Omvendt til Herren

Av eldste David A. Bednar

i De tolv apostlers quorum


David A. Bednar
Å vite at evangeliet er sant er kjernen i et vitnesbyrd. Å være konsekvent trofast mot evangeliet er kjernen i omvendelse.

Mitt budskap fokuserer på forholdet mellom å motta et vitnesbyrd om at Jesus er Kristus og å bli omvendt til ham og hans evangelium. Vanligvis behandler vi temaene vitnesbyrd og omvendelse separat og uavhengig av hverandre. Vi får imidlertid verdifullt perspektiv og større åndelig overbevisning hvis vi overveier disse to viktige temaene sammen.

Jeg ber om at Den hellige ånd vil undervise og oppbygge hver enkelt av oss.

Hvem sier dere at jeg er?

Vi kan lære mye om vitnesbyrd og omvendelse av apostelen Peters tjenestegjerning.

Da Jesus kom til traktene ved Cæsarea Filippi, stilte han sine disipler dette gjennomtrengende spørsmålet: “Hvem sier dere at jeg er?”

Peter sa rett ut:

“Du er Messias, den levende Guds sønn.

Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas’ sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen” (Matteus 16:15–17).

Det kommer klart frem av Peters svar og Frelserens instruksjon at et vitnesbyrd er personlig kunnskap om åndelig sannhet oppnådd ved åpenbaring. Et vitnesbyrd er en gave fra Gud og er tilgjengelig for alle hans barn. Enhver ærlig sannhetssøker kan få et vitnesbyrd ved å utøve den nødvendige “minste grad” av tro på Jesus Kristus til å “prøve” (Alma 32:27) og “prøve Guds ords kraft” (Alma 31:5), føye seg “etter Den Hellige Ånds tilskyndelser” (Mosiah 3:19) og våkne opp for Gud (se Alma 5:7). Vitnesbyrd medfører økt personlig ansvar og er en kilde til mening, trygghet og glede.

Å søke etter og oppnå et vitnesbyrd om åndelig sannhet krever at vi ber, leter og banker på (se Matteus 7:7; 3 Nephi 14:7) med et oppriktig hjerte, ærlig hensikt og tro på Frelseren (se Moroni 10:4). Grunnleggende komponenter i et vitnesbyrd er å vite at vår himmelske Fader lever og elsker oss, at Jesus Kristus er vår Frelser og at evangeliets fylde er gjengitt til jorden i disse siste dager.

Når du en gang omvender deg

Da Frelseren underviste sine disipler under det siste måltid, sa han til Peter:

“Simon, Simon! Se, Satan krevde å … sikte dere som hvete.

Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre” (Lukas 22:31).

Interessant nok hadde denne mektige apostelen samtalt og vandret med Mesteren, vært vitne til mange mirakler og hadde et sterkt vitnesbyrd om Frelserens guddommelighet. Men selv Peter trengte ytterligere instruksjoner fra Jesus om Den hellige ånds omvendende og helliggjørende kraft og sin forpliktelse til å tjene trofast.

Kjernen i Jesu Kristi evangelium innebærer en grunnleggende og varig endring i vår natur som ble gjort mulig ved Frelserens forsoning. Sann omvendelse bringer en endring i ens tro, hjerte og liv så man godtar og retter seg etter Guds vilje (se Apostlenes gjerninger 3:19; 3 Nephi 9:20), og inkluderer en bevisst beslutning om å bli en Kristi disippel.

Omvendelse er en forstørrelse, en fordypelse og en utvidelse av vitnesbyrdets fundament. Det er resultatet av åpenbaring fra Gud, ledsaget av individuell omvendelse, lydighet og flid. Enhver ærlig sannhetssøker kan bli omvendt ved å oppleve den mektige forandring i hjertet og bli åndelig født av Gud (se Alma 5:12–14). Når vi overholder frelsens og opphøyelsens ordinanser og pakter (se L&p 20:25), “streve[r] fremover med standhaftighet i Kristus” (2 Nephi 31:20) og holder ut i tro til enden (se L&p 14:7), blir vi nye skapninger i Kristus (se 2 Korinterbrev 5:17). Omvendelse er et offer av oss selv, i form av kjærlighet og lojalitet, som vi gir til Gud i takknemlighet for vitnesbyrdets gave.

Eksempler på omvendelse i Mormons bok

Mormons bok er full av inspirerende beretninger om omvendelse. Amaleki, en etterkommer av Jakob, erklærte: “Jeg vil dere skal komme til Kristus, som er Israels Hellige, og ta del i hans frelse og hans forløsnings kraft. Ja, kom til ham, ofre hele deres sjel som et offer til ham” (Omni 1:26).

Å vite ved Den hellige ånds kraft at Jesus er Kristus, er viktig og nødvendig. Men oppriktig å komme til ham og gi hele vår sjel som et offer, krever mye mer enn bare å vite. Omvendelse krever hele vårt hjerte, all vår makt, hele vårt sinn og all vår styrke (se L&p 4:2).

Kong Benjamins folk reagerte på hans undervisning ved å utbryte: “Ja, vi tror alle de ord som du har talt til oss, og vi vet også at de er pålitelige og sanne på grunn av Den Allmektige Herres Ånd som har bevirket en stor forandring i oss – eller i våre hjerter – så vi ikke har lyst til å gjøre ondt mer, men til stadig å gjøre godt” (Mosiah 5:2). Å godta ordene som ble talt og få et vitnesbyrd om deres sannhet og utøve tro på Kristus, frembragte en mektig forandring i hjertet og en fast beslutning om å utvikle seg og bli bedre.

Omvendte lamanitter i Helamans bok blir beskrevet som “på pliktens vei, og de tar seg i vare overfor Gud og er nøye med å holde hans befalinger og hans lover og hans bud…

Og de strever med utrettelig flid så de kan bringe resten av sine brødre til kunnskap om sannheten” (Helaman 15:5–6).

Som disse eksemplene viser, er de viktigste egenskapene forbundet med omvendelse, å oppleve en stor forandring i vårt hjerte, ha en tilbøyelighet til å gjøre godt, gå fremover på pliktens vei, ta seg i vare overfor Gud, holde budene og tjene med utrettelig flid. Åpenbart hadde disse trofaste sjeler blitt dypt hengivne overfor Herren og hans læresetninger.

Å bli omvendt

For mange av oss er omvendelse en pågående prosess og ikke en engangshendelse som kommer av en mektig eller dramatisk opplevelse. Linje på linje og bud på bud, gradvis og nesten umerkelig blir våre motiver, våre tanker, våre ord og våre gjerninger forenlige med Guds vilje. Omvendelse til Herren krever både utholdenhet og tålmodighet.

Lamanitten Samuel identifiserte fem grunnleggende elementer i å bli omvendt til Herren: (1) å tro på de hellige profeters lære og profetier slik de er nedtegnet i Skriftene, (2) å utøve tro på den Herre Jesus Kristus, (3) å angre, (4) å oppleve en mektig forandring i hjertet og (5) å bli “fast og urokkelig i troen” (se Helaman 15:7–8). Dette er mønsteret som fører til omvendelse.

Vitnesbyrd og omvendelse

Vitnesbyrd er begynnelsen på og en forutsetning for fortsatt omvendelse. Vitnesbyrd er et utgangspunkt, men ikke et endelig mål. Et sterkt vitnesbyrd er grunnvollen som omvendelse bygges på.

Vitnesbyrd alene er ikke og vil ikke være nok til å beskytte oss i de siste dagers storm av mørke og ondskap som vi lever i. Vitnesbyrd er viktig og nødvendig, men ikke tilstrekkelig til å gi den åndelige styrke og beskyttelse vi trenger. Noen medlemmer av Kirken med vitnesbyrd har vaklet og falt fra. Deres åndelige kunnskap og engasjement kunne ikke måle seg med de utfordringer de sto overfor.

En viktig lærdom om sammenhengen mellom vitnesbyrd og omvendelse er tydelig i misjonærarbeidet til Mosiahs sønner.

“Alle som ble bragt til kunnskap om sannheten gjennom Ammon og hans medbrødres forkynnelse ifølge åpenbaringens lys og profetiens ånd og Guds kraft som utførte mirakler i dem – ja, … like sikkert som Herren lever, så mange av lamanittene som trodde på deres forkynnelse og ble omvendt til Herren, falt aldri fra.

For de ble et rettferdig folk, de la ned sine opprørsvåpen og kjempet ikke mer mot Gud…

Og dette er de som ble omvendt til Herren” (Alma 23:6–8).

To vesentlige elementer er beskrevet i disse versene: (1) kunnskap om sannheten, som kan tolkes som et vitnesbyrd, og (2) omvendt til Herren, som jeg forstår som omvendelse til Frelseren og hans evangelium. Dermed frembragte den mektige kombinasjonen av både vitnesbyrd og omvendelse til Herren, fasthet og standhaftighet og ga åndelig beskyttelse.

De falt aldri fra og overga “sine opprørsvåpen og kjempet ikke mer mot Gud”. Å legge bort verdsatte “opprørsvåpen” som egoisme, stolthet og ulydighet, krever mer enn bare å tro og vite. Overbevisning, ydmykhet, omvendelse og lydighet går forut for det å oppgi våre opprørsvåpen. Har dere og jeg fortsatt opprørsvåpen som hindrer oss i å bli omvendt til Herren? I så fall må vi omvende oss nå.

Legg merke til at lamanittene ikke ble omvendt til misjonærene som underviste dem eller Kirkens utmerkede programmer. De ble ikke omvendt til sine lederes personligheter eller for å bevare en kulturarv eller sine fedres tradisjoner. De ble omvendt til Herren – til ham som Frelser, og til hans guddommelighet og lære – og de falt aldri fra.

Et vitnesbyrd er åndelig kunnskap om sannheten oppnådd ved Den hellige ånds kraft. Fortsatt omvendelse er konstant hengivenhet til den åpenbarte sannhet vi har mottatt – med et hjerte som er villig og av rettferdige grunner. Å vite at evangeliet er sant er kjernen i et vitnesbyrd. Å være konsekvent trofast mot evangeliet er kjernen i omvendelse. Vi skulle vite at evangeliet er sant og være trofaste mot evangeliet.

Vitnesbyrd, omvendelse og lignelsen om de ti jomfruer

Jeg ønsker nå å bruke en av mange mulige tolkninger av lignelsen om de ti jomfruer til å belyse sammenhengen mellom vitnesbyrd og omvendelse. Ti jomfruer, fem som var kloke og fem som var uforstandige, tok lampene sine og gikk for å møte brudgommen. Tenk på lampene som ble brukt av jomfruene, som vitnesbyrdslamper. De uforstandige jomfruene tok med seg sine vitnesbyrdslamper, men ingen olje. Tenk på oljen som omvendelsens olje.

“Men de kloke hadde også tatt med seg [omvendelsens] olje i kannene sammen med sine [vitnesbyrdslamper].

Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov.

Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!

Da våknet alle jomfruene og gjorde sine [vitnesbyrds]lamper i stand.

Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje [eller omvendelsens olje], for våre [vitnesbyrds]lamper slokner!

Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv” (Matteus 25:4–9).

Var de fem kloke jomfruene egoistiske og uvillige til å dele, eller hadde de rett i at omvendelsens olje ikke kan lånes? Kan den åndelige styrke som kommer av konsekvent lydighet mot budene, gis til en annen? Kan kunnskap oppnådd ved flittig studium og overveielse av Skriftene, bli formidlet til en som er i manko? Kan den fred som evangeliet bringer til en trofast siste-dagers-hellig, overføres til en person som opplever motgang eller store utfordringer? Det klare svaret på hvert av disse spørsmålene er nei.

Som de kloke jomfruene med riktighet understreket, må hver enkelt av oss “kjøpe til oss selv”. Disse inspirerte kvinnene beskrev ikke en forretningstransaksjon, men understreket snarere vårt individuelle ansvar for å holde vår vitnesbyrdslampe brennende og skaffe oss rikelig tilførsel av omvendelsens olje. Denne dyrebare oljen oppnås én dråpe om gangen – “linje på linje og bud på bud” (2 Nephi 28:30), tålmodig og uavlatelig. Ingen snarvei er tilgjengelig, ingen siste øyeblikks forfjamset forberedelse er mulig.

“Derfor, vær trofaste, be alltid, sørg for at deres lamper er gjort istand og brenner, og ha olje med dere så dere kan være rede til Brudgommens komme” (L&p 33:17).

Vitnesbyrd

Jeg lover at når vi oppnår kunnskap om sannheten og blir omvendt til Herren, vil vi stå fast og standhaftig og aldri falle fra. Ivrig legger vi bort våre opprørsvåpen. Vi vil bli velsignet med sterkt lys fra våre vitnesbyrdslamper og rikelig tilførsel av omvendelsens olje. Og etter hvert som hver enkelt av oss blir mer fullstendig omvendt, vil vi styrke våre familier, våre venner og dem vi omgås. Jeg vitner om disse sannheter i Jesu Kristi hellige navn. Amen.