Kapittel 26

Mange medlemmer av Kirken ledes ut i synd av de vantro — Alma blir lovet evig liv — De som omvender seg og blir døpt, blir tilgitt — Kirkens medlemmer som lever i synd, men som omvender seg og bekjenner for Alma og for Herren, vil bli tilgitt, ellers vil de ikke bli regnet blant Kirkens folk. Ca. 120–100 f.Kr.

1 Nå skjedde det at det var mange av den oppvoksende generasjon som ikke kunne forstå kong Benjamins ord, for de var små barn da han talte til sitt folk, og de trodde ikke på sine fedres overleveringer.

2 De trodde ikke det som var blitt sagt om de dødes oppstandelse, heller ikke trodde de på Kristi komme.

3 Og nå, på grunn av sin vantro kunne de ikke aforstå Guds ord, og deres hjerter var forherdet.

4 Og de ville ikke bli døpt. Heller ikke ville de slutte seg til kirken. Og de var et adskilt folk med hensyn til sin tro og forble alltid siden i sin akjødelige og syndige tilstand, for de ville ikke påkalle Herren sin Gud.

5 Og nå, under kong Mosiahs regjeringstid var de ikke halvparten så tallrike som Guds folk, men på grunn av afrafall blant brødrene ble de mer tallrike.

6 For det skjedde at de bedro mange som var i kirken, med sine smigrende ord og fikk dem til å begå mange synder. Derfor ble det nødvendig at de som begikk synd, som var i kirken, ble airettesatt av kirken.

7 Og det skjedde at de ble ført frem for prestene og overlatt til prestene av lærerne. Og prestene førte dem frem for Alma, som var ahøypresten.

8 Nå hadde kong Mosiah gitt Alma myndighet over kirken.

9 Og det skjedde at Alma ikke visste noe om dem, men det var mange vitner mot dem, ja, folket sto frem og vitnet om alle deres mange synder.

10 Noe slikt hadde ikke hendt i kirken før, derfor var Alma bekymret og lot dem føre frem for kongen.

11 Og han sa til kongen: Se, her er mange som vi har ført frem for deg, som er anklaget av sine brødre. Ja, og de er blitt grepet i forskjellige synder, og de omvender seg ikke fra sine synder. Derfor har vi ført dem frem for deg så du kan dømme dem for deres overtredelser.

12 Men kong Mosiah sa til Alma: Se, jeg dømmer dem ikke, derfor aoverlater jeg dem i dine hender for å bli dømt.

13 Og nå ble Alma bekymret igjen, og han gikk og spurte Herren hva han skulle gjøre med denne saken, for han var redd for å gjøre noe som var galt i Guds øyne.

14 Og det skjedde at etter at han hadde åpnet hele sin sjel for Gud, kom Herrens røst til ham og sa:

15 Velsignet er du, Alma, og velsignet er de som ble døpt i aMormons vann. Du er velsignet på grunn av din overmåte store btro etter bare å ha hørt min tjener Abinadis ord.

16 Og velsignet er de på grunn av sin overmåte store tro etter bare å ha hørt de ord du har talt til dem.

17 Og velsignet er du fordi du har opprettet en akirke blant dette folk. Og de skal grunnfestes, og de skal være mitt folk.

18 Ja, velsignet er dette folk som er villig til å bære mitt anavn, for ved mitt navn skal de kalles, og de er mine.

19 Og fordi du har spurt meg om overtrederen, er du velsignet.

20 Du er min tjener, og jeg inngår en pakt med deg om at du skal ha aevig liv, og du skal tjene meg og gå frem i mitt navn og samle mine får.

21 Og den som vil høre min røst, skal være mitt afår. Og ham skal dere motta i kirken, og ham vil jeg også motta.

22 For se, dette er min kirke, hver den som adøpes, skal døpes til omvendelse, og enhver som dere tar imot, skal tro på mitt navn, og ham vil jeg btilgi med gavmild hånd.

23 For det er jeg som apåtar meg verdens synder. For det er jeg som har bskapt dem, og det er jeg som gir den som tror inntil enden, en plass ved min høyre hånd.

24 For se, ved mitt navn blir de kalt, og hvis de akjenner meg, skal de komme frem og få en plass ved min høyre hånd i all evighet.

25 Og det skal skje at ved lyden av den aannen basun skal de som aldri har bkjent meg, komme frem og stå for meg.

26 Og da skal de vite at jeg er Herren deres Gud, at jeg er deres Forløser, men de ville ikke bli forløst.

27 Og da vil jeg bekjenne for dem at jeg aldri har akjent dem, og de skal b bort til cevigvarende ild som er beredt for djevelen og hans engler.

28 Derfor sier jeg til deg at den som ikke vil ahøre min røst, skal dere ikke innlemme i min kirke, for ham vil jeg ikke motta på den siste dag.

29 Derfor sier jeg til deg: Gå, og enhver som begår overtredelser mot meg, skal du adømme i bforhold til de synder han har begått, og hvis han cbekjenner sine synder for deg og meg og domvender seg i hjertets oppriktighet, skal du etilgi ham, og jeg vil tilgi ham også.

30 Ja, og a ofte som mitt folk bomvender seg, vil jeg tilgi dem deres overtredelser mot meg.

31 Og dere skal også atilgi hverandres overtredelser, for sannelig sier jeg dere, den som ikke tilgir sin nestes overtredelser når han sier han omvender seg, har bragt seg selv under fordømmelse.

32 Nå sier jeg til deg: Gå, og den som ikke vil omvende seg fra sine synder, skal ikke regnes blant mitt folk, og dette skal gjelde fra nå av.

33 Og det skjedde at da Alma hadde hørt disse ord, skrev han dem ned så han kunne ha dem, og for å kunne dømme denne kirkens folk i henhold til Guds befalinger.

34 Og det skjedde at Alma gikk og dømte dem som var blitt grepet i misgjerning, ifølge Herrens ord.

35 Og enhver som omvendte seg fra sine synder og abekjente dem, regnet han blant kirkens folk.

36 Og de som ikke ville bekjenne sine synder og omvende seg fra sin misgjerning, ble ikke regnet blant kirkens folk, og deres navn ble astrøket ut.

37 Og det skjedde at Alma ordnet alle kirkens anliggender. Og de begynte igjen å ha fred, og det gikk overmåte vel med alle kirkens anliggender, de tok seg i vare overfor Gud, mottok mange og døpte mange.

38 Og alt dette gjorde Alma og hans medarbeidere som ledet kirken. De vandret med all flid, underviste Guds ord i alle ting, hadde alle slags lidelser idet de ble forfulgt av alle dem som ikke tilhørte Guds kirke.

39 Og de irettesatte sine brødre, og enhver av dem ble også airettesatt ved Guds ord i forhold til sine synder — de synder de hadde begått — og ble befalt av Gud å bbe uavlatelig og ctakke for alle ting.