Hjemlengsel

For nesten hundre år siden var en familie fra Oregon på ferie i Indiana – mer enn 3200 kilometer unna – da deres kjære hund Bobbie forsvant. Den fortvilte familien lette overalt etter hunden, men til ingen nytte. Bobbie var og ble borte.

Sønderknust dro de hjemover, og for hver kilometer kom de lenger bort fra sitt elskede kjæledyr.

Seks måneder senere ble familien overrasket da Bobbie sto foran døren deres i Oregon. “Han var skabbet, radmager og potene var helt nedslitt – han så ut til å ha gått hele veien… alene.”¹ Historien om Bobbie gjorde inntrykk på folk over hele USA, og han ble kjent som mirakelhunden Bobbie.

Bobbie er ikke det eneste dyret som har forbløffet forskere med fantastisk retningssans og hjeminstinkt. Noen bestander av monarksommerfugler trekker 4800 kilometer hvert år til himmelstrøk som gir dem bedre mulighet til å overleve. Havlærskilpadder trekker over Stillehavet fra Indonesia til kysten av California. Knølhval svømmer fra det kalde vannet ved Nord- og Sydpolen til ekvator og tilbake. Kanskje er det enda mer fantastisk at rødnebbternen flyr fra Polarsirkelen til Antarktis og tilbake hvert år, cirka 97 000-kilometer.

Når forskere studerer denne fascinerende adferden, stiller de spørsmål som “Hvordan vet de hvor de skal?” og “Hvordan lærer hver etterfølgende generasjon denne adferden?”

Når jeg leser om dette sterke instinktet i dyr, kan jeg ikke unngå å undres: “Er det mulig at mennesker har en lignende lengsel – et indre navigasjonssystem om man vil – som trekker dem til deres himmelske hjem?”

Jeg tror at hver mann, hver kvinne og hvert barn har følt at himmelen kaller, på et eller annet tidspunkt i deres liv. Dypt i oss har vi en lengsel etter å strekke oss forbi sløret og omfavne himmelske Foreldre vi en gang kjente og elsket.

Noen undertrykker kanskje denne lengselen og gjør sjelen ufølsom overfor dens kall. Men de som ikke slukker dette lyset i seg, kan ta fatt på en fantastisk reise – et strålende trekk til himmelske trakter.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges storartede budskap, er at Gud er vår Far, at han bryr seg om oss og at det finnes en vei tilbake til ham.

Gud kaller på deg.

Gud kjenner alle dine tanker, dine sorger og dine største forhåpninger. Gud vet hvor mange ganger du har søkt ham. Hvor mange ganger du har følt grenseløs glede. Hvor mange ganger du har grått i ensomhet. Hvor mange ganger du har følt deg hjelpeløs, forvirret eller sint.

Men uansett forhistorie – om du har vaklet, feilet eller føler deg ødelagt, bitter, forrådt eller utmattet – skal du vite at du ikke er alene. Gud kaller fortsatt på deg.

Frelseren strekker ut sin hånd til deg. Og slik han talte til fiskerne som for lenge siden sto på bredden av Gennesaretsjøen, taler han med uendelig kjærlighet til deg: “[Kom og] følg meg.”²

Hvis du vil høre ham, vil han tale til deg akkurat i dag.

Når du vandrer på disippelens vei – når du beveger deg mot vår himmelske Fader – er det noe i deg som vil bekrefte at du har hørt Frelserens kall og vendt ditt hjerte mot lyset. Det vil fortelle deg at du er på rett vei, og at du er i ferd med å vende hjem.

Siden tidenes begynnelse har Guds profeter oppfordret folket i sin tid til å “[høre] på Herrens, din Guds røst… [ta] vare på hans bud og hans lover… [og vende] deg til [ham] av hele ditt hjerte og av hele din sjel”.³

Skriftene lærer oss tusen grunner til at vi bør gjøre dette.

I dag vil jeg gi to grunner til at vi bør vende oss til Herren.

For det første vil livet ditt bli bedre.

For det annet vil Gud bruke deg til å gjøre livet bedre for andre.

Jeg vitner om at når vi tar fatt på eller fortsetter den fantastiske reisen som fører til Gud, blir livet bedre.

Det betyr ikke at livet vil være uten sorg. Vi vet alle om trofaste Kristi disipler som opplever tragedier og urettferdighet – Jesus Kristus selv led mer enn noen annen. Akkurat slik Gud “lar sin sol gå opp over onde og gode”, lar han også motgang prøve den rettferdige og den urettferdige.⁴ Faktisk virker det noen ganger som om livet er vanskeligere fordi vi prøver å etterleve vår tro.

Nei, å følge Frelseren vil ikke fjerne alle prøvelsene dine. Men det vil fjerne hindringene mellom deg og den hjelpen din himmelske Fader ønsker å gi deg. Gud vil være med deg. Han vil lede dine skritt. Han vil gå ved siden av deg og til og med bære deg når behovet er størst.

Du vil oppleve Åndens edle frukt: “kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet [og] trofasthet.”⁵

Disse åndelige fruktene er ikke et produkt av timelig velstand, fremgang eller tilfeldig lykketreff. De kommer av å følge Frelseren, og de kan være våre trofaste ledsagere også midt i de mørkeste stormer.

Jordelivets flammer og tumulter kan true og skremme, men de som har sitt hjerte vendt mot Gud, vil bli omsluttet av hans fred. Deres glede vil ikke bli redusert. De vil ikke bli forlatt eller glemt.

“Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte”, sier Skriftene, “og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.”⁶

De som gir akt på sitt indre kall og søker Gud, de som ber, tror og vandrer på den veien Frelseren har beredt – selv om de snubler langs veien til tider – mottar den betryggende forvissningen at “alle ting skal tjene [dem] til det gode”.⁷

For Gud “gir den trette styrke, og forøker den svakes krefter”.⁸

“For selv om de rettferdige faller syv ganger, står de opp igjen.”⁹

Og Herren i sin godhet spør:

Ønsker dere å oppleve varig glede?

Lengter du etter å føle den fred i hjertet som overgår all forstand?¹⁰

Vend da din sjel mot lyset.

Ta fatt på din egen storartede reise hjem.

Når du gjør dette, blir livet bedre, lykkeligere og mer meningsfylt.

På reisen tilbake til vår himmelske Fader vil du snart forstå at denne reisen ikke bare handler om å fokusere på ditt eget liv. Nei, denne veien fører uunngåelig til at du blir til velsignelse for Guds andre barn – dine brødre og søstre. Og det interessante med reisen er at når du tjener Gud, og når du bryr deg om og hjelper dine medmennesker, vil du se store fremskritt i ditt eget liv på måter du aldri kunne ha forestilt deg.

Du betrakter deg kanskje ikke som særlig nyttig. Kanskje du ikke føler at du er til velsignelse for noen. Når vi ser på oss selv, ser vi ofte bare våre begrensninger og svakheter. Vi tror kanskje vi må være “mer” av noe for at Gud skal kunne bruke oss – mer intelligent, mer velstående, mer karismatisk, mer begavet eller mer åndelig. Velsignelser kommer ikke først og fremst på grunn av dine evner, men på grunn av dine valg. Universets Gud vil virke i og gjennom deg og foredle din ydmyke innsats til sine hensikter.

Hans verk har alltid gått fremover ifølge dette viktige prinsippet: “Ut av små ting kommer det som er stort.”¹¹

Da apostelen Paulus skrev til de hellige i Korint, kommenterte han at ikke mange av dem ville bli ansett som kloke etter verdens målestokk. Men det spilte ingen rolle, for “det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme”.¹²

Historien om Guds verk omfatter mange mennesker som betraktet seg som utilstrekkelig. De tjente imidlertid ydmykt og stolte på Guds nåde og hans løfte: “Deres arm skal være min arm, og jeg vil være deres skjold… og de skal kjempe iherdig for meg, og… [jeg vil] bevare dem.”¹³

I sommer fikk familien vår en fantastisk mulighet til å besøke noen steder fra Kirkens tidlige historie i det østlige USA. På en spesiell måte gjenopplevde vi historien om den tiden. Personer jeg hadde lest så mye om – personer som Martin Harris, Oliver Cowdery og Thomas B. Marsh – ble virkeligere for meg da vi gikk der de gikk, og grunnet på det de ofret for å bygge opp Guds rike.

De hadde mange gode egenskaper som gjorde dem i stand til å gi betydelige bidrag til gjenopprettelsen av Jesu Kristi kirke. Men de var også menneskelige, svake og feilbarlige – akkurat slik du og jeg er det. Noen kom på kant med profeten Joseph Smith og falt fra Kirken. Senere var det mange av de samme personene som ombestemte seg, ydmyket seg og igjen søkte og fant fellesskap med de hellige.

Vi har kanskje en tendens til å dømme disse brødrene og andre medlemmer som dem. Vi sier kanskje: “Jeg ville aldri ha forlatt profeten Joseph.”

Selv om det kanskje er sant, vet vi ikke helt hvordan det var å leve på den tiden, under de omstendighetene. Nei, de var ikke fullkomne, men hvor oppmuntrende er det ikke å vite at Gud var i stand til å bruke dem likevel? Han kjente deres sterke og svake sider, og han ga dem den bemerkelsesverdige anledningen til å bidra med et vers eller en melodi til gjenopprettelsens strålende kampsang.

Hvor oppmuntrende er det ikke å vite at selv om vi er ufullkomne, vil Gud være generøs og god og bruke oss til sine hensikter, hvis vårt hjerte er vendt til ham?

De som elsker og tjener Gud og sine medmennesker og ydmykt og aktivt deltar i hans verk, vil se fantastiske ting skje i sitt eget og sine kjæres liv.

Dører som virket stengt, vil åpne seg.

Engler vil gå foran dem og berede veien.

Uansett stilling i samfunnet eller i Kirken, vil Gud bruke deg hvis du er villig. Han vil foredle dine rettferdige ønsker og gjøre de barmhjertige handlingene du sår, til en rik høst av godhet.

Vi er alle “fremmede og utlendinger”¹⁴ i denne verden. På mange måter er vi langt hjemmefra. Men det betyr ikke at vi trenger å føle oss hjelpeløse eller alene.

Vår kjære himmelske Fader har gitt oss Kristi lys. Og dypt i hver av oss oppfordrer en himmelsk tilskyndelse oss til å vende våre øyne og vårt hjerte til ham på pilegrimsreisen tilbake til vårt celestiale hjem.

Dette krever innsats. Du kan ikke komme dit uten å anstrenge deg for å lære om ham, forstå hans instruksjoner, oppriktig anvende dem og sette én fot foran den andre.

Nei, livet er ikke en selvkjørende bil. Det er ikke et fly på autopilot.

Du kan ikke bare flyte i livets farvann og stole på at strømmen vil føre deg dit du håper å komme en dag. Disippelskap krever at vi er villige til å svømme mot strømmen når det trengs.

Ingen annen er ansvarlig for din personlige reise. Frelseren vil hjelpe deg og berede veien for deg, men engasjementet til å følge ham og holde hans bud må komme fra deg. Det er din eneste byrde, ditt eneste privilegium.

Dette er ditt store eventyr.

Vær så snill å gi akt på Frelserens kall.

Følg ham.

Herren har opprettet Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige for å hjelpe deg i dette engasjementet for å tjene Gud og dine medmennesker. Dens formål er å oppmuntre, undervise, løfte og inspirere. Denne fantastiske Kirken gir deg anledninger til å vise medfølelse, strekke deg ut til andre og fornye og holde hellige pakter. Den er utformet for å velsigne deg og forbedre ditt hjem og lokalsamfunn og din nasjon.

Kom og bli med oss, og stol på Herren. Gi dine talenter til hans strålende arbeid. Rekk ut en hånd, oppmuntre, helbred og støtt alle som ønsker å føle og gi akt på lengselen etter vårt himmelske hjem. La oss gå sammen på denne strålende pilegrimsreisen til himmelske trakter.

Evangeliet er et budskap som overgår alt annet om håp, lykke og glede. Det er veien som fører oss hjem.

Når vi omfavner evangeliet i tro og gjerning, hver dag og hver time, vil vi komme litt nærmere vår Gud. Livet vil bli bedre, og Herren vil bruke oss på bemerkelsesverdige måter for å velsigne andre rundt oss og tilveiebringe sine evige hensikter. Dette vitner jeg om, og jeg gir dere min velsignelse i Jesu Kristi hellige navn. Amen.