2010–2019
Vinn Herrens og familiens tillit
Oktober 2017


Vinn Herrens og familiens tillit

Menn som har “hjertets oppriktighet” eller integritet, er menn til å stole på – for tillit bygger på integritet.

Brødre, det finnes kanskje ikke noen større kompliment vi kan få av Herren enn å vite at han stoler på at vi er verdige prestedømsbærere og gode ektemenn og fedre.

Én ting er sikkert: Å vinne Herrens tillit er en velsignelse som kommer ved stor innsats fra vår side. Tillit er en velsignelse som bygger på lydighet mot Guds lover. Å vinne Herrens tillit kommer som følge av å være trofast mot paktene vi har inngått i dåpens vann og i det hellige tempel. Når vi holder våre løfter til Herren, vokser hans tillit til oss.

Jeg elsker både oldtidens og nyere tids hellig skrift som bruker ordene “hjertets oppriktighet”, eller integritet, for å beskrive en rettferdig persons karakter.1 Integritet eller mangel på integritet er en grunnleggende del av vår karakter. Menn som har “hjertets oppriktighet” eller integritet, er menn til å stole på – for tillit bygger på integritet.

Å være en mann med integritet betyr ganske enkelt at dine hensikter og dine handlinger er rene og rettferdige i alle deler av ditt liv, både offentlig og privat. For hver avgjørelse vi tar gjør vi oss enten berettiget til mer av Guds tillit, eller så svekker vi hans tillit. Dette prinsippet tilkjennegis kanskje aller tydeligst i våre guddommelig forordnede ansvarsoppgaver som ektemenn og fedre.

Som ektemenn og fedre har vi mottatt en guddommelig befaling fra vår tids profeter, seere og åpenbarere i dokumentet “Familien – en erklæring til verden”. Dette dokumentet lærer oss (1) at “[fedre skal] presidere over sin familie i kjærlighet og rettferdighet”, (2) at fedre “er ansvarlige for å sørge for livets nødvendigheter” og (3) at fedre er ansvarlige for å beskytte sin familie.2

For at vi skal vinne Guds tillit må vi utføre disse tre guddommelig forordnede ansvarsoppgavene overfor familien på Herrens måte. Slik det også står i familieerklæringen, er Herrens måte å utføre disse ansvarsoppgavene sammen med vår hustru “som likeverdige partnere”.3 For meg betyr dette at vi ikke går videre med noen betydelig avgjørelse angående disse tre ansvarsoppgavene uten at vi er fullstendig samstemt med vår hustru.

Det første trinnet i vår streben etter å oppnå Herrens tillit er å sette vår lit til ham. Profeten Nephi viste den slags plikttroskap da han ba: “O Herre, jeg har satt min lit til deg, og jeg vil stole på deg for evig. Jeg vil ikke sette min lit til kjøds arm.”4 Nephi var fast bestemt på å gjøre Herrens vilje. I tillegg til å si at han ville “gjøre det som Herren har befalt”, var Nephi urokkelig i sin beslutning om å utføre sine oppgaver, noe som illustreres ved denne uttalelsen: “Så sant Herren lever, og så sant vi lever, vil vi ikke gå tilbake til vår far i villmarken før vi har utført det som Herren har befalt oss.”5

Fordi Nephi først stolte på Gud, hadde Gud stor tillit til Nephi. Herren velsignet ham med stor utgytelse av Ånden, noe som var til velsignelse for ham, hans familie og hans folk. Fordi Nephi presiderte i kjærlighet og rettferdighet og sørget for og beskyttet sin familie og sitt folk, skriver han: “Vi levde på en måte som bragte lykke.”6

For å få en kvinnes perspektiv på dette emnet, ba jeg mine to gifte døtre om hjelp. Jeg spurte om de ville gi meg en setning eller to om hvordan de så på hvor viktig tillit er for deres ekteskap og familieliv. Her er noen tanker fra Lara Harris og Christina Hansen.

Først Lara: “Noe av det viktigste for meg er å vite at min mann tar valg i hverdagen som viser respekt og kjærlighet til meg. Når vi kan stole på hverandre på denne måten, skaper det fred i hjemmet, og vi kan glede oss over å oppdra barna sammen.”

Så Christinas tanker: “Å ha tillit til noen kan sammenlignes med å ha tro på noen. Uten denne tilliten og troen oppstår frykt og tvil. For meg er en av de største velsignelsene som kommer av å kunne stole helt og holdent på min mann, fred – fred i sinnet fordi jeg vet at han virkelig gjør det han sier han skal gjøre. Tillit gir fred, kjærlighet og et miljø hvor denne kjærligheten kan vokse.”

Lara og Christina så ikke det den andre hadde skrevet. Det er så interessant for meg at begge, uavhengig av hverandre, regnet velsignelsen fred i hjemmet som en direkte følge av å ha en mann de kunne stole på. Som vist ved mine døtres eksempel, spiller prinsippet tillit en svært viktig rolle når man skal skape et Kristus-sentrert hjem.

Jeg fikk også gleden av den samme Kristus-sentrerte kulturen da jeg vokste opp i et hjem hvor min far hedret sitt prestedømme og vant hele familiens tillit på grunn av sin integritet og sitt “hjertes oppriktighet”.7 La meg fortelle om en opplevelse fra min ungdom som illustrerer den varige, positive innflytelsen som en far som forstår og etterlever prinsippet tillit bygget på integritet, kan ha på sin familie.

Da jeg var svært ung, startet far et selskap som spesialiserte seg på fabrikkautomasjon. Dette selskapet konstruerte, produserte og installerte automatiske produksjonslinjer over hele verden.

Da jeg gikk på ungdomsskolen, ville far at jeg skulle lære å arbeide. Han ville også at jeg skulle lære foretaket fra grunnen av. Min første jobb gikk ut på å vedlikeholde tomten og male områder av anlegget som ikke var synlige for allmennheten.

Da jeg begynte på videregående skole, ble jeg forfremmet til å arbeide i fabrikkhallen. Jeg begynte å lære å lese plantegninger og styre tunge maskiner for stålproduksjon. Etter å ha fullført videregående skole gikk jeg på universitetet, og deretter reiste jeg på misjon. Da jeg kom hjem fra misjon, gikk jeg rett tilbake til å arbeide. Jeg trengte å tjene penger til det neste årets skoleutgifter.

En dag kort tid etter min misjon arbeidet jeg på fabrikken da far kalte meg inn på kontoret og spurte om jeg hadde lyst til å bli med ham på en forretningsreise til Los Angeles. Dette var første gang far inviterte meg med på en forretningsreise. Han lot meg faktisk dra ut i verden for å være med og representere selskapet.

Før vi reiste, forberedte han meg med noen få detaljer om denne mulige nye kunden. For det første var det snakk om et multinasjonalt selskap. For det annet skulle de oppgradere produksjonslinjen sin over hele verden med det siste innen automatiseringsteknologi. For det tredje hadde aldri selskapet vårt tidligere forsynt dem med ingeniørtjenester eller teknologi. Og sist, men ikke minst, hadde den øverste lederen med ansvar for innkjøp innkalt til dette møtet for å se på vårt anbud for et nytt prosjekt. Dette møtet gjaldt en ny og potensielt viktig mulighet for selskapet vårt.

Da vi kom til Los Angeles, dro far og jeg til lederens hotell for å delta på møtet. Første punkt på dagsordenen var å drøfte og analysere prosjektets tekniske designspesifikasjoner. Neste samtalepunkt gjaldt operative detaljer, blant annet datoer for logistikk og leveranser. Siste punkt på sakslisten fokuserte på priser, vilkår og betingelser. Det var der det begynte å bli interessant.

Lederen forklarte at vårt prisforslag var det laveste av dem som hadde gitt anbud på prosjektet. Merkelig nok fortalte han oss så prisen på det nest laveste anbudet. Han spurte så om vi var villige til å ta anbudet vårt tilbake og sende det inn på nytt. Han sa at vår nye pris skulle ligge rett i underkant av det høyere anbudet. Deretter forklarte han at vi skulle dele de nylig tilføyde dollarene 50-50 med ham. Han rettferdiggjorde dette med å si at alle ville vinne på det. Vårt selskap ville vinne på det fordi vi ville tjene adskillig mer penger enn vårt opprinnelige anbud ville ha gitt. Hans selskap ville vinne på det fordi de likevel ville gjøre forretninger med den laveste budgiveren. Og selvfølgelig ville han vinne på det ved å ta sin andel fordi han hadde ordnet denne gode avtalen.

Så ga han oss et postboksnummer hvor vi kunne sende pengene han anmodet om. Etter alt dette så han på far og spurte: “Så, har vi en avtale?” Til min overraskelse reiste far seg, tok ham i hånden og sa at vi skulle gi ham beskjed.

Etter at vi forlot møtet, satte vi oss i leiebilen, og far snudde seg mot meg og spurte: “Nå, hva syns du vi skal gjøre?”

Jeg svarte at jeg ikke syntes vi skulle ta imot dette tilbudet.

Far spurte så: “Syns du ikke vi har et ansvar overfor alle våre ansatte for å sørge for god tilgang på arbeid?”

Mens jeg tenkte på spørsmålet hans, og før jeg fikk svart, besvarte han sitt eget spørsmål. Han sa: “Nå skal du høre, Rick. Når du tar imot en bestikkelse eller går på akkord med din integritet, er det svært vanskelig å få den tilbake. Du må aldri gjøre det, ikke en eneste gang.”

At jeg deler denne erfaringen betyr at jeg aldri har glemt det far lærte meg på denne første forretningsreisen sammen med ham. Jeg deler denne opplevelsen for å illustrere den varige innflytelsen vi har som fedre. Dere kan forestille dere tilliten jeg hadde til far på grunn av hans integritet eller hjertes oppriktighet. Han fulgte de samme prinsippene i sitt privatliv med mor, sine barn og alle han møtte.

Brødre, det er min bønn i kveld at vi alle først må sette vår lit til Herren, slik Nephi var et eksempel på, og deretter ved vår integritet eller vårt eget hjertes oppriktighet vinne Herrens tillit, så vel som vår hustrus og barns tillit. Når vi forstår og anvender dette hellige prinsippet om tillit bygget på integritet, vil vi være trofaste mot våre hellige pakter. Vi vil også lykkes med å presidere i vår familie med kjærlighet og rettferdighet, sørge for livets nødvendigheter og beskytte familien mot verdens onder. Jeg bærer ydmykt vitnesbyrd om disse sannhetene i Jesu Kristi navn. Amen.