Nadverdens velsignelser

Av eldste Don R. Clarke

i De sytti


Don R. Clarke
Vi vil bli velsignet når vi føler takknemlighet for Jesu Kristi forsoning, fornyer våre dåpspakter, føler tilgivelse og får inspirasjon fra Den hellige ånd.

Jeg vokste opp i Rexburg i Idaho, hvor jeg ble påvirket og undervist av en flott familie, venner, lærere og ledere. Det finnes spesielle opplevelser i alles liv som berører vår sjel og gjør ting annerledes for alltid. En slik opplevelse fant sted i min ungdom. Denne opplevelsen forvandlet mitt liv.

Jeg var alltid aktiv i Kirken og utviklet meg gjennom Det aronske prestedømme. Da jeg var tenåring, ba bror Jacob, læreren min, meg om å skrive ned på et kort hva jeg hadde tenkt på under nadverden. Jeg tok kortet mitt og begynte å skrive. Først på listen var en basketballkamp vi hadde vunnet kvelden før. Og så kom et stevnemøte etter kampen, og slik fortsatte listen. Langt borte og absolutt ikke i fet skrift var navnet Jesus Kristus.

Hver søndag ble kortet fylt ut. For en ung bærer av Det aronske prestedømme fikk nadverden og nadverdsmøtet en ny, utvidet og åndelig mening. Jeg gledet meg til søndagene og muligheten til å ta del i nadverden, ettersom min forståelse av Frelserens forsoning var i ferd med å forandre meg. Hver søndag den dag i dag, når jeg tar del i nadverden, kan jeg se kortet mitt og gjennomgå listen. På listen min nå står alltid først og fremst menneskenes Frelser.

I Det nye testamente leser vi om den gangen da Frelseren og hans apostler møttes i et øvre rom for påskemåltidet.

“Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg.

Likeså tok han kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.”1

Jesus innstiftet også nadverdens ordinans under sitt besøk hos nephittene.2 Jeg har lært å forstå betydningen av disse to hendelsene.

President David O. McKay sa: “Jeg føler meg tilskyndet til å understreke hva Herren har utpekt som det viktigste møtet i Kirken, og det er nadverdsmøtet.”3 Hvis vi forbereder oss godt til nadverden, kan vi forandre vårt liv. Jeg vil gjerne foreslå fem prinsipper som kan velsigne vårt liv hvis vi tar verdig del i nadverden.

I. Takknemlighet for Jesu Kristi forsoning

Det første prinsippet er å ha takknemlighet overfor vår himmelske Fader under nadverden for hans Sønns forsoning. Følgende historie fortelles om å dele ut nadverden:

“Nadverden betydde egentlig aldri stort for meg før søndagen da jeg ble ordinert til diakon. Den ettermiddagen delte jeg ut nadverden for første gang. Før møtet advarte en av diakonene meg: ‘Pass på bror Schmidt. Du må kanskje vekke ham!’ Endelig kom tiden da jeg skulle delta i å dele ut nadverden. Jeg håndterte de første seks radene ganske bra. Barn og voksne tok brødet uten noen merkbar tanke eller noe problem. Så kom jeg til rad syv, raden hvor bror Schmidt alltid satt. Men jeg ble overrasket. Istedenfor å sove var han lys våken. I motsetning til mange av de andre jeg hadde delt ut til, tok han brødet med det som syntes å være stor ettertanke og ærbødighet.

Et par minutter senere nærmet jeg meg igjen rad syv med vannet. Denne gangen hadde min venn rett. Brother Schmidt satt med hodet bøyd og sine store tyske øyne lukket. Han var tydeligvis i dyp søvn. Hva kunne jeg gjøre eller si? Jeg så et øyeblikk på pannen hans, rynket og medtatt etter mange års slit og motgang. Han hadde sluttet seg til Kirken som tenåring, og hadde opplevd mye forfølgelse i sin lille tyske by. Jeg hadde hørt historien mange ganger på vitnesbyrdsmøtet. Jeg bestemte meg til slutt for forsiktig å dytte til skulderen hans i håp om å vekke ham. Idet jeg rakte ut hånden for å gjøre det, løftet han sakte hodet. Tårer strømmet nedover kinnene hans, og da jeg så inn i øynene hans, så jeg kjærlighet og glede. Han rakte rolig ut hånden og tok vannet. Selv om jeg bare var tolv den gangen, kan jeg fortsatt levende huske den følelsen jeg hadde da jeg så denne robuste gamle mannen ta del i nadverden. Jeg visste uten tvil at han følte noe for nadverden som jeg aldri hadde følt. Jeg besluttet da at jeg ønsket å ha de samme følelsene.”4

Bror Schmidt hadde kommunisert med himmelen, og himmelen hadde kommunisert med ham.

II. Husk at vi fornyer dåpspakter

Det andre prinsippet er å huske at vi fornyer vår dåpspakt når vi tar del i nadverden. Noen av løftene vi gir, som er nedtegnet i Skriftene, er:

“Å komme inn i Guds hjord og kalles hans folk, … å bære hverandres byrder, … å sørge med dem som sørger … og stå som Guds vitner.”5

“Og kommer frem med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, … og er villige til å påta seg Jesu Kristi navn [og] er fast bestemt på å tjene ham inntil enden,”6 og holde hans bud og alltid minnes ham.7

Nadverdsbønnene er en påminnelse om disse paktene. Når vi tar del i nadverden, fornyer vi vår beslutning om å leve opp til disse paktene. Jeg tror det ville være hensiktsmessig å huske nadverdsbønnene i vårt sinn og hjerte. Dette vil hjelpe oss å fokusere på å fornye våre dåpspakter. Enten vi var 8 eller 80 år gamle da vi ble døpt, håper jeg vi aldri vil glemme den dagen og paktene vi inngikk.

III. Under nadverden kan vi føle oss tilgitt for våre synder

For det tredje, under nadverden kan vi føle oss tilgitt for våre synder. Hvis vi har brukt tid før nadverdsmøtet på omvende oss fra våre synder, kan vi føle oss rene og ubesmittet når vi forlater nadverdsmøtet. President Boyd K. Packer har sagt: “Nadverden fornyer tilgivelsens prosess. Hver søndag når nadverden blir utdelt, er det en seremoni for å fornye tilgivelsens prosess… Hver søndag kan du rense deg, slik at når tiden er inne og du dør, vil din ånd være ren.”8 Verdig deltagelse i nadverden kan hjelpe oss å føle som kong Benjamins folk, som “ble fylt med glede, for de hadde fått forlatelse for sine synder og hadde fred i samvittigheten.”9

IV. Vi kan motta inspirasjon til løsninger på våre problemer

Det fjerde prinsippet er at vi kan få inspirasjon til løsninger på våre problemer under nadverdsmøtet. Da jeg var misjonspresident i Bolivia, hadde min hustru, Mary Anne, og jeg velsignelsen av å delta på et seminar for misjonspresidenter sammen med president Henry B. Eyring. På dette møtet lærte han oss at det er tre viktige måter å forberede seg til å dra nytte av et møte på. Vi skulle komme med våre problemer, ydmyke som barn og klare til å lære, og med et ønske om å hjelpe Guds barn.

Når vi ydmykt kommer til nadverdsmøtet, kan vi bli velsignet med å føle tilskyndelser til løsninger på våre daglige problemer. Vi må komme forberedt, være villige til å lytte og ikke bli distrahert. I Skriftene leser vi: “Men se, jeg sier deg at du må tenke det ut i ditt sinn, så må du adspørre meg om det er riktig, og hvis det er riktig, vil jeg forårsake en brennende følelse i ditt bryst, derfor skal du føle at det er riktig.”10 Vi kan vite hva vi skal gjøre for å løse våre problemer.

V. Verdig deltagelse i nadverden vil hjelpe oss å bli fylt med Den hellige ånd

Det femte prinsippet, verdig deltagelse i nadverden, vil hjelpe oss å bli fylt med Den hellige ånd. Da han innstiftet nadverden under sitt besøk hos nephittene, sa Jesus: “Den som spiser av dette brød, spiser av mitt legeme til sin sjel, og den som drikker av denne vin, drikker av mitt blod til sin sjel. Og hans sjel skal aldri hungre eller tørste, men bli mettet.”11 De hadde blitt lovet at hvis de hungret og tørstet etter rettferdighet, ville de bli fylt med Den hellige ånd. Nadverdsbønnen lover også at hvis vi holder våre pakter, vil vi alltid ha hans Ånd med oss.12

Eldste Melvin J. Ballard sa: “Jeg kan vitne om at det følger en ånd med nadverdens forrettelse som varmer sjelen fra topp til tå. Man føler at åndens sår blir leget og at byrden blir løftet bort. Lindring og lykke kommer til den sjel som er verdig og virkelig ønsker å ta del i denne åndelige føden.”13

Vi vil bli velsignet når vi føler takknemlighet for Jesu Kristi forsoning, fornyer våre dåpspakter, føler tilgivelse og får inspirasjon fra Den hellige ånd når vi tar del i nadverden hver uke. Det vil alltid være et godt nadverdsmøte hvis nadverden er det sentrale i vår religionsutøvelse. Jeg er så takknemlig for Jesu Kristi forsoning. Jeg vet at han lever. I Jesu Kristi navn. Amen.

Show References

  1.  

    1.   Lukas 22:19–20; uthevelse tilføyd.

  2.  

    2.  Se 3 Nephi 18.

  3.  

    3.  David O. McKay, i Conference Report, okt. 1929, 11.

  4.  

    4.   Mormons bok – elevhefte (Kirkens skoleverks håndbok, 1979), 417.

  5.  

    5.   Mosiah 18:8–9.

  6.  

    6.   Lære og pakter 20:37.

  7.  

    7.  Se Lære og pakter 20:77.

  8.  

    8.  Boyd K. Packer, Mine Errand from the Lord (2008), 196.

  9.  

    9.   Mosiah 4:3; uthevelse tilføyd.

  10.  

    10.   Lære og pakter 9:8; uthevelse tilføyd.

  11.  

    11.   3 Nephi 20:8.

  12.  

    12.  Se Lære og pakter 20:77.

  13.  

    13.  Melvin J. Ballard, i Bryant S. Hinckley, Sermons and Missionary Services of Melvin Joseph Ballard (1949), 149.