Ofte stilte spørsmål

I menigheter vil medlemmene av eldstenes quorumer og høyprestenes gruppe nå bli slått sammen til ett quorum med ett presidentskap. Dette quorumet, som vil øke i antall og enhet, vil betegnes som “eldstenes quorum”, og høyprestenes gruppe i menigheten opphører.

Eldstenes quorum innbefatter alle eldster og fremtidige eldster i menigheten og høyprester som ikke for tiden virker i biskopsrådet, i stavspresidentskapet, i høyrådet eller som fungerende patriarker.

Stavspresidenten, med hjelp fra sine rådgivere, vil avløse nåværende lederskap for høyprestenes gruppe og eldstenes quorumspresidentskaper. Deretter vil stavspresidenten kalle en ny eldstenes quorumspresident i hver menighet, og stavspresidenten, en tildelt rådgiver i stavspresidentskapet eller et høyrådsmedlem vil kalle rådgiverne som blir anbefalt til å virke i eldstenes quorumspresidentskap. Det nye eldstenes quorumspresidentskap kan innbefatte eldster og høyprester i forskjellig alder og erfaring som virker sammen i ett quorumspresidentskap. En eldste eller en høyprest kan virke som quorumspresidenten eller som en rådgiver.²

²Se Lære og pakter 107:9-12. “Høypresten” i vers 11, viser til en presiderende høyprest.

Eldstenes quorumspresident svarer direkte til stavspresidenten, som gir opplæring og veiledning fra stavspresidentskapet og gjennom høyrådet. Biskopen, som presiderende høyprest i menigheten, har også regelmessige møter med eldstenes quorumspresident. Biskopen rådfører seg med ham og gir passende veiledning angående hvordan på best mulig måte yte tjeneste for å velsigne menighetens medlemmer, i samarbeid med alle menighetens organisasjoner. (Se Håndbok 2, 7.3.1.)

Nei. Eldster forblir eldster og høyprester forblir høyprester når det gjelder deres prestedømsembede. Eldster fortsetter imidlertid å bli ordinert til høyprester når de blir kalt til et stavspresidentskap, høyråd eller biskopsråd – eller andre tilfeller når det bestemmes av stavspresidenten gjennom bønnfylt overveielse og inspirasjon.

Ja. I samme ånd som Lære og pakter 107:89, når en menighet har et uvanlig stort antall med aktive bærere av Det melkisedekske prestedømme, kan lederne organisere mer enn ett eldstenes quorum. I slike tilfeller, skulle hvert quorum ha en rimelig balanse når det gjelder alder, erfaringer, prestedømsembeder og styrke.

Stavspresidentskapet fortsetter å virke som presidentskap for høyprestenes quorum i staven. Medlemmer av dette quorumet er kun de høyprester som virker i stavens presidentskap, i biskopsråd, i høyrådet og som fungerende patriarker. Menighets- og stavssekretærer og utøvende sekretærer er ikke medlemmer av høyprestenes quorum.

Medlemmer av høyprestenes quorum i staven vil vanligvis møte sammen med eldstenes quorum dersom de ikke har oppdrag andre steder.

I sin presiderende rolle, har stavspresidentskapet møter etter behov med medlemmer av høyprestenes quorum i staven for å gi opplæring og hjelpe quorumsmedlemmene i deres kall. De eksisterende møtene i staven som forklart i Håndbok 2, del 18.3 fortsetter med følgende justeringer:

• Møter i prestedømmets utøvende komité på stavsplan kalles “høyrådsmøter”.
• Det årlige møte for alle ordinerte høyprester i staven utgår. Stavspresidentskapet holder imidlertid et årlig møte for høyprestenes quorum i staven.

Å ha ett quorum i Det melkisedekske prestedømme i en menighet forener prestedømsbærere i å utføre alle aspekter av frelsesverket, inkludert tempel- og slektshistorisk arbeid som tidligere ble koordinert av høyprestenes gruppeleder. Det gir quorumsmedlemmer i alle aldre og med alle bakgrunner fordelen av perspektiv og erfaringer fra hverandres forskjellige stadier i livet. Det gir også ytterligere muligheter for erfarne prestedømsbærere til å være mentorer for andre, også fremtidige eldster, nye medlemmer, unge voksne og dem som vender tilbake til aktivitet i Kirken.

Disse tilpasningene hjelper eldstenes quorumer og Hjelpeforeningene å koordinere sitt arbeide. De forenkler også quorumets koordinering med biskopsrådet og menighetsrådet. Og de gir biskopen mulighet til å delegere flere ansvarsoppgaver til presidentene for eldstenes quorum og Hjelpeforeningen, slik at han og hans rådgivere kan fokusere på sine primære plikter – særlig det å presidere over Det aronske prestedømme og unge kvinner.

Frelseren viste ved eksempel hva det betyr å yte omsorgstjeneste da han tjente på grunn av kjærlighet til sin Fader og til hver enkelt person (se Johannes 15:9-10). Han hadde kjærlighet til, ba for, trøstet og velsignet dem som var rundt ham, og innbød alle til å komme til ham (se Markus 8:34). Når Kirkens medlemmer yter omsorgstjeneste, søker de med bønnens hjelp å tjene slik Han ville gjort – å “trøste dem som trenger trøst”, “alltid å våke over kirken, være til hjelp for medlemmene og styrke dem”, “besøke hvert enkelt medlems hjem”, og hjelpe den enkelte å bli en sann Jesu Kristi disippel (Mosiah 18:9; L&p 20:51, 53; se også Johannes 13:35).

Når medlemmene yter omsorgstjeneste, avgjør de gjennom kommunikasjon og inspirasjon hyppigheten og hvilken type kontakt de har med dem de har omsorg for. De rådfører seg med og rapporterer til sine ledere minst én gang i kvartalet angående sin tjenestegjerning og behovene og sterke sider til dem de har blitt bedt om å ha omsorg for. Ledere rapporterer disse omsorgsintervjuene hvert kvartal, de rapporterer ikke lenger antall besøk eller kontakter gjort til enkeltpersoner og familier. I tillegg, gjennom en prestedømsforbindelse til hvert medlem, danner omsorgsbrødre og -søstre et kommunikasjonsnettverk som ledere kan benytte hvis det oppstår fare eller en nødsituasjon.

Prestedømsbærere kalles “omsorgsbrødre”, og Hjelpeforenings-søstre kalles “omsorgssøstre”. Til vanlig vil de ganske enkelt bli kalt ved sine navn: “bror Jones” og “søster Smith”. De skal ikke kalles “tjenere”.

Omsorgstjeneste er lik hjemmelærervirksomhet og besøkende lærerinner ved at hver husstand vil ha prestedømsbrødre – omsorgsbrødre – til å yte tjeneste og gi omsorg til familien eller enkeltpersoner som bor der (se L&p 20:47, 59). Hver voksen søster vil ha medlemmer av Hjelpeforeningen – omsorgssøstre – til å yte tjeneste og gi henne omsorg, som ytterligere forsterkes av vektleggingen på omsorgstjeneste fra Hjelpeforeningens generalpresidentskap i begynnelsen av januar 2018 (se “Hold kontakten med henne når som helst, hvor som helst og på hvilken som helst måte”, Ensign eller Liahona, jan. 2018, 7).

I tillegg har noen krav til hjemmelærervirksomheten og besøkende lærerinner blitt endret for å hjelpe medlemmene til å yte omsorgstjeneste med større fokus på å dekke behov. Kontakt må ikke lenger alltid være formelle besøk. Den kan finne sted i hjemmet, i kirken, eller på et hvilket som helst sted som er trygt, hensiktsmessig og innen rekkevidde. Som eldste Jeffrey R Holland har sagt: “[Det] som teller mest, er hvordan dere har velsignet og vist omtanke for dem dere har ansvar for, og det har nesten ingenting å gjøre med en bestemt kalender eller et bestemt sted. Det viktigste er at dere er glad i menneskene og oppfyller budet om ‘alltid å våke over kirken.’”³

Kort sagt, omsorgstjeneste er ledet av Ånden, den er fleksibel, og den er tilpasset behovene til hvert enkelt medlem.

³Jeffrey R. Holland, “Utsendinger til Kirken”, Ensign eller Liahona, nov. 2016, 62.

Når medlemmene yter omsorgstjeneste, søker de inspirasjon for å få vite hvordan de på best mulig måte kan nå ut til andre og dekke deres behov. Vil et planlagt besøk og regelmessige telefonsamtaler til en eldre søster som bor alene gi den kontakten hun trenger? Vil en innbydelse til en mindre aktiv ung voksen til å delta i et samfunnstjenesteprosjekt være den beste kontakten? Vil det å heie på en ungdoms fotballkamp hjelpe både den unge og hennes foreldre? Vil det å sende en tekstmelding til noen med et håpefylt skriftsted hjelpe til med å lette hans byrder? Vil et brev eller et kort eller en e-post vise hjelpsom omtanke? Hva ville Frelseren at hans tjenere skulle gjøre? Å finne inspirerte svar på slike spørsmål og bruke alle tilgjengelige metoder for å ha kontakt med dem vi er blitt satt til å tjene er sentralt i inspirert omsorgstjeneste. For å yte Kristus-lik tjeneste, kan ikke omsorgsbrødre og omsorgssøstre stole på rutiner eller forhåndsbestemte budskap, de søker inspirasjon og råd hos familiemedlemmer for å gi den beste omsorg til dem de er satt til å tjene – ved å benytte den tid og de ressurser de har.

Omsorgsbrødre og -søstre har muligheten til å gjøre det som fungerer best. Dem de skal ha omsorg for trenger kanskje ikke like mye oppmerksomhet. I samarbeid med biskopsrådet og menighetsrådet, kommuniserer presidentskapene i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen med omsorgsbrødrene og -søstrene om prioriteringer slik at de får en følelse av hvem som trenger dem mest. Høyest prioritet blir ofte gitt til nye medlemmer, mindre aktive medlemmer som kan være mottakelige, og andre som for eksempel enslige foreldre, enker og enkemenn. Ledere kan la en ungdomsleder ha omsorg for en familie der en ung mann eller en ung kvinne har spesielle utfordringer, og de tildeler umiddelbart omsorgsbrødre og omsorgssøstre til nye konvertitter. De kan gi slike omsorgstjenesteoppdrag til ethvert medlem av eldstenes quorum – høyprester og eldster.

Når det er passende, kan et gift par bli tildelt en familie eller en enkeltperson. I tillegg kan laurbærpiker og ungpiker gi betydelige bidrag ved å tjene som ledsagere til Hjelpeforenings-søstre, slik også prester og lærere kan ved å tjene sammen med bærere av Det melkisedekske prestedømme (se spørsmål 22, under).

Omsorgsbrødre og -søstre søker å gjøre det som best dekker enkeltpersonenes behov. Alle former for kommunikasjon er tilgjengelig for å følge Åndens tilskyndelser og dekke behovene til dem de yter tjeneste for. Å dekke disse behovene begynner med bønnfylt overveielse og med å ha en informativ samtale med familiene og enkeltpersonene de er tildelt. I denne samtalen og i etterfølgende kontakt, lytter de til dem de yter omsorgstjeneste til for å forstå hvordan de best kan tjene, hyppigheten og hvilken form for kontakt de ønsker, og behovet for og innholdet i de budskap de deler. De som utfører omsorgstjeneste forsikrer seg om at all kommunikasjon med ethvert familiemedlem er passende.

Omsorgsbrødre og -søstre søker å hjelpe enkeltpersoner og familier å forberede seg til den neste ordinansen, holde de paktene de har inngått og bli selvhjulpne. Denne hjelpen kan innbefatte å dele åndelige budskap skreddersydd for en enkeltperson eller familie, selv om omsorgstjeneste ikke først og fremst er et budskap-delende oppdrag. Liahona og Ensign vil ikke lenger inneholde konkrete budskap som skal brukes i omsorgstjenesten.

En større evne til å yte tjeneste for andre er en av intensjonene og det naturlige utfallet av den økte styrken av omstrukturerte prestedømsquorumer og resulterende enheten med Hjelpeforeningen. Omsorgstjeneste blir én koordinert innsats for å oppfylle prestedømsplikten om å “besøke hvert enkelt medlems hjem” og å alltid “våke over kirken, være til hjelp for medlemmene og styrke dem” og Hjelpeforeningens formål om å “[øke] sin tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus og hans forsoning, [styrke] enkeltpersoner, familier og hjem ved ordinanser og pakter, og [samarbeide] om å hjelpe de trengende.” (L&p 20:47, 53; Håndbok 2, 9.1.1).

Ved å arbeide sammen, og under biskopens ledelse, har presidentskapene i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen muligheter til å bli inspirert, organisert og koordinert i sin søken etter å våke over og ha omsorg for hver enkeltperson og familie. Koordinering innbefatter å arbeide sammen på følgende måter:

• Eldstenes quorumspresidentskap gir anbefaling om tildeling av oppgaver i omsorgstjenesten for enkeltpersonene og familiene i menigheten. Hjelpeforeningens presidentskap gir anbefaling om tildeling av oppgaver i omsorgstjenesten for Hjelpeforenings-søstre. Når det finnes spesielle behov, kan eldstenes quorum og Hjelpeforeningens presidentskaper drøfte konkrete oppdrag før de blir fastsatt.
• Presidentskaper i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen gir anbefaling om tildeling av oppgaver i omsorgstjenesten til biskopen for hans godkjennelse.
• Ved behov kan omsorgsbrødre og -søstre drøfte enkeltpersoners spesielle omstendigheter og, når det er nødvendig, kontakte sine ledere i quorumet eller Hjelpeforeningen for ytterligere hjelp og ressurser.
• Presidentskaper i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen møtes kvartalsvis for å drøfte behovene til enkeltpersoner og familier som de har fått kjennskap til gjennom omsorgsintervjuene.
• Etterfulgt av dette møtet, har presidentene i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen kvartalsvise møter sammen med biskopen for å ta opp behovene til enkeltpersoner og familier.
• Etter behov rådfører ledere i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen seg med menighetsrådet angående styrker og behov som er identifisert i omsorgsintervjuer og lager og iverksetter planer om å tjene og velsigne medlemmer i menigheten.

For å forenkle koordineringen, fokuserer menigheten på menighetsrådsmøter og holder ikke lenger møter i prestedømmets utøvende komité. Emner på agendaen som tidligere ble behandlet på møter i prestedømmets utøvende komité blir drøftet, etter behov, i utvidede møter i biskopsrådet, menighetsrådet eller kvartalsvise møter med biskopen, eldstenes quorumspresident og Hjelpeforeningspresidenten.

Lederne har møter sammen med omsorgsbrødre og -søstre – fortrinnsvis som ledsagerpar – for å tildele dem deres oppdrag og for å rådføre seg om styrker, behov og utfordringer til dem de yter omsorgstjeneste for. Denne samtalen kan finne sted i et omsorgsintervju (se spørsmål 20, under) eller etter behov.

Selv om antall, distanser, trygghet og andre hensyn, gjør at kanskje et besøk til hvert hjem hver måned ikke er mulig eller praktisk, er personlige besøk viktige når de kan gjennomføres. For å tjene slik Frelseren ville gjort, overveier omsorgsbrødre og -søstre alle muligheter for omsorg og kontakt med dem de er tildelt.

Nei. Etter hvert som omsorgsbrødre og -søstre blir kjent med dem de er tildelt, blir de kjent med deres behov og Den hellige ånd kan tilskynde dem til å undervise et prinsipp i evangeliet. En av foreldrene kan også spørre om et spesielt emne for hans eller hennes familie. Men det beste “budskapet” er omsorg og medfølelse.

Ledere samler ikke lenger inn rapporter om hvilke familier og enkeltpersoner som ble besøkt i en gitt måned. Istedenfor har omsorgsbrødre og -søstre en mulighet til å rådføre seg med sine ledere i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen angående omstendighetene til dem de tjener og om deres pågående innsats i omsorgstjenesten. Denne rådføringen finner sted minst én gang i kvartalet i omsorgsintervjuer og ellers ytterligere når det er nødvendig.

Et omsorgsintervju holdes (1) for å rådslå om styrker, behov og utfordringer til tildelte familier og enkeltpersoner, (2) for å avgjøre hvilke behov quorumet, Hjelpeforeningen eller menighetsrådet kan hjelpe til med, og (3) for å lære av ledere og bli oppmuntret i omsorgstjenesten.

Minst én gang i kvartalet møtes omsorgsbrødre og -søstre og en leder av eldstenes quorum eller Hjelpeforeningen i et omsorgsintervju, fortrinnsvis personlig og sammen med sin ledsager. Et gift par som yter omsorgstjeneste sammen kan ha møte med enten ledere i eldstenes quorum eller Hjelpeforeningen eller begge. Mellom intervjuene, kommuniserer omsorgsbrødre og -søstre annen informasjon etter behov – personlig eller gjennom telefonsamtaler, tekstmeldinger, e-poster eller på annen måte. De deler konfidensiell informasjon bare med eldstenes quorumspresident eller Hjelpeforeningens president – eller direkte med biskopen.

Eldstenes quorum og Hjelpeforeningens presidentskaper fører en opptegnelse over intervjuene de har hatt med omsorgsbrødrene og -søstrene. Lederne fører opp måneden intervjuene er avholdt og hvem som deltok på dem. De rapporterer et ledsagerpar som intervjuet dersom minst ett medlem av ledsagerparet er intervjuet det kvartalet.

Innen 1. august 2018, vil LDS Tools-appen og Ressurser for ledere og sekretærer på LDS.org være tilgjengelig for slik rapportering. Endringer i kvartalsrapporten vil også være tilgjengelig fra midten av 2018. Ytterligere detaljer for ledere og sekretærer vil bli gitt i en kommende meddelelse fra Kirkens hovedkvarter.

Ledere kan tildele laurbærpiker og ungpiker som ledsagere til Hjelpeforenings-søstre, og prester og lærere tildeles nå som ledsagere til bærere av Det melkisedekske prestedømme. Ungdom deler sine unike gaver og vokser åndelig når de tjener sammen med voksne i frelsesarbeidet og når de rådslår om denne tjenesten i omsorgsintervjuer. I tillegg øker involvering av ungdom i omsorgstjenesten rekkevidden av omsorg for andre ved at antall medlemmer som deltar øker. Det kan også forenkle og styrke denne innsatsen i familien når mødre og døtre – og fedre og sønner – yter tjeneste sammen.

Nei. Unge menn og unge kvinner mottar tjeneste fra dem som yter omsorgstjeneste til deres familie og blir også ivaretatt av sine ledere i Det aronske prestedømme og Unge kvinner.