Sikt på midtpunktet

Å skyte først og tegne blinken etterpå kan virke litt absurd, men noen ganger kan vi gjøre noe lignende i andre situasjoner i livet.

Som medlemmer av Kirken har vi noen ganger en tendens til å knytte oss til programmer, saker og til og med læresetninger i evangeliet som virker interessante, viktige eller morsomme for oss. Vi blir fristet til å tegne blinker rundt dem, noe som kan få oss til å tro at vi sikter på midten av evangeliet.

Det er lett å gjøre dette.

Gjennom alle tider har vi fått gode råd og inspirasjon fra Guds profeter. Vi mottar også veiledning og klargjøring fra Kirkens forskjellige publikasjoner og håndbøker. Det ville være lett for oss å velge et favorittemne i evangeliet, tegne en blink rundt det og argumentere for at vi har funnet det sentrale i evangeliet.

Dette er ikke et problem som er unikt for vår tid. I oldtiden brukte religiøse ledere en god del tid på å katalogisere, rangere og debattere hvilke av de hundrevis av budene som var de viktigste.

Én dag forsøkte en gruppe skriftlærde å trekke Frelseren inn i striden. De ba ham si sin mening om en sak som få klarte å bli enige om.

“Mester!” spurte de ham, “hvilket bud er det største i loven?”

Vi vet alle hva Jesus svarte: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.

Dette er det største og første bud.

Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.

På disse to bud hviler hele loven og profetene.”¹

Legg merke til den siste setningen: “På disse to bud hviler hele loven og profetene.”

Frelseren viste oss ikke bare blinken, men også hva som var blinkens midtpunkt.

Som medlemmer av Kirken inngår vi en pakt om å påta oss Jesu Kristi navn. Innbefattet i denne pakten er det en forståelse av at vi vil anstrenge oss for å lære Gud å kjenne, vise vår kjærlighet for ham, øke vår tro på ham, hedre ham, gå på hans vei og stå standhaftig som vitner om ham.

Jo mer vi lærer om Gud og føler hans kjærlighet til oss, desto mer innser vi at Jesu Kristi altomfattende offer er en guddommelig gave fra Gud. Og Guds kjærlighet inspirerer oss til å gå på veien til sann omvendelse, som vil føre til tilgivelsens mirakel. Denne prosessen gjør det mulig for oss å ha større kjærlighet til og medfølelse med andre rundt oss. Vi vil lære å se forbi merkelapper. Vi vil motstå fristelsen til å anklage eller dømme andre etter deres synder, svakheter, feil, politiske orientering, religiøse overbevisning, nasjonalitet eller hudfarge.

Vi vil se på alle vi møter, som et barn av vår himmelske Fader – vår bror eller vår søster.

Vi vil strekke oss ut til andre i forståelse og kjærlighet – også dem som kanskje ikke er så lette å elske. Vi vil sørge med dem som sørger, og trøste dem som trenger trøst.²

Og vi vil innse at vi ikke behøver å vri hjernen med hensyn til den rette blinken i evangeliet.

De to store bud er blinken. På disse to bud hviler hele loven og profetene.³ Når vi erkjenner dette, vil alle andre gode ting falle på plass.

Hvis vårt hovedfokus, våre tanker og vår innsats dreier seg om å øke vår kjærlighet til den allmektige Gud, og gi av oss selv til andre, kan vi vite at vi har funnet den rette blinken og sikter på midtpunktet – og dermed blir Jesu Kristi sanne disipler.