KAPITTEL 128

Et brev fra profeten Joseph Smith til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige med flere retningslinjer om dåp for de døde. Brevet er datert Nauvoo, Illinois, den 6. september 1842 (History of the Church 5:148–153).

1–5: Skrivere på lokal- og generalplan må bekrefte at dåp for de døde faktisk har funnet sted. 6–9: Deres opptegnelser er bindende og nedtegnes på jorden og i himmelen. 10–14: Døpefonten er et sinnbilde på graven. 15–17: Elijah gjenga fullmakt til dåp for de døde. 18–21: Alle nøkler, krefter og myndigheter i tidligere evangelieutdelinger er blitt gjengitt. 22–25: Et gledens og herlighetens budskap gis til de levende og de døde.

  ETTERSOM jeg nevnte for dere i mitt brev før jeg forlot mitt oppholdssted at jeg ville skrive til dere fra tid til annen og gi dere opplysninger om mange emner, kommer jeg nå tilbake til emnet adåp for de døde, siden det emnet synes å oppta mine tanker på det sterkeste og trenge seg på mine følelser mens jeg har vært forfulgt av mine fiender.

  Jeg skrev noen få åpenbaringens ord til dere om en skriver. Jeg har mottatt noen flere tanker om denne saken som jeg nå vil bekrefte. Det vil si, det ble sagt i mitt forrige brev at det skulle være en askriver som skulle være øyenvitne og også skulle høre med sine ører, så han kunne føre en sannferdig opptegnelse for Herren.

  Men med hensyn til denne saken ville det være svært vanskelig for én skriver å være tilstede til enhver tid og ta vare på alt. For å unngå denne vanskelighet, kan det i hver menighet i byen utpekes en skriver som er godt skikket til å føre nøyaktige referater, og la ham være svært omhyggelig og nøyaktig med å skrive ned alt som foregår, og i sin opptegnelse bekrefte at han så med sine øyne og hørte med sine ører, oppgi dato og alle navn og så videre, og gi en beretning om alt som fant sted og også navnene på tre personer som måtte være tilstede, hvis det er noen tilstede, som når som helst de blir bedt om det, kan bekrefte det som har foregått, slik at hvert ord kan stå fast ved to eller tre avitners munn.

  Så la det være en hovedskriver som disse andre opptegnelser kan overleveres til, ledsaget av attester med deres egen underskrift som bekrefter at den opptegnelse de har skrevet, er riktig. Så kan kirkens hovedskriver føre opptegnelsen over i kirkens hovedprotokoll sammen med attester og alle vitneutsagn, med sin egen uttalelse om at han virkelig tror at ovennevnte uttalelse og opptegnelse er riktig ut fra hans kjennskap til disse menns karakter og at de er utpekt av kirken. Og når dette er gjort i kirkens hovedprotokoll, skal opptegnelsen være like hellig og ordinansen like gyldig som om han hadde sett med sine øyne og hørt med sine ører og ført en opptegnelse om det samme i kirkens hovedprotokoll.

  Dere synes kanskje at denne måten å gjøre det på er svært omstendelig, men la meg fortelle dere at det bare skjer for å oppfylle Guds vilje ved å følge den ordinans og forberedelse som Herren fastsatte og beredte før denne verdens grunnvoll ble lagt til afrelse for de døde som kom til å dø uten bkunnskap om evangeliet.

  Og videre vil jeg dere skal huske at åpenbareren Johannes grunnet over det samme emne med hensyn til de døde da han sa, slik dere vil finne det nedtegnet i Åpenbaringen 20:12 — Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.

  Dere vil se i dette sitat at bøker ble åpnet, og en annen bok ble åpnet som var alivets bok, men de døde ble dømt etter de ting som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Følgelig må bøkene som omtales, være de bøker som inneholdt opptegnelsen over deres gjerninger og viser til de bopptegnelser som føres på jorden. Og boken som er livets bok, er den opptegnelse som føres i himmelen. Prinsippet stemmer helt overens med den lære som er gitt dere som befaling i åpenbaringen som sto i det brev jeg skrev til dere før jeg forlot mitt oppholdssted — at alle deres opptegnelser må nedtegnes i himmelen.

  Nå, det grunnleggende ved denne ordinans ligger i aprestedømmets kraft — gjennom åpenbaring fra Jesus Kristus — som stadfester at alt dere bbinder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. Eller med andre ord, med et litt annerledes syn på oversettelsen, alt dere nedtegner på jorden, skal nedtegnes i himmelen, og alt dere ikke nedtegner på jorden, skal ikke bli nedtegnet i himmelen, for ut fra det som står i bøkene, skal deres døde dømmes etter sine egne gjerninger, enten de selv har utført cordinansenepropria persona eller ved hjelp av sine egne stedfortredere ifølge den ordinans som Gud har beredt for deres dfrelse før verdens grunnvoll ble lagt ifølge de opptegnelser de har ført over sine døde.

  Det kan for enkelte synes å være en meget dristig lære vi omtaler, en kraft som nedtegner eller binder på jorden og binder i himmelen. Likevel er denne myndighet alltid blitt gitt i alle verdens tidsaldre når som helst Herren gjennom virkelig åpenbaring har gitt en autdeling av prestedømmet til én mann eller til en gruppe menn. Derfor, alt disse menn gjorde med bmyndighet i Herrens navn og gjorde det i oppriktighet og trofasthet og førte en nøyaktig og korrekt opptegnelse over det hele, ble den en lov på jorden og i himmelen og kunne ikke tilintetgjøres ifølge den store cJehovas forordninger. Dette er en sannferdig uttalelse. Hvem kan høre den?

  10  Og videre, som presedens, Matteus 16:18, 19: Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg nøklene til himmelens rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.

  11  Nå, hele sakens store og viktige hemmelighet og hele emnets summum bonum som ligger fremfor oss, består i å erholde Det hellige prestedømmes myndighet. For ham som disse anøkler blir gitt til, er det ingen vanskelighet å tilegne seg kunnskap om de faktiske forhold i forbindelse med menneskenes barns bfrelse — de døde så vel som de levende.

  12  I dette finnes aherlighet og bære og cudødelighet og evig liv — ordinansen dåp med vann vil si å bli dnedsenket i det som et sinnbilde på de døde, så det ene prinsipp kan stemme overens med det andre, å bli nedsenket i vann og komme ut av vannet er et sinnbilde på oppstandelsen av de døde når de kommer ut av sine graver. Derfor ble denne ordinans innstiftet for å danne en forbindelse med ordinansen dåp for de døde, og er et sinnbilde på de døde.

  13  Følgelig ble adøpefonten innstiftet som et bsinnbilde på graven, og ifølge befaling skulle den være på et sted nedenunder hvor de levende pleier å samles, for å forestille de levende og de døde og at alle ting kunne være et sinnbilde og stemme overens med hverandre — det som er jordisk stemmer overens med det som er himmelsk, som Paulus har erklært i første brev til korinterne 15: 46, 47 og 48:

  14  Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige. Det første menneske var av jorden, jordisk. Det andre menneske er av himmelen. Som det jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. Og slik som de opptegnelser på jorden er, som er nøyaktig ført hva deres avdøde angår, slik er også opptegnelsene i himmelen. Dette er derfor den abeseglende og bindende kraft, og er i en betydning av ordet brikets nøkler som finnes i ckunnskapens nøkkel.

  15  Og nå, mine høyt elskede brødre og søstre, la meg forsikre dere om at dette er prinsipper som gjelder for de døde og de levende og som ikke lett kan forbigås med hensyn til vår frelse. For deres afrelse er nødvendig og avgjørende for vår frelse, slik Paulus sier om fedrene — at de ikke kan bli bfullkomne uten oss, ei heller kan vi bli fullkomne uten våre avdøde.

  16  Og nå, i forbindelse med dåp for de døde, vil jeg sitere et annet skriftsted av Paulus i første brev til korinterne 15:29: De som lar seg døpe for de døde — hvorfor gjør de det? Dersom døde i det hele tatt ikke oppstår, hvorfor lar de seg da døpe for dem?

  17  Og videre, i forbindelse med dette sitat, vil jeg sitere en av profetene som hadde sine øyne rettet mot prestedømmets agjengivelse og den herlighet som skulle åpenbares i de siste dager og på en spesiell måte, dette mest strålende av alle emner som tilhører det evige evangelium, nemlig dåpen for de døde. For Malakias sier i det siste kapittel, vers 5 og 6: Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. Han skal vende fedrenes hjerte til barna og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.

  18  Jeg kunne ha gitt en atydeligere oversettelse av dette, men den er tydelig nok som den er og svarer til min hensikt. Det er tilstrekkelig i dette tilfelle å vite at jorden vil bli slått med en forbannelse, hvis det ikke finnes et eller annet sammenføyende bledd mellom fedrene og barna i tilknytning til en eller annen sak, og se, hva er det for en sak? Det er cdåpen for de døde. For vi kan ikke bli fullkomne uten dem, ei heller kan de bli fullkomne uten oss. Ei heller kan de eller vi bli fullkomne uten dem som også er døde i evangeliet, for ved innledningen av devangelieutdelingen i tidenes fylde — en evangelieutdeling som nå har sin begynnelse — er det nødvendig at det finner sted en hel, fullstendig og fullkommen forening og sammenføyning av evangelieutdelinger og nøkler og krefter og herligheter, og at de blir åpenbart fra Adams dager ned til vår tid. Og ikke bare dette, men de ting som aldri har vært åpenbart fra everdens grunnvoll ble lagt, men som har vært holdt skjult for de vise og forstandige, skal bli åpenbart for fumyndige og diebarn i denne evangelieutdeling i tidenes fylde.

  19  Nå, hva hører vi i det evangelium vi har mottatt? En gledens røst! En barmhjertighetens røst fra himmelen og en asannhetens røst ut av jorden, et gledens budskap for de døde, en gledens røst for de levende og de døde, et godt bbudskap om stor glede. Hvor fagre er deres cføtter på fjellene som kommer med gledesbud og som sier til Sion: Se, din Gud regjerer! Likesom dduggen over Karmel skal kunnskapen om Gud falle ned over dem!

  20  Og videre, hva hører vi? Et gledelig budskap fra aCumorah! bMoroni, en engel fra himmelen som erklærer at profetiene om cboken som skulle åpenbares, er gått i oppfyllelse. Herrens røst i villmarken i dFayette, Seneca fylke, som erklærer at tre vitner skal ebære vitnesbyrd om boken! fMikaels røst på bredden av Susquehanna da han avslørte djevelen som viste seg som en glysets engel! Røsten av hPeter, Jakob og Johannes i villmarken mellom Harmony i Susquehanna fylke og Colesville i Broome fylke ved Susquehanna-elven, hvor de forteller at de er i besittelse av irikets nøkler og av nøklene til evangelieutdelingen i tidenes fylde!

  21  Og videre, Guds røst i gamle afar Whitmers værelse i Fayette, Seneca fylke, til forskjellige tider og på forskjellige steder under alle reiser og i trengsler for denne Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige! Og røsten fra erkeengelen Mikael, bGabriels og cRafaels røst, og fra forskjellige dengler, fra Mikael, eller eAdam, nedover til denne tid, alle kunngjør sin fevangelieutdeling, sine rettigheter, sine nøkler, sin verdighet, sitt velde og sin herlighet og sitt prestedømmes kraft, gir linje på linje, gbud på bud, litt her og litt der, gir oss trøst ved å fremholde det som skal skje, og bekrefter vårt hhåp!

  22  Brødre, skal vi ikke gå fremad i en så stor sak? Gå fremover og ikke tilbake! Friskt mot brødre, og fremad til seier! La deres hjerter fryde seg, og vær overmåte glade. La jorden bryte ut i asang. La de døde fremføre frydesanger om evig lovprisning til kong bImmanuel som før verden ble til fastsatte det som ville gjøre det mulig for oss å cfri dem ut av deres dfengsel, for fangene skal settes fri.

  23  La afjellene juble av glede og alle dere daler rope høyt og alt hav og alt tørt land fortelle om undere av deres evige Konge! Og dere elver og bekker, store som små, renn nedover med glede. La skogen og alle markens trær lovprise Herren og det faste bfjell gråte av glede! Og la solen, månen og cmorgenstjernene synge sammen og alle Guds sønner rope av fryd. Og la det evige skaperverk forkynne hans navn evindelig og alltid! Og videre sier jeg, hvor herlig er den røst vi hører fra himmelen forkynne i våre ører, herlighet og frelse og ære og dudødelighet og eevig liv, riker, fyrstedømmer og krefter!

  24  Se, aHerrens store dag er nær, og hvem kan butholde dagen når han kommer, og hvem kan bli stående når han viser seg? For han er som clutrerens ild og tvetterens lut, og han skal sitte som en som dlutrer og renser sølvet, og han skal rense eLevis sønner og lutre dem som gull og sølv så de kan ofre til Herren et foffer i rettferdighet. La oss derfor som en kirke og et folk og som siste-dagers-hellige ofre til Herren et offer i rettferdighet, og la oss fremlegge i hans hellige tempel, når det står ferdig, en bok verdig all antagelse som inneholder gopptegnelsen over våre avdøde.

  25  Brødre, jeg har mange ting å si til dere om emnet, men skal nå slutte for denne gang og fortsette med emnet en annen gang. Jeg forblir som alltid deres ydmyke tjener og aldri sviktende venn.

 

Joseph Smith