Budskap fra Det første presidentskap

“Som jeg har elsket dere”

Skriv ut Del
    Father with children

    For noen år siden fortalte en venn av meg, Louis, en gripende beretning om sin milde, lavmælte mor. Da hun gikk bort, etterlot hun seg ingen økonomisk formue til sine sønner og døtre, men snarere en arv som var rik på gode eksempler, på offer og på lydighet.

    Etter at minnetalene i begravelsen var holdt og den triste vandringen til kirkegården var unnagjort, gikk de voksne barna gjennom de få eiendelene som deres mor hadde etterlatt seg. Blant dem fant Louis en lapp og en nøkkel. På lappen sto det: “På hjørnesoverommet, i den nederste skuffen i kommoden, er det en liten boks. Den inneholder mitt hjertes skatt. Denne nøkkelen vil åpne boksen.”

    Alle lurte på hva moren kunne ha som var såpass verdifullt at hun hadde låst det ned.

    Boksen ble fjernet fra sitt hvilested og åpnet forsiktig ved hjelp av nøkkelen. Da Louis og de andre undersøkte boksens innhold, fant de et enkelt bilde av hvert barn, med barnets navn og fødselsdato. Louis fant så et hjemmelaget valentinkort. Med ujevn og barnslig skrift, som han gjenkjente som sin egen, leste han ordene han hadde skrevet 60 år tidligere: “Kjære mor, jeg er glad i deg.”

    Hjerter ble ømme, stemmer ble dempet og øyne ble fuktige. Mors skatt var hennes evige familie. Dens styrke hvilte på et grunnfjell i form av “Jeg er glad i deg.”

    I dagens samfunn er det ingen steder hvor det er større behov for dette grunnfjellet av kjærlighet enn i hjemmet. Og ikke noe annet sted burde verden finne et bedre eksempel på dette grunnfjellet enn i de siste-dagers-helliges hjem, som har gjort kjærlighet til det sentrale i sitt familieliv.

    Til de av oss som hevder å være disipler av vår Frelser Jesus Kristus, ga han denne vidtrekkende undervisning:

    “Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.

    Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.”1

    Hvis vi vil holde budet om å elske hverandre, må vi behandle hverandre med medfølelse og respekt, og vise vår kjærlighet i vår daglige omgang. Kjærlighet vises ved et vennlig ord, en tålmodig reaksjon, en uselvisk handling, et forståelsesfullt øre eller et tilgivende hjerte. I all vår omgang med andre vil disse og andre slike handlinger bidra til å tydeliggjøre kjærligheten i vårt hjerte.

    President Gordon B. Hinckley (1910–2008) sa: “Kjærlighet… er gryten med gull ved enden av regnbuen. Men den er mer enn enden av regnbuen. Kjærlighet er også i begynnelsen, og fra denne springer den buens skjønnhet frem som dannes på himmelen en stormfull dag. Kjærlighet er den sikkerhet barn gråter etter, den er ungdommens ønske, det som holder ekteskap sammen, og den er den oljen som glatter over og forebygger friksjoner i hjemmet. Den er alderdommens fred, sollys av håp som skinner gjennom døden. Hvor rike de er som nyter godt av den sammen med familie, venner, medlemmer av Kirken og naboer.”2

    Kjærlighet er selve kjernen i evangeliet, den edleste av menneskesjelens egenskaper. Kjærlighet er botemidlet for skrantende familier, svake lokalsamfunn og syke nasjoner. Kjærlighet er et smil, et vink, en vennlig kommentar og en kompliment. Kjærlighet er offer, tjeneste og uselviskhet.

    Dere menn: Elsk deres hustru. Behandle henne med verdighet og takknemlighet. Søstre, elsk deres mann. Behandle ham med heder og oppmuntring.

    Foreldre, elsk deres barn. Be for dem, undervis dem og bær vitnesbyrd for dem. Barn, elsk deres foreldre. Vis dem respekt, takknemlighet og lydighet.

    Uten Kristi rene kjærlighet, sier Mormon, “er [vi] intet”.3 Min bønn er at vi må følge Mormons råd om å “be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus, så dere kan bli Guds sønner, så vi, når han viser seg, skal være lik ham”.4

    Undervis fra dette budskapet

    President Monson lærer oss betydningen av å vise sann Kristus-lignende kjærlighet, spesielt i hjemmet. Overvei hva du kan gjøre for å vise kjærlighet til dem du underviser. Du kan også be dem diskutere måter de kan vise mer kjærlighet til hverandre på. Du kan gjerne oppfordre dem til å velge én av disse ideene og legge planer for å gjøre det som familie. Familiens medlemmer kan for eksempel prøve å utføre en hemmelig tjenestegjerning for et annet familiemedlem hver uke. Du kan gjerne be dem om at de senere reflekterer over hvordan det å prøve å nå dette målet styrket kjærligheten i hjemmet.

    Ungdom

    Be om fred

    Artikkelforfatteren bor i Arizona, USA.

    Mor og far deltok ofte på møter etter kirken, og jeg passet mine tre yngre brødre og hjalp dem å lage lunsj – selv om de ofte var hissige og sultne. Hvis de begynte å krangle, kunne jeg som regel løse det lille problemet raskt. Men noen ganger var det vanskelig å slutte fred når en krangel først hadde startet, fordi jeg selv ble opphisset.

    Én ettermiddag hadde brødrene mine spesielt vanskelig for å komme overens. Jeg oppdaget at min innsats for å slutte fred bare gjorde vondt verre, fordi jeg var så opprørt. Så jeg bare laget min egen lunsj og sluttet å snakke. Til slutt kunngjorde jeg: “Jeg skal be. Kan vi være stille et øyeblikk?” Så snart de fikk roet seg, velsignet jeg maten. Før jeg avsluttet bønnen, tilføyde jeg: “Og vær så snill å hjelpe oss å være fredsstiftere.”

    I begynnelsen virket det som om de ikke hadde hørt det, og begynte å krangle igjen. Jeg ble irritert, men visste at jeg måtte være så kjærlig og rolig jeg bare kunne fordi jeg nettopp hadde bedt om fred. Etter en stund følte jeg meg veldig rolig. Jeg spiste uten å si noe, og guttene sluttet etter hvert å krangle. Jeg innså at freden jeg følte, var et svar på en enkel bønn. Jeg hadde bedt om å kunne være en fredsstifter, og min himmelske Fader hadde hjulpet meg å være rolig når det var så fristende å kjefte. Jeg vet at han virkelig kan gi oss fred.

    Barn

    En virkelig skatt

    President Monson forteller om en mor som hadde en spesiell skattkiste. Da barna hennes åpnet kisten, fant de bilder av seg selv. Morens skatt var hennes familie!

    Den virkelige skatten er ikke gull eller juveler – det er menneskene du er glad i. Hvem er du glad i? Tegn et bilde av dem eller skriv navnet deres i skattkisten.

    Vis henvisninger

      Noter

    1.   1.

      Johannes 13:34-35.

    2.   2.

      Gordon B. Hinckley, “Og størst blant dem er kjærligheten,” Lys over Norge, august 1984, 1.

    3.   3.

      Moroni 7:46; se også vers 44.

    4.   4.

      Moroni 7:48.