Deres prøvede tro

Av eldste Neil L. Andersen

i De tolv apostlers quorum


Neil L. Andersen
Som den intense ilden som forvandler jern til stål, blir vi åndelig foredlet og styrket hvis vi holder oss trofaste under den brennende prøven på vår tro.

For ti år siden da min hustru Kathy og jeg bodde i São Paulo, Brasil, presiderte president David Marriott over Brasil São Paulo Interlagos misjon. Han og hans hustru Neill og deres sønner Will, Wesley og Trace bodde i nærheten av oss. De hadde forlatt sitt hjem, sin virksomhet og mange i familien sin for å ta imot et kall fra profeten til å reise på misjon.

President Marriott ringte meg en ettermiddag. Deres kjære, rettskafne 21 år gamle datter Georgia, som studerte fiolin ved Indiana University, hadde blitt påkjørt av en lastebil da hun syklet hjem etter et møte i Kirken. Ifølge den første rapporten gikk det bra med Georgia. Noen timer senere ble hennes tilstand dramatisk forverret.

Familie og venner begynte å faste og be om et mirakel for Georgia. Hennes mor satt på flyet fra Brasil hele natten. Da hun kom til Indiana neste dag, ble hun møtt av sine voksne barn, som med tårer i øynene forklarte at de hadde vært sammen med Georgia da hun gikk bort.

Jeg iakttok familien Marriott da dette skjedde og i månedene og årene som fulgte. De gråt, de ba, de snakket om Georgia, de følte enorm smerte og sorg, men deres tro sviktet ikke. På formiddagens møte hørte vi om lignende stor tro hos familiene Bowen og Wilberger.1

Troens gave er en uvurderlig åndelig begavelse. “Dette er det evige liv,” ba Jesus, “at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.”2

Vår tro fokuserer på Gud vår Fader og hans Sønn Jesus Kristus, vår Frelser og Forløser. Den blir styrket av vår kunnskap om at evangeliets fylde er gjengitt til jorden, at Mormons bok er Guds ord og at profeter og apostler i dag har prestedømmets nøkler. Vi verdsetter vår tro, arbeider for å styrke vår tro, ber om økt tro og gjør alt i vår makt for å beskytte og forsvare vår tro.

Apostelen Peter identifiserte noe han kalte “deres prøvede tro”3. Han hadde opplevd den. Husk Jesu ord:

“Simon, … Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete.

Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte.”4

Peter oppfordret senere andre: “Undre dere ikke,” sa han, “over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere.”5

Disse store prøvelser er til for å gjøre dere sterkere, men de har potensial til å redusere eller ødelegge deres tillit til Guds Sønn, og til å svekke deres beslutning om å holde deres løfter til ham. Disse prøvelsene er ofte kamuflert, noe som gjør dem vanskelige å identifisere. De slår rot i våre svakheter, våre sårbarheter, våre følelser eller i de tingene som betyr mest for oss. En reell, men håndterlig prøve for én, kan være en heftig prøvelse for en annen.

Hvordan forblir du “standhaftig og urokkelig”6 under en prøve på tro? Du fordyper deg i de tingene som bidro til å bygge kjernen i troen: du utøver tro på Kristus, du ber, du grunner på Skriftene, du omvender deg, du holder budene og du tjener andre.

Når du møter en prøve på tro – samme hva du gjør, så trekker du deg ikke bort fra Kirken! Å distansere deg fra Guds rike under en prøve på tro, er som å forlate en sikker stormkjeller akkurat idet tornadoen kommer til syne.

Apostelen Paulus sa: “Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk.”7 Det er innenfor det tilfluktssted som Kirken er, at vi beskytter vår tro. Når vi møter sammen med andre som tror, ber vi og finner svar på våre bønner. Vi tilber gjennom musikk, utveksler vitnesbyrd om Frelseren, tjener hverandre og føler Herrens Ånd. Vi tar del i nadverden, mottar prestedømmets velsignelser og går i templet. Herren erklærte: “I dets ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt.”8 Når dere står overfor en prøve på tro, hold dere i trygghet blant Guds husfolk. Det er alltid en plass til dere her. Ingen prøvelse er så stor at vi ikke kan overvinne den sammen.9

President Thomas S. Monson har sagt: “Samfunnets moralske kompass [har endret seg i høyt tempo]. Adferd som før ble regnet som upassende og umoralsk, blir nå … av stadig flere ansett som akseptabel.”10

Det er mange enslige voksne i Kirken som er godt forbi sine unge voksne år. Selv om deres nåværende liv er annerledes enn de hadde forventet, holder de kyskhetsloven.11 Det kan være en prøve på deres tro. Jeg uttrykker min dype respekt og beundring for disse Kristi disipler.

“Gud har befalt at formeringsevnens hellige kraft utelukkende skal brukes mellom en mann og en kvinne som er lovlig viet som ektemann og hustru.”12 I Det nye testamente hevet Frelseren moralnormen for sine tilhengere da han erklærte: “Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.”13 Han lærte oss at vi ikke skulle fordømme andre, men han var ikke redd for å snakke direkte: “Gå,” sa han, “og synd ikke mer.”14

Vår familie har en venn. Dere kjenner sikkert noen som henne, eller kanskje dere er som henne. Alltid trofast, tjener edelt i Kirken, blir beundret i jobben, elsket av sin familie, og selv om hun forventet ekteskap og barn, er hun enslig. “Jeg bestemte meg,” sa hun, “for å sette min … lit til Jesus Kristus. Å dra til templet ofte hjelper meg å holde et mer evig fokus. Det minner meg på at jeg aldri er alene. Jeg har tro på … at ingen … velsignelse vil bli holdt tilbake … så lenge jeg … er trofast mot mine pakter, inkludert kyskhetsloven.”15

En annen venn utførte en enestående misjon, etterfulgt av krevende akademisk utdannelse. Han håpet å få en familie. Hans prøve på tro: tiltrekning til samme kjønn. Han skrev nylig til meg: “Jeg er lovet i min patriarkalske velsignelse at jeg vil få min egen familie en dag. Om det vil skje i dette livet eller det neste, vet jeg ikke. Men det jeg vet er at jeg ikke ønsker å gjøre noe som vil svekke de velsignelser Gud har lovet både meg og mine etterkommere… Etterlevelse av [kyskhetsloven] er en utfordring, men kom vi ikke til jorden for å konfrontere utfordringene og vise Gud vår kjærlighet og respekt for ham ved å holde hans bud? Jeg er velsignet med god helse, evangeliet, en kjærlig familie og lojale venner. Jeg er takknemlig for mine mange velsignelser.”1

Verden protesterer, hvordan kan dere kreve så mye? Herren svarer:

“Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier…

For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.”17

Disse to Kristi etterfølgere og titusener som dem, har følt Frelserens løfte: “Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke.”18

Her er en annen prøve. Det har alltid vært noen som ønsker å bringe Kirken i vanry og ødelegge tro. I dag bruker de Internett.

Noe av informasjonen om Kirken, uansett hvor overbevisende den er, er rett og slett ikke sann. I 1985 kom en kollega inn på mitt forretningskontor i Florida. Han hadde en artikkel i tidsskriftet Time med tittelen “Mormonismens røtter bestrides”. Den handlet om et nylig oppdaget brev, angivelig skrevet av Martin Harris, som var uforenlig med Joseph Smiths beretning om da han fant platene til Mormons bok.19

Min kollega spurte om denne nye informasjonen ville ødelegge Mormonkirken. Artikkelen siterte en mann som sa han ville forlate Kirken på grunn av dokumentet. Senere var det angivelig andre som forlot Kirken.20 Jeg er sikker på at det var en prøve på deres tro.

Noen måneder senere avdekket eksperter (og falskneren tilsto) at brevet var rent bedrageri. Jeg husker at jeg virkelig håpet at de som hadde forlatt Kirken på grunn av dette bedraget, ville finne veien tilbake.

Noen stiller spørsmål ved sin tro når de finner en uttalelse fra en kirkeleder for mange år siden som virker uforenelig med vår lære. Det er et viktig prinsipp som styrer Kirkens lære. Læren fremsettes av alle 15 medlemmer av Det første presidentskap og De tolvs quorum. Den er ikke skjult i et uklart avsnitt av en tale. Sanne prinsipper fremsettes ofte og av mange. Vår lære er ikke vanskelig å finne.

Kirkens ledere er ærlige, men ufullkomne mennesker. Husk Moronis ord: “Fordøm meg ikke på grunn av min ufullkommenhet, heller ikke min far … Men takk heller Gud for at han har vist dere vår ufullkommenhet, så dere kan lære å bli visere enn vi har vært.”21

Joseph Smith sa: “Jeg har aldri sagt at jeg var fullkommen, men det finnes ingen feil i åpenbaringene.”22 Miraklet ved Guds hånd i historien og fremtiden til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige kan bare forstås gjennom linsen av åndelig søken. President Ezra Taft Benson sa: “Enhver blir til slutt presset opp mot troens vegg, og må … ta stilling til disse tingene.”23 Ikke bli overrasket når det skjer med dere!

Pr. definisjon vil prøvelser sette oss på prøve. Det kan være sjelekvaler, forvirring, søvnløse netter og puter som er våte av tårer. Men våre prøvelser behøver ikke være åndelig skjebnesvangre. De trenger ikke å føre oss bort fra våre pakter eller fra Guds husfolk.

“Husk at det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge deres grunnvoll, så djevelen, når han sender ut sine mektige vinder, ja, sine piler i hvirvelvinden, ja, når all hans hagl og hans mektige storm slår mot dere, skal det ikke ha noen makt over dere til å trekke dere ned i elendighetens og den evige pines avgrunn fordi klippen dere er bygget på, er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle.”24

Som den intense ilden som forvandler jern til stål, blir vi åndelig foredlet og styrket hvis vi holder oss trofaste under den brennende prøven på vår tro.

Eldste D. Todd Christofferson forklarte hva han lærte av en personlig prøvelse: “Selv om jeg led den gangen, er jeg nå takknemlig for at jeg ikke fikk en rask løsning på problemet. Det faktum at jeg var nødt til å be Gud om hjelp nesten daglig i flere år, lærte meg virkelig å be og få svar, og det lærte meg tro på Gud i praksis. Jeg ble kjent med min Frelser og min himmelske Fader på en måte og i en grad som kanskje ellers ikke ville vært mulig, eller som ville ha tatt mye lenger tid å få til… Jeg lærte å stole på Herren av hele mitt hjerte. Jeg lærte å vandre med ham dag for dag.”25

Peter beskrev disse erfaringene som “langt mer kostbar[e] enn … gull.”26 Moroni tilføyde at et vitnesbyrd følger etter at “deres tro er prøvd”.27

Jeg begynte med historien om familien Marriott. I forrige uke var Kathy og jeg sammen med dem ved Georgias grav. Det har gått ti år. Familie og venner snakket om kjærligheten og minnene de har om Georgia. De hadde hvite heliumballonger for å feire hennes liv. Mellom tårene talte Georgias mor ømt om den økte tro og forståelse hun har fått, og Georgias far fortalte meg om det lovede vitnesbyrd som har kommet til ham.

Med tro kommer prøver på tro, som igjen gir økt tro. Herrens betryggende forsikring til profeten Joseph Smith er det samme løftet han gir dere i deres prøve på tro: “Hold stø kurs, … frykt ikke … for Gud skal være med deg evindelig og alltid.”28 Om dette bærer jeg mitt hellige vitnesbyrd i Jesu Kristi navn. Amen.

Show References

  1.  

    1.  Se Shayne M. Bowen, “Because I Live, Ye Shall Live Also,” og Ann M. Dibb, “Jeg vet det. Jeg etterlever det. Jeg elsker det,” fra møtet lørdag formiddag på generalkonferansen i oktober 2012.

  2.  

    2.   Johannes 17:3.

  3.  

    3.   1 Peter 1:7.

  4.  

    4.   Lukas 22:31–32.

  5.  

    5.   1 Peter 4:12; uthevelse tilføyd.

  6.  

    6.   Alma 1:25.

  7.  

    7.   Efeserne 2:19.

  8.  

    8.   Lære og pakter 84:20.

  9.  

    9.  Se Mosiah 18:8–10.

  10.  

    10.  Thomas S. Monson, “Stå på hellige steder,” Liahona, nov. 2011, 82.

  11.  

    11.  Se Ezra Taft Benson, “The Law of Chastity,” New Era, jan. 1988, 4–7; “The Law of Chastity” i Brigham Young University 1987–88 Speeches (1988), 1–5, speeches.byu.edu; se også Evangeliets prinsipper (2009), 219–28.

  12.  

    12.  “Familien – En erklæring til verden,” Liahona, nov. 2010, 129.

  13.  

    13.   Matteus 5:28.

  14.  

    14.   Johannes 8:11.

  15.  

    15.  Privat korrespondanse, 2012.

  16.  

    16.  Privat korrespondanse, 2012.

  17.  

    17.   Jesaja 55:8–9.

  18.  

    18.   Johannes 14:27.

  19.  

    19.  Se Richard N. Ostling, “Challenging Mormonism’s Roots,” Time, 20. mai 1985, 44.

  20.  

    20.  Se Gordon B. Hinckley, “Herre, øk vår tro,” Lys over Norge, jan. 1988, 51.

  21.  

    21.   Mormon 9:31.

  22.  

    22.   Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (2007), 515.

  23.  

    23.  Ezra Taft Benson, “Mormons bok er Guds ord,” Lys over Norge, aug. 1975, 42.

  24.  

    24.   Helaman 5:12.

  25.  

    25.  D. Todd Christofferson, “Gi oss i dag vårt daglige brød”, (Kirkens skoleverks temakveld, 9. jan. 2011), lds.org/broadcasts.

  26.  

    26.   1 Peter 1:7; se også 1 Peter 4:13.

  27.  

    27.   Ether 12:6.

  28.  

    28.   Lære og pakter 122:9; President George Q. Cannon sa: “Uansett hvor alvorlig prøvelsen er, hvor dyp nøden er, hvor stor lidelsen er, vil [Gud] aldri svikte oss. Det har han aldri, og det vil han aldri. Han kan ikke gjøre det. Det er ikke hans karakter. Han er uforanderlig, den samme i går, den samme i dag, og han vil være den samme gjennom de evige tidsaldre som kommer. Vi har funnet denne Gud. Vi har gjort ham til vår venn ved å adlyde hans evangelium, og han vil stå sammen med oss. Vi kan passere gjennom den brennende ildovn, vi kan passere gjennom dype farvann, men vi skal ikke bli oppslukt eller overveldet. Vi skal komme ut av alle disse prøvelser og vanskeligheter bedre og renere på grunn av dem, hvis vi bare stoler på vår Gud og holder hans bud” (“Remarks”, Deseret Evening News Mar. 7, 1891, 4); se også Jeffrey R. Holland, “Come unto Me,” Ensign, april 1998, 16–23.