2017
Glimt inn i et rådsmøte
November 2017


Glimt inn i et rådsmøte

Det er søndag morgen, og 45 søstre i Bugambilias menighet i Guadalajara i Mexico sitter i råd. Etter åpningssalmen inviterer jelpeforenings-president Yara Ramirez noen av dem til å fortelle om erfaringer fra leksjonen uken før.

Når søstrene har delt sine erfaringer i noen minutter, skriver søster Ramirez et eneste ord på tavlen før hun finner plassen sin i sirkelen igjen.

“Samhold”, står det.

Etter anvisning fra søster Ramirez slår de opp i Mosiah 18:21 og leser: “…la sine hjerter være knyttet sammen i enighet og i kjærlighet til hverandre.”

“Hva kan vi som Hjelpeforening gjøre for å omsette dette skriftstedet i praksis?” spør hun.

Søstrene tenker en stund. “Vel, ungdommene kan ikke dra til templet”, sier én søster. “Det er ikke nok voksne søstre til å dra sammen med dem.”

“Det hadde jeg ingen anelse om”, sier en annen, og ser overrasket ut. “Hvordan kan man hjelpe hvis man ikke vet at det er et behov?” spør hun.

“Det er derfor vi er her”, svarer søster Ramirez. “Det finnes behov som dette, som jeg får vite om i menighetsrådet, som vi alle kan hjelpe til med.”

“Hvorfor ikke lage en kalender?” er det en som foreslår. Gruppen blir nå mer interessert. “Jeg tror ungdommene har satt av tid i templet én torsdag i måneden.”

“Jeg har problemer med å reise til templet selv”, innrømmer en ung mor i gruppen. “Jeg har ikke vært der på lenge, og jeg har følt meg litt selvopptatt. Jeg skulle gjerne ha dratt og utført tjeneste”, sier hun.

Flere andre nikker bekreftende. De finner det også vanskelig å komme dit så ofte som de ønsker.

En annen ung mor foreslår at de bytter på å sitte barnevakt, og bytter på å reise til templet.

Så begynner søstrene å spørre hverandre hvor de bor og hvem som bor i nærheten av hvilken ungdom. De snakker om hvordan de kan bytte på å hjelpe ungdommene å komme til aktiviteter.

“Vi trenger å bli kjent med hverandre også”, er det én som sier. “Vi burde ha aktiviteter!”

Søstrene fortsetter å kommentere, komme med forslag og stille spørsmål.

På slutten av rådsmøtet ber søster Ramirez sekretæren sin om å sammenfatte referatet. “Hva følte dere under rådsmøtet?” spør hun.

De svarer at de følte seg mer oppmerksomme på alles behov, at deres tjeneste var nødvendig, og at de var blant venner.

“Basert på det vi har opplevd i dag, hvilke konkrete tiltak ønsker vi å fokusere på som Hjelpeforening denne måneden?” spør hun.

Som gruppe bestemmer de seg for å ha et spleisemåltid den søndagen etter kirken, starte med å spille volleyball på torsdagskvelder, lage en kalender for tempelbesøk og planlegge hvordan de kan hjelpe ungdommene å komme til aktiviteter.

“Vi har opplevd samhold i dag”, konkluderer søster Ramirez, og oppfordrer alle søstrene til å tenke på hvilken tjeneste de kan utføre i løpet av uken. “Den hellige ånd vil fortsette å gi oss tilskyndelser når vi handler enkeltvis og som Hjelpeforening. Jeg oppfordrer dere til å være forberedt på å snakke om deres erfaringer neste søndag.”