KAPITTEL 121

Bønn og profetier datert den 20. mars 1839, skrevet av profeten Joseph Smith mens han satt fengslet i Liberty, Missouri (History of the Church 3:289–300). Profeten og flere av hans medarbeidere hadde sittet måneder i fengsel. Deres søknader og henvendelser til ledende embedsmenn og til domstolen hadde ikke gitt noe resultat.

1–6: Profeten ber inntrengende til Herren for de hellige som lider. 7–10: Herren taler fred til ham. 11–17: Forbannet er de som hever falske røster om overtredelse mot Herrens folk. 18–25: De vil ikke ha rett til prestedømmet og vil bli fordømt. 26–32: Åpenbaringer i herlighet lovet dem som tappert holder ut. 33–40: Hvorfor mange er kalt, og få er utvalgt. 41–46: Prestedømmet skulle brukes bare i rettferdighet.

  O GUD, hvor er du? Og hvor er den tronhimmel som dekker aditt skjulested?

  aHvor lenge skal din hånd holdes tilbake og ditt øye, ja, ditt rene øye, skue fra de evige himler ned på ditt folks og dine tjeneres urett og ditt øre gjennomtrenges av deres rop?

  Ja, O Herre, ahvor lenge skal de lide denne urett og lovløse undertrykkelse før ditt hjerte bløtgjøres for dem, og ditt indre røres av medlidenhet med dem?

  O Herre, aAllmektige Gud, skaper av himmel og jord, vannene og alt som i dem er, som kontrollerer og underlegger deg djevelen og Sheols mørke og mørklagte herredømme — rekk ut din hånd, la ditt øye gjennomtrenge, la din tronhimmel bli løftet opp og bditt skjulested ikke mer være tildekket, la ditt øre vendes til oss, la ditt hjerte bløtgjøres og ditt indre røres av medlidenhet med oss.

  La din vrede bli opptent mot våre fiender — og i ditt hjertes vrede, ahevn med ditt sverd den urett vi har lidd.

  Kom dine lidende hellige ihu, O vår Gud, og dine tjenere vil fryde seg i ditt navn for evig.

  Min sønn, fred være med din sjel, din amotgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk,

  og så, hvis du atrofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye, og du skal seire over alle dine fiender.

  aDine venner står deg bi, og de skal igjen hilse deg med et varmt hjerte og en vennlig hånd.

  10  Du er ennå ikke som aJob, dine venner strider ikke mot deg, ei heller beskylder de deg for å være i overtredelse som de gjorde med Job.

  11  Og de som beskylder deg for å være i overtredelse, skal se sitt håp briste, og deres forhåpninger skal smelte som arimfrosten for den oppadgående sols brennende stråler,

  12  og Gud har også løftet sin hånd og sitt segl for å forandre atidene og årstidene og for å forblinde deres sinn så de ikke kan forstå hans vidunderlige gjerninger, så han kan prøve dem også og fange dem i deres egen list,

  13  også fordi deres hjerter er fordervet og de ting de er villige til å bringe over andre og elsker å la andre lide for, ai fullt mål kan komme over dem selv,

  14  så de også kan bli skuffet og se sitt håp briste,

  15  og om ikke mange år fra nå av skal de og deres etterkommere bli feiet bort under himmelen, sier Gud, så ikke én av dem blir tilbake for å stå ved muren.

  16  Forbannet er alle de som løfter hælen mot amine salvede, sier Herren, og roper at de har bsyndet når de ikke har syndet for mitt åsyn, sier Herren, men har gjort det som var riktig i mine øyne og som jeg befalte dem.

  17  Men de som roper overtredelse, gjør det fordi de er syndens tjenere og selv er aulydighetens barn.

  18  Og de som sverger falsk mot mine tjenere for å kunne føre dem i trelldom og død,

  19  ve over dem, fordi de har aforført mine små, skal de avskjæres fra bordinansene i mitt hus.

  20  aDeres kurv skal ikke bli full, deres hus og deres lader skal forgå, og selv skal de bli foraktet av dem som smigret dem.

  21  De skal ikke ha rett til aprestedømmet, ei heller deres etterkommere etter dem fra generasjon til generasjon.

  22  Det hadde vært abedre for dem om en kvernsten ble hengt om deres hals og de ble druknet i havets dyp.

  23  Ve alle dem som forulemper mitt folk, og fordriver og myrder og vitner mot dem, sier Hærskarenes Herre, en agenerasjon av ormeyngel skal ikke unnslippe helvetes fordømmelse.

  24  Se, mine øyne aser og kjenner alle deres gjerninger, og når tiden er inne, har jeg en hastig bdom rede for dem alle.

  25  For det er aen tid fastsatt for ethvert menneske ifølge dets bgjerninger.

  26  Gud skal ved sin aHellige Ånd — ja, ved bDen Hellige Ånds usigelige gave — gi dere ckunnskap som fra verden ble til, ikke er blitt åpenbart før nå,

  27  hvilket våre forfedre lengselsfullt ventet skulle åpenbares i de siste tider, som englene henledet deres tanker på, og som, for deres herlighets fylde, ble holdt tilbake

  28  til en kommende tid da aikke noe skal holdes tilbake, om det er én Gud eller bmange guder, skal de åpenbares.

  29  Alle troner og herredømmer, fyrstedømmer og makter skal aåpenbares og overdras til alle som har holdt tappert ut i Jesu Kristi evangelium,

  30  og også om det er fastsatt agrenser for himlene, eller for vannene, eller for det tørre land eller for solen, månen eller stjernene —

  31  alle deres omdreiningstider, alle fastsatte dager, måneder og år, og alle dagene av deres dager, måneder og år, og all deres glans, alle deres lover og fastsatte tider skal bli åpenbart i aevangelieutdelingen i tidenes fyldes dager —

  32  ifølge det som ble fastsatt i arådet til den evige bGud over alle andre guder før denne verden ble til, og som skulle holdes tilbake inntil den er fullendt og tilendebragt når alle skal gå inn til chans evige nærvær og til hans udødelige dhvile.

  33  Hvor lenge kan rennende vann forbli urent? Hvilken makt kan stanse himlene? Like gjerne kunne mennesket rekke ut sin svake arm for å stanse elven Missouri i dens fastsatte løp eller vende strømmen i motsatt retning, som å forsøke å hindre Den Allmektige i å utøse akunnskap fra himmelen over de siste-dagers-helliges hoder.

  34  Se, mange er akalt, men få er butvalgt. Og hvorfor er de ikke utvalgt?

  35  Fordi deres hjerter begjærer ade ting som hører denne verden til og trakter etter bmenneskers ære så de ikke lærer denne ene lekse —

  36  at aprestedømmets rettigheter er uadskillelig forbundet med himmelens bkrefter, og at himmelens krefter hverken kan kontrolleres eller nyttes uten at det skjer ifølge crettferdighetens prinsipper.

  37  At de kan overdras til oss, er riktig, men når vi forsøker å askjule våre bsynder eller å tilfredsstille vår cstolthet, vår forfengelige ærgjerrighet eller utøve kontroll, herredømme eller tvang over menneskenes barns sjeler i noen som helst grad av urettferdighet, se, da dtrekker himlene seg tilbake, Herrens Ånd bedrøves, og når den trekker seg tilbake, amen til den manns prestedømme eller myndighet.

  38  Se, før han aner det, er han overlatt til seg selv, til å astampe mot brodden, til å bforfølge de hellige og til å kjempe mot Gud.

  39  Av sørgelig erfaring har vi lært at det er nesten aalle menneskers natur og tilbøyelighet — så snart de får det de betrakter som litt myndighet, begynner de straks å utøve urettferdig herredømme.

  40  Derfor, mange er kalt, men få er utvalgt.

  41  Ingen makt eller innflytelse kan eller bør utøves i kraft av prestedømmet — uten ved aovertalelse, ved blangmodighet, ved mildhet og saktmodighet og ved oppriktig kjærlighet,

  42  ved vennlighet og ren kunnskap som storlig skal utvide sjelen, uten ahykleri og uten bsvik.

  43  aIrettesett i tide, klart og tydelig når Den Hellige Ånd tilskynder, og vis deretter større bkjærlighet mot den som du har irettesatt, for at han ikke skal betrakte deg som sin fiende,

  44  så han kan vite at din trofasthet er sterkere enn dødens bånd.

  45  La også ditt indre være fylt av kjærlighet til alle mennesker og til troens hus, og la alltid dine atanker være prydet med bdyd, da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn, og prestedømmets lærdommer skal falle på din sjel csom himmelens dugg.

  46  aDen Hellige Ånd skal stadig være din ledsager og ditt septer, et rettferdighetens og sannhetens uforanderlige septer, og bditt herredømme skal være et evigvarende herredømme, og uten at det skal utøves noen tvang, skal det strømme til deg evindelig og alltid.