Ren kjærlighet er det ekte kjennetegnet på en sann Jesu Kristi disippel.
Jesu Kristi evangelium tar utgangspunkt i Faderens og Frelserens kjærlighet og i vår kjærlighet til dem og til hverandre.
Vi er glad i og savner president Thomas S. Monson, og vi er glad i og oppholder president Russell M. Nelson. President Nelson har en spesiell plass i mitt hjerte.
Da jeg var en ung far, kom vår lille sønn som var fem år gammel, hjem fra skolen en dag og spurte sin mor: “Hva arbeider pappa med?” Han forklarte så at hans nye klassekamerater begynte å diskutere fedrenes jobb. En sa at hans far var politisjef, mens en annen stolt erklærte at hans far var sjef for et stort selskap.
Så da min sønn ble spurt om sin far, sa han ganske enkelt: “Min far arbeider på et kontor med en datamaskin.” Så, da han så at svaret ikke imponerte hans nye venner særlig, tilføyde han: “Og forresten, min far er sjef for universet.”
Jeg antar det var slutten på samtalen.
Jeg sa til min hustru: “Det er på tide å lære ham noen flere detaljer om frelsesplanen og hvem som egentlig er sjefen.”
Men etterhvert som vi underviste barna om frelsesplanen, vokste deres kjærlighet til vår himmelske Fader og til Frelseren etterhvert som de forsto at det er en kjærlighetens plan. Jesu Kristi evangelium tar utgangspunkt i Faderens og Frelserens kjærlighet og i vår kjærlighet til dem og til hverandre.
Eldste Jeffrey R. Holland sa: “Det første og største bud i all evighet er å elske Gud av hele vårt hjerte, og av all makt, sinn og styrke – dette er det første og største bud. Men den første og største sannhet i all evighet er at Gud elsker oss av hele sitt hjerte, og av all makt, sinn og styrke. Denne kjærligheten er evighetens grunnsten, og den skulle være grunnstenen for vårt daglige liv.”1
Som grunnstenen i vårt daglige liv, er ren kjærlighet et krav til enhver sann Jesu Kristi disippel.
Profeten Mormon lærte oss: “Derfor, mine elskede brødre, be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus.”2
Kjærlighet er virkelig et ekte kjennetegn på en sann Jesu Kristi disippel.
Sanne disipler elsker å tjene. De vet at tjeneste er et uttrykk for sann kjærlighet og en pakt de inngikk i dåpen.3 Uavhengig av sine kall i Kirken eller sin rolle i samfunnet føler de et stadig sterkere ønske om å elske og tjene Herren og hverandre.
Sanne disipler elsker å tilgi. De vet at Frelserens forsoning dekker alle synder og feil til hver enkelt av oss. De vet at prisen han betalte er en pris der “alt er inkludert.” Åndelige skatter, avgifter, honorarer og gebyrer forbundet med synder, misgjerninger eller feiltrinn er alle dekket. Sanne disipler er snare til å tilgi og snare til å be om tilgivelse.
Mine kjære brødre og søstre, dersom du strever med å finne styrke til å tilgi, så tenk ikke på hva andre har gjort mot deg, men tenk på hva Herren har gjort for deg, og du vil finne fred i de forløsende velsignelsene i hans forsoning.
Sanne disipler elsker å underlegge seg Herren med fred i hjertet. De er ydmyke og føyelige fordi de elsker ham. De har tro til å akseptere hans vilje fullt ut, ikke bare med hensyn til hva han gjør, men også hvordan og når. Sanne disipler vet at de virkelige velsignelsene ikke alltid er det de ønsker, men heller det Herren ønsker for dem.
Sanne disipler elsker Herren mer enn verden og er standhaftige og urokkelige i sin tro. De forblir sterke og faste i en verden i forandring og forvirring. Sanne disipler elsker å lytte til Åndens og profetenes røst og blir ikke forvirret av verdens røster. Sanne disipler elsker å “stå på hellige steder”4 og elsker å gjøre de stedene de står på hellige. Hvor de enn går, bringer de Herrens kjærlighet og fred til andres hjerte. Sanne disipler elsker å adlyde Herrens bud, og de adlyder fordi de elsker Herren. Ettersom de elsker og holder sine pakter, blir deres hjerte fornyet og selve deres natur blir forandret.
Ren kjærlighet er det ekte kjennetegnet på en sann Jesu Kristi disippel.
Jeg lærte om sann kjærlighet fra min mor. Hun var ikke medlem av Kirken.
En dag for mange år siden besøkte jeg min mor som kjempet med kreft. Jeg visste at hun kom til å dø, men jeg bekymret meg for hennes lidelser. Jeg sa ikke noe, men fordi hun kjente meg så godt, sa hun: “Jeg ser at du er bekymret.”
Til min overraskelse spurte hun meg så med svak stemme: “Kan du lære meg å be? Jeg ønsker å be for deg. Jeg vet at du begynner med å si: “Kjære himmelske Fader, men hva skal jeg så si?”
Da jeg knelte ved sengen og hun ba for meg, følte jeg en kjærlighet jeg aldri hadde følt tidligere. Det var enkel, sann og ren kjærlighet. Selv om hun ikke kjente til frelsesplanen, hadde hun i sitt hjerte sin personlige kjærlighetsplan, en mors kjærlighetsplan for sin sønn. Hun hadde store smerter og kjempet for å endog finne styrke til å be. Jeg kunne knapt høre hennes stemme, men jeg følte virkelig hennes kjærlighet.
Jeg husker jeg tenkte: “Hvordan kan en som har så store smerter, be for en annen? Hun er den som er i nød.”
Så kom svaret klart til mitt sinn: Ren kjærlighet. Hun elsket meg så høyt at hun glemte seg selv. I sitt mest kritiske øyeblikk elsket hun meg mer enn seg selv.
Nå mine kjære brødre og søstre, er ikke dette hva Herren gjorde? Selvsagt i et evig og mye bredere perspektiv. Men midt i sin største smerte, i haven den natten, var han den som trengte hjelp mens han led på en måte som vi ikke engang kan forestille oss eller forstå. Men til slutt glemte han seg selv og ba for oss inntil han hadde betalt hele prisen. Hvordan var han i stand til å gjøre det? På grunn av sin kjærlighet til Faderen som sendte ham, og til oss. Han elsket Faderen og oss mer enn seg selv.
Han betalte for noe han ikke hadde gjort. Han betalte for synder han ikke hadde begått. Hvorfor det? Ren kjærlighet. Fordi han hadde betalt hele prisen var han i stand til å tilby oss velsignelsene av det han hadde betalt for, om vi ville omvende oss. Hvorfor gjorde han dette? Igjen og alltid: Ren kjærlighet.
Ren kjærlighet er det ekte kjennetegnet på en sann Jesu Kristi disippel.
President Thomas S. Monson sa: “Måtte vi begynne nå, i dag, å uttrykke kjærlighet til alle Guds barn, enten de er våre familiemedlemmer, våre venner, bare bekjente eller vilt fremmede. Når vi står opp hver morgen, la oss bestemme oss for å reagere med kjærlighet og vennlighet på alt som måtte komme vår vei.”5
Brødre og søstre: Jesu Kristi evangelium er et kjærlighetens evangelium. Det største bud handler om kjærlighet. For meg handler det hele om kjærlighet. Faderens kjærlighet som gjorde at han ofret sin Sønn for oss. Frelserens kjærlighet som gjorde at han ofret alt for oss. En mors og fars kjærlighet som gjør at de vil gi hva som helst for sine barn. Den kjærligheten de har som tjener i det stille og ikke er kjent for de fleste av oss, men kjennes godt av Herren. Kjærligheten til dem som tilgir alt og alltid. Kjærligheten til dem som gir mer enn de mottar.
Jeg elsker i min himmelske Fader. Jeg elsker min Frelser. Jeg elsker evangeliet. Jeg elsker denne Kirken. Jeg elsker min familie. Jeg elsket dette herlige livet. For meg handler det hele om kjærlighet.
Må denne dagen da vi minnes Frelserens oppstandelse være en dag for åndelig fornyelse for hver enkelt av oss. Må denne dagen være begynnelsen på et liv fylt av kjærlighet, “grunnstenen for vårt daglige liv.”
Må vårt hjerte være fylt med Kristi rene kjærlighet, et ekte kjennetegn på en sann Jesu Kristi disippel. Dette er min bønn i Jesu Kristi navn. Amen.