2017
Nye retningslinjer for møter i Det melkisedekske prestedømme og Hjelpeforeningen
November 2017


Nye retningslinjer for søndagsmøter i Det melkisedekske prestedømme og Hjelpeforeningen

“Hva skal jeg gjøre uten en håndbok?” tenkte Nancy Feragen, en lærer i Hjelpeforeningen, første gang hun så på et eksemplar av Kom, følg med meg – Det melkisedekske prestedømme og Hjelpeforeningen. “Først fikk jeg panikk”, innrømmet hun. “Så slo tanken meg: Herren ønsker at vi skal ta mer ansvar for egen læring, og øke vår åndelige styrke som brødre og søstre i evangeliet.”

“Det er litt skummelt å stole på Herren og komme forberedt til å lede en diskusjon uten mye materiale”, sier Linda Harmon, en president i Hjelpeforeningen, “men når du gjør det – hvis du har forberedt deg ved å be, studere, gå i templet og hva du enn måtte bli inspirert til å gjøre – er det fantastisk.”

Undervisning på Frelserens måte

“En utfordring med det nye undervisningsmateriellet er å få folk til å ikke undervise på ‘den gamle måten’”, sier biskop Boyd Roberts. “Vi må slutte å bare spre informasjon, komme oss ut av veien og la Ånden undervise.”

“Det er en ny måte å undervise på som kan være vanskelig for noen”, sier Lisa Smith, en president i Hjelpeforeningen, med henvisning til Undervisning på Frelserens måte. “Derfor er det viktig å lære seg gode undervisningsmetoder og oppfordre ledere til konsekvent å delta på lærerrådsmøter sammen med lærerne”, sier hun.

Forberedelse og undervisning

David Mickelson, en lærer i høyprestenes gruppe, sier at utsagnet “undervis med all flid” i Lære og pakter 88:78 “har å gjøre med vår forberedelse på forhånd og vår evne til flittig å følge Ånden mens vi underviser. Hvis vi underviser med flid, vil Frelserens nåde være med oss, og vi vil bli undervist mer fullkomment. Jeg tror det er Herrens fullkomne måte å undervise på. Læreren – vedkommende som leder diskusjonen – må være villig til å bli undervist av Ånden.”

Adam Bushman, en lærer i eldstenes quorum, forberedte leksjoner ved å gjennomgå den utvalgte generalkonferansetalen og så ydmykt overveie hvilke prinsipper som er viktigst for quorumet. “For å hjelpe mennene å få mer tid til å grunne”, forklarer han, “sender jeg en e-postmelding i løpet av uken hvor det står: ‘Dette er en tale vi kommer til å snakke om, og vi ønsker at dere overveier følgende spørsmål.’”

Vi skulle rådføre oss og lære sammen

“Søndagene i Hjelpeforeningen er ikke lenger bare ledernes ansvar”, sier Brooke Jensen, en rådgiver i et presidentskap i Hjelpeforeningen. “Hvert medlem har en aktiv rolle.”

Bror Bushman følte at det gjorde en forskjell å sitte i en sirkel. “Jeg elsker det”, sier han. “Det endrer samtalens natur. Det forandrer folks forventninger. Nå er det langt mere deltagelse. Istedenfor de to eller tre brødrene som vanligvis besvarer spørsmålene, kommer nye personer med kommentarer.”

Da Rebecca Siebach, en søster i Hjelpeforeningen, første gang hørte om det nye fokuset på rådsmøter, tenkte hun umiddelbart på venner som hadde blitt mindre aktive. “Jeg visste hva som plaget dem”, sa hun. “De hadde vært åpne med meg om sin usikkerhet og vanskeligheter med å komme til kirken, og jeg tenkte: Dette er en perfekt anledning til å strekke oss ut til dem og si: ‘Vi trenger dere i rådsforsamlingen vår! Vær så snill å komme og dele!’”

“Da jeg endelig sa noe under et rådsmøte”, sier LonaMarie Cook, en rådgiver i et Hjelpeforenings-presidentskap, “var det fantastisk å føle at andre bekreftet det jeg tenkte, og å være en del av det fellesskapet.”

Motta og handle ifølge inspirasjon

“Vi skaper et miljø hvor Ånden kan undervise og vi kan lytte”, sier biskop Roberts. “Da blir Ånden læreren, og viser oss hva vi trenger å gjøre i vårt eget liv, i vår familie og i våre kall. Det vi gjør som følge av disse tilskyndelsene, er det som fører til sann omvendelse og tjenestegjerning.”

Susan Farr, en Hjelpeforenings-president, sier: “Denne metoden påvirker oss til å reise oss og gjøre noe, og ikke bare forlate leksjonen og tenke at ‘det var inspirerende’, for så å glemme det ikke lenge etterpå. Å rådføre oss med hverandre hjelper oss å forstå at læring og handling er alles ansvar – ikke bare lærerens.”

“Når vi skriver ned våre tilskyndelser og følger dem, utøver vi en forandring i hjertet og blir bedre Herrens tjenere”, sier Susan Mitchell, en rådgiver i et Hjelpeforenings-presidentskap.

“Å vite at du vil bli holdt ansvarlig for noe, og at noen vil spørre deg om hva du følte” sier søster Smith, “gjør deg til en aktiv deltager i å utvikle ditt vitnesbyrd.”

Landen Roundy, en høyprestenes gruppeleder, sier at å sende e-post med notater om det som ble diskutert og planlagt, “hjelper medlemmene å legge merke til erfaringer de har i løpet av uken som de kan fortelle om førstkommende søndag”.

“Ved hjelp av disse notatene”, tilføyer biskop Roberts, “har jeg sett en vedvarende ånd av deling og læring i løpet av uken, idet brødrene drøfter flere tanker og følelser via e-post for å styrke quorumet.”

“Herren ønsker at vi skal vende vårt hjerte til hverandre, og det kan skje når vi møtes med et formål”, konkluderer søster Siebach. “Dette nye undervisningsmateriellet hjelper oss å finne interessante emner, sette oss mål, søke svar fra riktig kilde, motta personlig åpenbaring, og bli oppbygget av hverandre idet vi vender oss til levende profeter for å få svarene vi trenger i vår tid.”