Nephittene holder Moseloven, ser frem til Kristi komme og har fremgang i landet — Mange profeter arbeider for å holde dem på sannhetens vei. Ca. 399–361 f.Kr.

  SE, nå skriver jeg, Jarom, noen få ord ifølge min far Enos’ befaling så vår aslektshistorie kan bli ført videre.

  Og da adisse platene er b og dette blir cskrevet for å være til gavn for våre brødre, dlamanittene, derfor må jeg nødvendigvis skrive lite, men jeg skal ikke skrive det jeg har profetert, heller ikke om mine åpenbaringer. For hva mer kunne jeg skrive enn det mine fedre har skrevet? For har ikke de åpenbart frelsesplanen? Jeg sier dere, jo, og det er tilstrekkelig for meg.

  Se, det er nødvendig å gjøre mye blant dette folk på grunn av deres hårde hjerter og deres døve ører og deres blinde sinn og deres ahårdnakkethet. Ikke desto mindre er Gud overmåte barmhjertig mot dem og har ennå ikke butryddet dem fra landet.

  Og det er mange blant oss som har mange aåpenbaringer, for alle er de ikke hårdnakkede. Og de som ikke er hårdnakkede og har tro, har bsamfunn med Den Hellige Ånd, som åpenbarer seg for menneskenes barn i forhold til deres tro.

  Og se, nå var to hundre år gått, og Nephis folk hadde vokst seg sterke i landet. De anstrengte seg for å aetterleve Moseloven og holde bsabbatsdagen hellig for Herren. Og de cbannet ikke, heller ikke talte de dbespottelig, og landets lover var overmåte strenge.

  Og de var utbredt over store deler av landet, og det var lamanittene også. Og det var atskillig flere av dem enn av nephittene, og de elsket amord og drakk dyrs blod.

  Og det skjedde at de mange ganger kom for å kjempe mot oss, nephittene, men våre akonger og våre ledere var menn som var sterke i troen på Herren, og de lærte folket Herrens veier. Derfor holdt vi stand mot lamanittene og jaget dem ut av bvåre land og begynte å befeste våre byer eller våre forskjellige arvesteder.

  Og vi formerte oss overmåte sterkt og ble utbredt over hele landet og ble overmåte rike på gull og sølv og på kostelige ting og fine treskjærerarbeider, på bygninger og maskiner og også på jern og kobber og messing og stål, og vi laget alle slags redskaper for å dyrke jordenog akrigsvåpenja, den skarpoddede pil og koggeret og kastespydet og lansen, og gjorde alle slags krigsforberedelser.

  Og når vi på denne måten var forberedt til å møte lamanittene, sto de seg ikke mot oss. Men Herrens ord som han talte til våre fedre, ble stadfestet, og det lød slik: Hvis dere holder mine bud, skal det gå dere vel i landet.

  10  Og det skjedde at Herrens profeter advarte Nephis folk ifølge Guds ord og sa at hvis de ikke holdt budene, men falt i overtredelse, ville de bli autryddet av landet.

  11  Derfor arbeidet profetene, prestene og lærerne flittig, og med stor langmodighet formante de folket til flid. De lærte dem aMoseloven og i hvilken hensikt den var gitt, og overtalte dem til å bse fremover mot Messias og tro at han skulle komme, csom om han allerede hadde kommet. Og på denne måten underviste de dem.

  12  Og det skjedde at ved å gjøre det, forhindret de at de ble aødelagt i landet, for de bstakk dem i hjertet med ordet og manet dem stadig til omvendelse.

  13  Og det skjedde at to hundre og åtte og tredve år var gått, og en stor del av denne tiden var det kriger, stridigheter og uenighet.

  14  Og jeg, Jarom, skriver ikke mer, for platene er små. Men se, mine brødre, dere kan ta for dere Nephis aandre plater, for se, på dem er opptegnelsen om våre kriger gravert ifølge det kongene skrev eller lot skrive.

  15  Og jeg overleverer disse platene i min sønn Omnis hender, så de kan bli ført ifølge amine fedres befalinger.