2010–2019
Til venner og undersøkere av Kirken
April 2017


Til venner og undersøkere av Kirken

Hvis du gjør det som er nødvendig for å motta åpenbaring, ydmyker deg, leser, ber og omvender deg, vil himlene åpne seg og du vil vite at Jesus er Kristus.

En fredag ettermiddag, 16. september 1988, i Vicente López menighets møtehus i Buenos Aires, Argentina, ble jeg døpt og ble medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. En veldig god venn, Alin Spannaus, døpte meg den dagen, og jeg følte meg lykkelig, lettere, ivrig etter å lære mer.

Bilde
Eldste Costas dåp

I dag vil jeg gjerne dele noen lærdommer jeg fikk på min vei til dåpen – lærdommer som jeg håper vil hjelpe de av dere som hører på som ennå ikke er medlem av Kirken. Jeg ber om at ditt hjerte måtte bli berørt av Ånden, slik mitt ble det.

For det første, å møte misjonærene

Hvorfor ville en person uten betydelige vanskeligheter, behov eller spørsmål være interessert i å møte misjonærene og lytte til deres leksjoner? Vel, i mitt tilfelle var det kjærlighet – kjærlighet til en jente, en jente som het Renee. Jeg ble forelsket i henne, og jeg ønsket å gifte meg med henne. Hun var annerledes, og hadde andre normer enn de fleste unge kvinner jeg kjente. Men jeg falt for henne og spurte om hun ville gifte seg med meg – og hun sa nei!

Bilde
Eldste og søster Costa

Jeg ble forvirret. Jeg mente jeg var litt av et varp! Jeg var kjekk, 24 år gammel og høyskoleutdannet med flott jobb. Hun snakket om sine mål – om å gifte seg kun med en som kunne ta henne med til templet, om å ha en evig familie – og hun avslo tilbudet mitt. Jeg ønsket å fortsette i forholdet, så jeg gikk med på å lytte til misjonærene. Er dette en god grunn for å møte misjonærene? Vel, det var det for meg.

Da jeg første gang møtte misjonærene, forstod jeg ikke mye av det de sa, og for å si det som det var, så fulgte jeg nok ikke så godt med. Mitt hjerte var lukket for en ny religion. Jeg ville bare bevise at de tok feil, og vinne tid så jeg kunne overtale Renee til å gifte seg med meg uansett.

Mine barn har virket og virker i dag på misjon, og jeg forstår hvilket offer disse unge menn og unge kvinner gir for å undervise i Jesu Kristi evangelium. Nå skulle jeg ønske at jeg hadde lyttet mer oppmerksomt til eldste Richardson, eldste Farrell og eldste Hyland – de fantastiske misjonærene som underviste meg.

Så fra min første lærdom sier jeg til dere, venner og undersøkere av Kirken: Når du møter misjonærene så vær snill å ta dem på alvor. De gir viktige år av sitt liv kun for deg.

For det annet, å gå til kirken

Første gang jeg var til stede på et møte i Kirken, hørte jeg mange ord som jeg ikke forstod noe av. Hvem var bikubebikene? Hva var Det aronske prestedømme? Hjelpeforeningen?

Hvis dette er første gang du er til stede på et møte i Kirken og du føler deg forvirret av noe du ikke forstår, så fortvil ikke! Jeg skjønte også fint lite. Men jeg husker fremdeles inntrykkene, de nye følelsene av fred og glede jeg opplevde. Jeg visste det ikke da, men Den hellige ånd hvisket til mine ører og mitt hjerte: “Dette er riktig.”

La meg så gi denne lærdommen i én setning: Hvis du er forvirret, så fortvil ikke, og husk følelsene du har hatt, som kommer fra Gud.

For det tredje, å lese Mormons bok

Etter flere møter med misjonærene hadde jeg ikke særlig fremdrift. Jeg syntes ikke at jeg hadde mottatt noen bekreftelse på evangeliets sannhet.

En dag spurte Renee meg: “Leser du Mormons bok?”

Jeg svarte: “Nei. Jeg hørte på misjonærene. Var ikke det tilstrekkelig?

Med tårer i øynene forvisset Renee meg om at hun visste at Mormons bok er sann og forklarte at hvis jeg ønsket å vite om den er sann, så er den eneste måten – gjett hva – å lese den! Og så be!

Les, overvei det i ditt hjerte, og “[spør] Gud den evige Fader, i Kristi navn… av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og […] tro på Kristus” (Moroni 10:4) om Mormons bok er sann, om dette er den sanne Kirke.

Så, tredje lærdom i én setning: Når du mottar dette – Mormons bok – og du er formant å lese og be til Gud om det er sant, så vær snill og bare gjør det!

Til sist, å omvende seg

Den siste erfaringen jeg ønsker å dele, er om omvendelse. Etter at jeg hadde tatt alle misjonærleksjonene, var jeg fremdeles ikke overbevist om at jeg trengte å endre på noe i livet mitt. Det var eldste Cutler; en ung, selvsikker misjonær med begrensede spanskkunnskaper, som en dag sa: “Joaquin, la oss lese Alma 42 sammen, og så setter vi inn ditt navn mens vi leser.”

Jeg syntes det hørtes dumt ut, men jeg gjorde som eldste Cutler foreslo og leste vers 1: “Og nå, min sønn [Joaquin], jeg forstår at det er enda noe mer som gjør ditt sinn urolig og som du ikke kan forstå.” Ja vel! Boken talte til meg.

Og vi leste i vers 2: “Se, min sønn [Joaquin], jeg vil forklare dette for deg”, og så ble Skapelsen og Adams fall beskrevet.

Og så i vers 4: “Og således ser vi at [Joaquin] fikk en tid til å omvende seg”

Vi fortsatte å lese langsomt, vers for vers, til vi kom til de tre siste versene. Så ble jeg grepet av en sterk kraft. Boken snakket direkte til meg, og jeg begynte å gråte da jeg leste: “Og nå, [Joaquin,] min sønn, jeg vil ikke at du skal være urolig mer på grunn av disse ting, men bare føle uro over dine synder, en uro som skal bringe deg… til omvendelse” (vers 29).

Jeg innser nå at jeg hadde regnet med å motta åpenbaring uten å betale prisen. Frem til da hadde jeg aldri virkelig snakket med Gud, og tanken på å snakke med noen som ikke var til stede virket dum. Jeg måtte ydmyke meg og gjøre det jeg ble bedt om å gjøre, selv om det i mitt verdslige sinn virket dumt.

Den dagen åpnet jeg mitt hjerte for Ånden, ønsket å omvende meg, og ville bli døpt! Før det øyeblikket hadde jeg tenkt på omvendelse som noe negativt, kun forbundet med synd og feiltrinn, men plutselig så jeg det i et annet lys – som noe positivt som ryddet stien mot vekst og glede.

Eldste Cutler er her i dag, og jeg vil takke ham for å ha åpnet øynene mine. Hver eneste beslutning jeg har truffet i livet siden den gang, er blitt påvirket av det øyeblikket da jeg ydmyket meg og ba om tilgivelse, og Jesu Kristi forsoning på mine vegne ble en del av mitt liv.

Siste lærdom nå, i én uttalelse: Opplev omvendelse. Intet trekker deg nærmere Herren Jesus Kristus enn et ønske om å forandre deg.

Min kjære undersøker, venn av Kirken: Hvis du lytter i dag er du svært nær å nå den største glede. Du er like ved!

La meg invitere deg, med all hjertets iver og fra det dypeste i min sjel: Gå hen og bli døpt! Det er det beste du noensinne kan gjøre. Det vil forandre ikke bare ditt eget liv, men også dine barns og barnebarns liv.

Bilde
Eldste og søster Costas bryllupsdag

Herren har velsignet meg med en familie. Jeg giftet meg med Renee, og vi har fire skjønne barn. Og på grunn av dåpen min, kan jeg, i likhet med profeten Lehi i fordums tid, invitere dem til å spise av frukten på livets tre, som er Guds kjærlighet (se 1 Nephi 8:15; 11:25). Jeg kan hjelpe dem å komme til Kristus.

Så vær så snill å overveie mine erfaringer, og (1) ta misjonærene på fullt alvor, (2) gå til kirken og husk de åndelige følelsene, (3) les Mormons bok og spør Herren om den er sann, og (4) opplev omvendelse og bli døpt.

Jeg vitner for deg at hvis du gjør det som er nødvendig for å motta åpenbaring, ydmyker deg, leser, ber og omvender deg, vil himlene åpne seg og du vil vite, slik jeg vet, at Jesus er Kristus. Han er min Frelser, og han er din. I Jesu Kristi navn. Amen.