Etter guddommelig forordning

Brødre og søstre, når jeg står her på denne inspirerende verdensomspennende generalkonferansen og føler deres styrke og deres ånd, kan jeg ikke unngå å tenke på apostelen Peters ord: “[Herre], det er godt at vi er her.”¹

Det var ikke akkurat det Alma sa etter å ha forkynt for folket i Ammonihah. Alma forlot byen på grunn av folkets ugudelighet. Snart viste en engel seg for Alma og kalte ham til å “vende tilbake til byen Ammonihah og tale til byens befolkning igjen”.²

Alma gjorde det “i all hast”, og gikk inn “i byen en annen vei”.³

“Da han gikk inn i byen, var han sulten og sa til en mann: Vil du gi en ydmyk Guds tjener noe å spise?

Og mannen sa til ham: Jeg er en nephitt, og jeg vet at du er en hellig Guds profet, for du er den mannen om hvem en engel sa i et syn: Du skal ta imot ham.”⁴

Mannen var Amulek.

Var det bare tilfeldig at Alma møtte Amulek? Nei, det var ingen tilfeldighet at han gikk inn i byen den veien som ville føre ham til denne trofaste mannen som skulle bli hans misjonærledsager.

Eldste Neal A. Maxwell forklarte en gang: “Ingen av oss benytter noensinne fullt ut de muligheter som er gitt oss i våre vennskapskretser. Du og jeg kan kanskje kalle disse krysningspunktene “tilfeldige”. Dette ordet er forståelig for dødelige å bruke, men tilfeldighet er ikke et passende ord for å beskrive en allvitende Guds arbeid. Han gjør ikke ting ‘tilfeldig’, men etter ‘guddommelig forordning’.”⁵

Livet er som et sjakkbrett, og Herren flytter oss fra ett sted til et annet – hvis vi er mottakelige for Åndens tilskyndelser. Nå vi tenker tilbake, kan vi se hans hånd i vårt liv.

Vi kan se en slik himmelsk inngripen når Nephi vender tilbake for å hente platene hos Laban. Han “ble ledet av Ånden, for [han] visste ikke på forhånd hva [han] skulle gjøre”.⁶ Snart sto han foran en beruset Laban, og Nephi drepte ham, hentet platene og flyktet tilbake til sine brødre. Var han så heldig at han tilfeldigvis fant Laban? Eller var det etter “guddommelig forordning”?

Viktige hendelser utspiller seg i evangeliet og i Kirken som fremmer Guds rike på jorden. Det er ikke tilfeldigheter, men Guds plan. Han som dannet denne verden, kan roe havene med sitt ord og kan styre både Alma og Amulek og Nephi og Laban til riktig sted på nøyaktig riktig tidspunkt.

På samme måte utspiller det seg hendelser og forbindelser i vårt liv som fremmer Guds verk på jorden.

Vår kjære eldste Joseph B. Wirthlin fortalte om en gang da president Thomas S. Monson sa til ham: “Det er en ledende hånd i alt. Ofte når noe skjer, er det ikke tilfeldig. Når vi en dag ser tilbake på tilsynelatende tilfeldigheter i livet, vil vi innse at de kanskje ikke var så tilfeldige likevel.”⁷

Som oftest er våre gode gjerninger bare kjent for noen få. De er imidlertid nedtegnet i himmelen. Én dag vil vi stå som et vitne om vårt helhjertede engasjement for gode gjerninger. Ingen prøvelse eller ulykke kan avspore Guds plan for lykke. Ja, “om morgenen er det frydesang” etter “guddommelig forordning”.⁸ “Jeg kom til verden for å gjøre min Faders vilje”⁹, forkynte Jesus. Kjære brødre og søstre, det gjorde også vi.

På grunn av min egen livserfaring vet jeg at Herren vil flytte oss på dette tenkte sjakkbrettet for å utføre hans verk. Det som kan synes å være tilfeldigheter, er i virkeligheten overvåket av en kjærlig Fader i himmelen som kan telle hårene på alles hode.¹⁰ Ikke engang en spurv faller til jorden uten at Faderen legger merke til det.¹¹ Herren engasjerer seg i de små detaljene i vårt liv, og disse hendelsene og mulighetene forbereder oss til å løfte vår familie og andre når vi bygger opp Guds rike på jorden. Husk at Herren sa til Abraham: “Jeg kjenner enden fra begynnelsen, derfor skal min hånd være over deg.”¹²

Herren satte meg i et hjem med kjærlige foreldre. Sett med verdens øyne var de svært vanlige mennesker. Min hengivne far var lastebilsjåfør. Min engleaktige mor var hjemmeværende husmor. Herren hjalp meg å finne min kjære hustru Melanie. Han tilskyndet en forretningsmann som ble en god venn, til å gi meg en jobbmulighet. Herren kalte meg til å reise på misjon, både som ung mann og som misjonspresident. Han kalte meg til De syttis quorum, og nå har han kalt meg som apostel. Når jeg tenker tilbake, innser jeg at jeg ikke planla noen av disse trekkene. Det gjorde Herren, akkurat som han planlegger viktige trekk for dere og deres nærmeste.

Hva bør dere se etter i deres eget liv? Hva er Guds mirakler som minner dere om at han er nær og sier: “Jeg er her”? Tenk på de gangene, av og til daglig, da Herren har handlet i deres liv – og så handlet igjen. Verdsett dem som øyeblikk der Herren har vist tillit til dere og til deres valg. La ham imidlertid gjøre mer av dere enn dere kan gjøre av dere selv. Verdsett hans engasjement. Noen ganger betrakter vi endringer i våre planer som feiltrinn på vår reise. Se heller på dem som et første trinn til å være i “Herrens ærend”.¹³

For noen måneder siden ble datterdatteren vår med i en ungdomsgruppe som skulle reise rundt til flere av Kirkens historiske steder. Den endelige reiseruten viste at hun kom til å reise gjennom området der hennes misjonærbror, vår dattersønn, virket. Datterdatteren vår hadde ikke tenkt å møte broren mens han var på misjon. Men da bussen kjørte inn i byen der broren virket, fikk hun øye på to misjonærer som gikk langs gaten. En av misjonærene var hennes bror.

Forventningen steg i bussen da ungdommene ba bussjåføren stanse så hun kunne hilse på broren sin. Etter mindre enn et minutt, etter tårer og gode ord, var broren hennes igjen på vei for å utføre sine plikter som misjonær. Vi fant senere ut at broren hadde vært i den gaten i mindre enn fem minutter, fordi han gikk fra en avtale til bilen sin.

Bilde

Eldste Rasbands barnebarn gjenforenes

Vår himmelske Fader kan sette oss i situasjoner med bestemte hensikter i sinne. Det har han gjort i mitt liv, og han gjør det i ditt, slik han gjorde i våre kjære barnebarns liv.

Hver enkelt av oss er verdifull og elsket av Herren, som bryr seg, som hvisker og som våker over oss på måter som er unike for hver og en av oss. Han er uendelig mye klokere og mektigere enn jordiske menn og kvinner. Han kjenner våre utfordringer og triumfer og våre hjerters rettferdige ønsker.

For over et år siden gikk jeg gjennom Temple Square, da en av søstermisjonærene kom bort til meg og spurte: “Husker du meg? Jeg er fra Florida.” Hun sa navnet sitt, søster Aida Chilan. Ja, jeg husket at jeg hadde møtt henne og familien hennes. Stavspresidenten hennes hadde foreslått at vi skulle besøke familien hennes. Det ble klart at vi var der for datteren deres, Aida, som ikke var døpt. Etter vårt besøk og mer enn et år med undervisning og fellesskapsfremmende arbeid ble Aida døpt.

Bilde

Eldste Rasband sammen med Aida Chilan og hennes ledsager

Etter samtalen vår på Temple Square skrev hun et brev til meg. Hun sa: “Jeg vet av hele mitt hjerte at vår himmelske Fader kjenner hver enkelt av oss og at han fortsetter å plassere oss på hverandres sti i en hensikt. Takk for at du var en av mine misjonærer, for at du søkte kontakt og fant meg for fem år siden.”¹⁴ Aida sendte meg også sin omvendelsesberetning, hvor hun fortalte om de “guddommelige tilfeldighetene” som har skjedd i hennes liv, og som har ført til at hun ble døpt og bekreftet, utførte en misjon på Temple Square og nylig har giftet seg i templet.¹⁵

Var det bare en tilfeldighet at stavspresidenten hadde styrt oss til familien Chilans hjem, eller at hun og jeg senere skulle møtes på Temple Square? Aidas vitnesbyrd vitner om at dette var en del av Guds “guddommelige forordning”.

Herren elsker å være med oss. Det er ingen tilfeldighet når dere føler hans Ånd og følger de første tilskyndelser, at dere kan føle ham slik han lovet: “Jeg vil gå foran dere. Jeg vil være ved deres høyre og ved deres venstre hånd, og min Ånd skal være i deres hjerter og mine engler rundt om dere og støtte dere.”¹⁶

Vi har alle opplevd lignende ting. Vi kan møte en som virker kjent, fornye et bekjentskap eller finne en felles plattform med en fremmed. Når slike ting skjer, minner kanskje Herren oss på at vi alle virkelig er brødre og søstre. Vi er virkelig engasjert i samme sak – i det Joseph Smith kalte “Kristi sak”.¹⁷

Hvor passer så handlefriheten inn i en “guddommelig forordning”? Vi har et valg om å følge eller ikke følge vår Frelser og hans utvalgte ledere. Mønsteret er tydelig i Mormons bok, da nephittene hadde vendt seg bort fra Herren. Mormon sørget og sa:

“Og de forsto at… Herrens Ånd ikke lenger beskyttet dem, ja, den hadde trukket seg tilbake fra dem fordi Herrens Ånd ikke bor i vanhellige templer.

Derfor sluttet Herren å beskytte dem ved sin mirakuløse og makeløse kraft, for de hadde sunket ned i en tilstand av vantro og fryktelig ugudelighet.”¹⁸

Ikke alt Herren ber oss om er et resultat av hvor sterke vi er, hvor trofaste vi er eller hva vi vet. Tenk på Saulus, som Herren stoppet på veien til Damaskus. Han gikk i feil retning i livet, og det hadde ingenting å gjøre med nord eller syd. Saulus ble guddommelig omdirigert. Da han senere ble kjent som Paulus, gjenspeilte hans apostoliske tjenestegjerning det Herren allerede visste at han var i stand til å gjøre og bli, ikke det han hadde bestemt seg for å gjøre som Saulus. På samme måte vet Herren hva hver enkelt av oss er i stand til å gjøre og bli. Hva underviste apostelen Paulus? “For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.”¹⁹

Når vi er rettskafne, villige og skikket, når vi prøver å være verdige og kvalifiserte, går vi fremover til steder vi aldri hadde trodd, og blir en del av vår himmelske Faders “guddommelige forordning”. Hver av oss har guddommelighet i oss. Når vi ser at Gud arbeider gjennom oss og sammen med oss, kan vi bli oppmuntret av og takknemlige for denne veiledningen. Da vår himmelske Fader sa: “Dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv”²⁰, mente han alle sine barn – og deg særskilt.

Herrens hånd veileder deg. Etter “guddommelig forordning” er han i de små detaljene i ditt liv så vel som de viktige milepælene. Slik det står i Salomos ordspråk: “Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte… så skal han gjøre dine stier rette.”²¹ Jeg vitner om at han vil velsigne deg, støtte deg og gi deg fred. I Jesu Kristi navn. Amen.