Så vårt lys kan være et banner for nasjonene

For mange år siden, da jeg tjente som Seminar-lærer, hørte jeg en av mine kolleger be sine elever om å reflektere over følgende spørsmål: Hvis dere hadde levd på Frelserens tid, hvorfor tror dere at dere ville ha fulgt ham som en av hans disipler? De konkluderte med at de som følger Frelseren i dag og forsøker å være hans disipler, trolig også ville ha gjort det den gangen.

Siden da har jeg reflektert over dette spørsmålet og konklusjonen deres. Jeg lurer ofte på hva jeg ville ha følt om jeg hørte Frelseren selv si følgende i Bergprekenen:

“Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.

Heller ikke tenner noen et lys og setter det under en skjeppe, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset.

Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen” (Matteus 5:14-16).

Kan dere forestille dere hva dere ville ha følt dersom dere hørte Frelserens røst? Vi behøver faktisk ikke å forestille oss det. Det har blitt en konstant opplevelse for oss å høre Herrens røst, for når vi hører hans tjeneres røst, er det det samme.

I 1838 erklærte Herren følgende gjennom profeten Joseph Smith, i et budskap som lignet på det han ga i Bergprekenen:

“For slik skal min kirke kalles i de siste dager, ja, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Sannelig sier jeg til dere alle: Stå opp og la deres lys skinne, så deres lys kan være et banner for nasjonene” (L&p 115:4-5).

Våre dager er så bemerkelsesverdige at de til og med ble vist i et syn til profeten Jesaja. Også han så og profeterte om denne perioden med gjenopprettelsen av Jesu Kristi Kirke og dens hensikt, og sa: “Og han skal løfte et banner for folkene, han skal samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørner” (Jesaja 11:12).

Slik det brukes i Skriftene, er et banner et flagg folk samlet seg rundt med et felles formål. I fordums tid fungerte et banner som et samlingspunkt for soldater i strid. Symbolsk sett er Mormons bok og Jesu Kristi gjenopprettede kirke bannere for alle nasjoner. (Se Veiledning til Skriftene, “Banner”, scriptures.lds.org.)

Et av de store bannerne i disse siste dager er utvilsomt denne strålende generalkonferansen, der vår himmelske Faders store arbeid og plan, “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39), forkynnes uten opphør.

At generalkonferansen har blitt holdt uavbrutt to ganger i året er et av de sterkeste vitnesbyrd om at vi som siste-dagers-hellige “tror på alt som Gud har åpenbart, alt som han nå åpenbarer, og vi tror at han fortsatt vil åpenbare mange store og viktige ting angående Guds rike” (9. trosartikkel).

Hva har så Herren åpenbart gjennom president Thomas S. Monson at vi må fortsette å gjøre for at vårt lys kan være et banner for nasjonene? Hva er noen av de viktige tingene som må gjøres i denne strålende tiden med Sions oppbygging og Israels innsamling?

Herren har alltid åpenbart sin vilje til oss “linje på linje, bud på bud, litt nå og litt da” (2 Nephi 28:30). Derfor skulle vi ikke bli overrasket over det som kan virke som små ting på grunn av deres enkle og gjentakende natur, for Herren har allerede rådet oss og sagt at “velsignet er de som lytter til mine bud og låner øre til mitt råd, for de skal lære visdom. For til den som mottar, vil jeg gi mer” (2 Nephi 28:30).

Jeg vitner om at ved å lære “linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da” og ved å lytte til våre lederes råd, vil vi ha olje på våre lamper som vil gjøre oss i stand til å gi lys til andre slik Herren har befalt oss.

Selv om det er mange ting vi kan gjøre for å være et lys og et banner for andre, vil jeg fokusere på følgende tre: Å overholde sabbaten, å fremskynde arbeidet med å frelse sjeler på begge sider av sløret, og å undervise på Frelserens måte.

Lyset vi snakker om, kommer av den hengivenhet vi vier overholdelse av sabbatsdagen, både i kirken og hjemme. Det er lyset som vokser når vi holder oss ubesmittet av verden. Det er lyset som kommer av å ofre våre sakramenter på hans hellige dag og av å vie vår andakt til Den Høyeste – noe som alt sammen gjør oss i stand til alltid å ha hans Ånd hos oss. Det er dette lyset som vokser og blir synlig når vi kommer hjem med den følelsen av tilgivelse som president Henry B. Eyring talte om på forrige generalkonferanse da han sa: “Av alle de velsignelser vi kan telle, er den aller største av disse følelsen av tilgivelse som kommer når vi tar del i nadverden. Vi vil føle større kjærlighet og takknemlighet for Frelseren, hvis altomfattende offer gjorde det mulig for oss å bli renset fra synd” (“Takknemlighet på sabbatsdagen”, Liahona, nov. 2016, 100).

Når vi holder sabbaten hellig og tar del i nadverden, blir vi ikke bare renset, men vårt lys blir også sterkere.

Vårt lys vokser også når vi innvier og helliger tid til å finne navnene på våre forfedre, tar dem med til templet og lærer vår familie og andre å gjøre det samme.

Dette hellige tempel- og slektshistorie-arbeidet som vi deler med de hellige på begge sider av sløret, går raskere fremover enn noensinne, etter hvert som Herrens templer blir bygget. Nå som templene har spesielle tider for familiegrupper som kommer med sine egne navnekort, har min hustru og jeg hatt herlige opplevelser når vi har virket i templet sammen med våre barn og barnebarn.

Når vi finner og tar med navn til templet og lærer andre hvordan de kan gjøre det samme, skinner vi som et banner.

Å lære å undervise slik Frelseren underviste, er en annen måte vi kan stå opp og skinne på. Jeg fryder meg sammen med alle som lærer å undervise på Frelserens måte. Jeg vil lese fra forsiden av den nye lærerveiledningen: “Målet for enhver lærer i evangeliet – alle foreldre, enhver lærer som er formelt kalt, enhver hjemmelærer og besøkende lærerinne, og enhver Kristi disippel – er å undervise i evangeliets rene lære ved Ånden, for å hjelpe Guds barn å styrke sin tro på Frelseren og bli mer lik ham” (Undervisning på Frelserens måte [2016]).

Akkurat nå holder tusenvis av våre trofaste lærere opp et lys når de lærer å undervise på Frelserens måte. I denne sammenheng er det nye lærerrådsmøtet en måte å stå opp og skinne på idet elevene møtes rundt det banner som Kristi lære er, for “nøkkelen til å undervise slik Frelseren underviste, er å leve slik Frelseren levde” (Undervisning på Frelserens måte, 4).

Når vi alle underviser og lærer på hans måte og blir mer lik ham, skinner vårt lys klarere og kan ikke skjules, og blir et banner for dem som leter etter Frelserens lys.

Mine kjære brødre og søstre, vi bør ikke og må ikke skjule vårt lys. Vår Frelser befalte oss å la vårt lys skinne som en by på en høyde, eller som et lys fra en lysestake. Når vi gjør det, vil vi prise vår Fader i himmelen. Frelserens evangelium og hans gjenopprettede kirke gir oss mange muligheter til å la vårt lys være en del av det store banner for nasjonene.

Jeg vitner om at Jesus Kristus er lyset som vi må utstråle, i Jesu Kristi navn. Amen.