1 Lytt og hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er kommet ut av Judas vann, eller ut av ^adåpens vann, dere som sverger i Herrens navn og taler om Israels Gud, men de sverger hverken i sannhet eller rettskaffenhet.

2 Likevel kaller de seg etter den ^ahellige by, men de ^bsetter ikke sin lit til Israels Gud som er Hærskarenes Herre, ja, Hærskarenes Herre er hans navn.

3 Se, jeg har kunngjort de ^aforrige ting fra begynnelsen, og de gikk ut av min munn, og jeg viste dem, brått viste jeg dem.

4 Og jeg gjorde det fordi jeg visste at ^adu er gjenstridig, og din nakke er en jernsene, og din panne messing.

5 Og helt fra begynnelsen har jeg kunngjort det for deg. Før det skjedde, viste jeg det for deg, og jeg gjorde det for at du ikke skulle si: Mitt ^agudebilde har gjort det, og mitt utskårne bilde og mitt støpte bilde har befalt dem.

6 Du har sett og hørt alt dette, og du vil ikke kunngjøre det, og jeg har vist deg nye ting fra denne tid av, ja, skjulte ting, og du kjente dem ikke.

7 De er skapt nå og ikke fra begynnelsen, endog før den dag du ikke hørte dem, ble de kunngjort for deg, for at du ikke skulle si: Se, jeg kjente dem.

8 Ja, og du hørte ikke, og du visste ikke, ja, fra den tid av var ikke ditt øre åpent. For jeg visste at du ville handle meget troløst og ble kalt en ^aovertreder fra mors liv av.

9 Likevel vil jeg for mitt ^anavns skyld holde min vrede tilbake, og for min æres skyld legger jeg bånd på meg og skåner deg, så du ikke skal bli avskåret.

10 For se, jeg har renset deg, jeg har utvalgt deg i ^alidelsens smelteovn.

11 For min egen skyld, ja, for min egen skyld vil jeg gjøre dette, for jeg vil ikke tillate at mitt ^anavn blir tilsmusset, og jeg vil ^bikke gi min herlighet til en annen.

12 Lytt til meg, du Jakob, og Israel som jeg har kalt, for jeg er han, jeg er den ^aførste, og jeg er også den siste.

13 Min hånd har også ^agrunnfestet jorden, og min høyre hånd har utspent himlene. Jeg kaller på dem, og de reiser seg sammen.

14 Samle dere alle sammen og hør: Hvem iblant dem har kunngjort disse ting for dem? Herren har elsket ham, ja, og han vil ^aoppfylle sitt ord som han har kunngjort ved dem, og han vil gjøre som han behager med ^bBabylon, og hans arm skal falle på kaldeerne.

15 Herren sier også: Jeg, Herren, jeg har talt. Ja, jeg har kalt ham til å kunngjøre det. Jeg har ledet ham, og han skal lykkes på sin ferd.

16 Kom nær til meg, jeg har ikke talt i det ^askjulte. Fra begynnelsen av, fra den tid det ble kunngjort, har jeg talt, og Gud Herren og hans Ånd har sendt meg.

17 Og så sier Herren, din ^aForløser, Israels Hellige: Jeg har sendt ham, Herren din Gud som lærer deg å gjøre det som er deg til gavn, som ^bleder deg på den vei du skulle gå, han har gjort det.

18 Å, om du hadde lyttet til mine ^abud! Da hadde din fred vært som en elv og din rettferdighet som havets bølger.

19 Da hadde også din ^aætt vært som sanden, og ditt livs avkom som sandkornene i den, hans navn skulle hverken bli avskåret eller ødelagt for mitt åsyn.

20 ^aDra ut av Babylon, flykt fra kaldeerne! Kunngjør dette, fortell det med jubelrøst, utbre det til jordens ende og si: Herren har forløst sin ^btjener Jakob.

21 Og de ^atørstet ikke, han ledet dem gjennom ørkener, han fikk vannet til å strømme ut av ^bklippen for dem, han kløvde også klippen, og vannet fosset ut.

22 Og selv om han har gjort alt dette, og større ting også, er det ingen ^afred for de ugudelige, sier Herren.