, “Ngii a diak a ngeral loruul ng kmal di mo klungiolir rechad ra beluuelchadf; le ngii el betik a rengul ra beluulechad, meng mle odersii a kelngar ngii me rechad bol sobel” (2 Nephi 26:24).

  22. 1 Johanes 4:18; dirrek el mesa 1 Johanes 4:16.

  23. Markus 5:36.

  24. Johanes 15:10.