Ytterligere ofte stilte spørsmål

Ja. Biskopen er den presiderende høyprest og “gir veiledning og råd til andre ledere i menigheten” (Håndbok 1, 2.1.1). Han gjennomgår og godkjenner oppdrag i omsorgstjenesten. Under biskopens ledelse, fortsetter menighetsrådet i sin viktige rolle med å “hjelpe enkeltpersoner å utvikle vitnesbyrd, motta frelsende ordinanser, holde sine pakter og bli innviede etterfølgere av Jesus Kristus” (Håndbok 2, 4.4). Eldstenes styrkede quorum og Hjelpeforeningen – representert ved deres presidenter, som er medlemmer av menighetsrådet – vil gi rådet større virkningskraft.

Disse brødrene er medlem av eldstenes quorum i deres menighet.

Nei. Høyprestene som har kall i et grenspresidentskap er ikke medlem av høyprestenes quorum. Det er bare de som har kall i stavspresidentskapet, i et biskopsråd, i høyrådet og som fungerende patriark, som er medlem av høyprestenes quorum.

Nei. Eldster som har kall i et biskopsråd er ikke medlem av høyprestenes quorum.

Ja. Som en del av deres overordnede ansvarsoppgaver, skulle eldstenes quorumspresidentskaper intervjue quorumsmedlemmene angående alle deres prestedømsplikter – herunder prestedømsbærerens velbefinnende, og hans hustrus og families velbefinnende – minst én gang i året. Disse intervjuene kan holdes i løpet av året. Denne samtalen skulle ikke kombineres med et omsorgsintervju der ledsageren også er tilstede.

Presidentskapene i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen kan organisere medlemmer til å hjelpe til med å utføre arbeidet etter behov. For eksempel kan de kalle medlemmer til å lede og assistere med arbeid som tjeneste, tempelarbeid og slektshistorie, dele evangeliet med andre og velferd.

Ja. I samme ånd som Lære og pakter 107:89, når en menighet har et uvanlig stort antall med aktive bærere av Det melkisedekske prestedømme, kan lederne organisere mer enn ett eldstenes quorum. I slike tilfeller skulle hvert quorum ha en rimelig balanse når det gjelder alder, erfaringer, prestedømsembeder og styrke. Lignende prinsippene gjelder for Hjelpeforeningen.

Under ledelse av biskopen, menighetens presiderende høyprest, vil medlemmer av høyprestenes quorum og deres familie få tildelt omsorgsbrødre og -søstre fra eldstenes quorum og Hjelpeforeningen.

Fordi stavspresidentskaper og biskopråd er ansvarlig for alle medlemmer i staven eller menigheten, er disse brødrene som regel ikke tildelt oppdrag som omsorgsbrødre for spesifikke enkeltpersoner eller familier. Høyrådsmedlemmer og fungerende patriarker kan bli tildelt familier, basert på lokale omstendigheter, slik stavspresidenten ser det nødvendig. Hvis familier blir tildelt dem, gjøres det av eldstenes quorumspresident under ledelse av biskopen i menigheten.

I tillegg til andre viktige ansvarsoppgaver som presiderende høyprest og alminnelig dommer i Israel, har biskopen et bestemt ansvar, sammen med sine rådgivere, for å ta vare på ungdommen. I Lære og pakter 107:15 står det: “Biskopsrådet er dette [aronske] prestedømmes presidentskap og har dets nøkler eller myndighet.” I Håndbok 1, 2.2, står det: “Biskopsrådets medlemmer våker over og styrker unge menn og unge kvinner i menigheten”.

På samme måte er stavspresidenten, presiderende høyprest i staven, “den fremste åndelige leder i staven” (Håndbok 1, 1.1.1) og “presiderer over arbeidet med å frelse sjeler” (Håndbok 1, 1.1.2).

Nei. En president har to rådgivere. Hvis ledere ser at de trenger mer hjelp, kan de rådslå med biskopen om å kalle en eller flere sekretærer for omsorgstjeneste. Sekretærer for omsorgstjeneste kan bli tildelt ansvar som for eksempel å planlegge omsorgsintervjuer, og hjelpe til med å forberede kvartalsrapporten for intervjuer.

Kallene som veileder og koordinator for omsorgstjeneste har blitt avviklet. De som har blitt kalt til disse stillingene skulle bli avløst.

Hvert medlem av presidentskapene for eldstenes quorum og Hjelpeforeningen foretar omsorgsintervjuer. Også i en stor menighet vil ledere se at intervjuer er overkommelig når det holdes noen få hver uke av hvert medlem av presidentskapet. Omsorgsintervjuer trenger ikke å være lange for å være effektive.

Omsorgsintervjuer kan og burde holdes gjennom hele kvartalet – og ikke legges til den siste uken eller måneden av kvartalet. Når ledere holder intervjuer regelmessig, vil de lære at de kan oppnå den åndelige og timelige hensikten med omsorgstjeneste.

Ja. Retningslinjene i det nye dokumentet “Preventing and Responding to Abuse” [Hvordan forebygge og respondere på overgrep] åpner for at ungdommer kan være ledsagere til voksne i omsorgstjenesten. “Omsorgstjeneste” er ikke betraktet som en “aktivitet” eller “klasse”, slik det refereres til i retningslinjene.

Ledere skulle bruke inspirert dømmekraft når de gir ungdommer oppdrag som ledsagere i omsorgstjenesten. Voksne ledsagere skulle unngå situasjoner som kan bli misforstått. De skulle være forsiktig med å være alene sammen, slik at ungdommene har trygge og givende opplevelser med omsorgstjeneste. I tillegg gjør man klokt i å ikke tildele vanskelige hjemme- og familiesituasjoner til ungdom.

Ungpiker og Laurbærpiker kan inviteres til å utføre omsorgstjeneste. Foreldre og ledere rådfører seg med hver unge kvinne, og når omstendighetene er slik at hun kan og er villig til å tjene, kan hun bli gitt et oppdrag i omsorgstjenesten. Unge kvinner kan utføre omsorgstjeneste som ledsagere til søstre i Hjelpeforeningen.

Med biskopens godkjennelse, tildeler et medlem av Hjelpeforeningens presidentskap oppdrag i omsorgstjenesten til ungpiker og laurbærpiker. Og med biskopens godkjennelse, tildeler et medlem av eldstenes quorumspresidentskap oppdrag i omsorgstjenesten til lærere og prester.