KAPITTEL 133

Åpenbaring gitt gjennom profeten Joseph Smith i Hiram, Ohio, den 3. november 1831 (History of the Church 1:229–234). Som forord til denne åpenbaringen skrev profeten: “På dette tidspunkt var det mange ting som eldstene ønsket å få vite med hensyn til evangeliets forkynnelse til jordens innbyggere og om innsamlingen, og for å kunne vandre i det sanne lys og bli veiledet fra det høye, adspurte jeg Herren den 3. november 1831 og mottok følgende viktige åpenbaring” (History of the Church 1:229). Dette kapitlet ble først tatt inn i boken Lære og pakter som et tillegg, men fikk senere et kapittelnummer.

1–6: De hellige blir befalt å forberede seg til det annet komme. 7–16: Alle mennesker blir befalt å flykte ut av Babylon, komme til Sion og forberede seg til Herrens store dag. 17–35: Han vil stå på Sions berg, kontinentene vil bli ett landområde, og Israels tapte stammer vil vende tilbake. 36–40: Evangeliet ble gjengitt gjennom Joseph Smith for å bli forkynt over hele verden. 41–51: Herren vil komme ned for å ta hevn over de ugudelige. 52–56: Det vil være året for hans forløste. 57–74: Evangeliet skal sendes ut for de helliges frelse og til de ugudeliges ødeleggelse.

  LYTT, O min kirkes folk, sier Herren deres Gud, og hør Herrens ord om dere —

  Herren, som plutselig skal akomme til sitt tempel, Herren som skal komme ned over verden med en forbannelse til bdom, ja, over alle nasjoner som glemmer Gud og over alle de ugudelige blant dere.

  For han skal ablotte sin hellige arm for alle nasjoners øyne, og alle jordens ender skal se sin Guds bfrelse.

  Derfor, bered dere, bered dere, O mitt folk, helliggjør dere, samle dere i Sions land, O min kirkes folk, alle dere som ikke har fått befaling om å vente.

  Gå ut fra aBabylon. Vær brene dere som bærer Herrens kar.

  Sammenkall deres høytidelige forsamlinger og atal ofte til hverandre. Og la enhver påkalle Herrens navn.

  Ja, sannelig sier jeg dere igjen, tiden er kommet da Herrens røst lyder til dere: Gå ut fra Babylon, dra ut fra nasjonene og asamle dere fra de bfire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen.

  aSend ut min kirkes eldster til nasjonene som er langt borte, til bøyene i havet, send dem ut til fremmede land, kall på alle nasjoner, først på chedningefolkene og deretter på djødene.

  Og se, og gi akt, dette skal være deres rop og Herrens røst til alle folk: Dra til Sions land så mitt folks grenser kan utvides og hennes astaver kan styrkes og bSion kan vokse i områdene rundt omkring.

  10  Ja, la ropet gå ut blant alle folk: Våkn opp, stå opp og dra ut for å møte aBrudgommen, se og gi akt, Brudgommen kommer, dra ut for å møte ham. Bered dere for bHerrens store dag.

  11  aVåk derfor, for dere bkjenner hverken dagen eller timen.

  12  La derfor de som er ablant hedningefolkene, flykte til bSion.

  13  Og la de som er av aJuda, flykte til bJerusalem, til cfjellene der dHerrens hus står.

  14  Dra ut fra nasjonene, ja, fra Babylon, fra ugudelighetens midte, som er et åndelig Babylon.

  15  Men sannelig, så sier Herren, la ikke deres flukt skje i ahast, men sørg for at alle ting er godt forberedt, og den som drar, la ham bikke se seg tilbake for at ikke en plutselig ødeleggelse skal komme over ham.

  16  Lytt og hør, O jordens innbyggere, alytt alle dere som er eldster i min kirke og hør Herrens røst, for han kaller på alle mennesker, og han befaler alle mennesker overalt å bomvende seg.

  17  For se, Gud Herren har asendt ut engelen som roper midt igjennom himmelen og sier: Rydd Herrens vei og gjør hans stier brette, for timen for hans ckomme er nær —

  18  når aLammet skal stå på bSions berg, og med ham et chundre og fire og førti tusen som har hans Faders navn skrevet på sine panner.

  19  Derfor, bered dere til aBrudgommensbkomme, dra ut, ja, dra ut for å møte ham.

  20  For se, han skal astå på Oljeberget og på det mektige hav — ja, det store dyp — og på øyene i havet og på Sions land.

  21  Og han skal ala sin røst høre fra bSion, og han skal tale fra Jerusalem, og hans røst skal høres blant alle folk,

  22  og det skal være en arøst som lyden av mange vann og som lyden av sterk btorden som skal cbryte ned fjellene, og dalene skal ikke finnes.

  23  Han skal befale det store dyp og det skal drives tilbake til landene i nord, og aøyene skal bli ett landområde.

  24  Og aJerusalems land og Sions land skal vendes tilbake til sitt eget sted, og jorden skal bli som den var i dagene før den ble bdelt.

  25  Og Herren, ja, Frelseren, skal stå midt iblant sitt folk og skal aregjere over alt kjød.

  26  Og de som er i alandene i nord skal Herren komme ihu, og deres profeter skal høre hans røst og skal ikke lenger holde seg tilbake, og de skal slå på klippene og isen skal flyte ned for deres åsyn.

  27  Og en ahovedvei skal bli dannet i det store dyps midte.

  28  Deres fiender skal bli deres bytte.

  29  Og i den agolde ørken skal kilder av levende vann springe frem, og den tørre jord skal ikke lenger være et tørstende land.

  30  Og de skal bringe med seg sine rike skatter til aEfra’ims barn, mine tjenere.

  31  Og de evige ahøyders grenser skal skjelve i deres nærvær.

  32  Og der skal de falle ned og bli kronet med herlighet — ja, i Sion — ved Herrens tjeneres hender, ja, Efrai’ms barn.

  33  Og de skal fylles med aevighetens gledessang.

  34  Se, dette er den evige Guds velsignelser over aIsraels stammer, og den rikere velsignelse over bEfra’im og hans medbrødre.

  35  Og også de som er av aJuda stamme skal, etter sine lidelser, bli helliggjort i bhellighet for Herren og bo i hans nærhet dag og natt, evindelig og alltid.

  36  Og nå, sannelig sier Herren, for at disse ting kan bli kjent blant dere, O jordens innbyggere, har jeg sendt amin engel som flyr under det høyeste av himmelen med det evige bevangelium, han har vist seg for noen og har overdratt det til mennesket og skal vise seg for mange som bor på jorden.

  37  Og dette aevangelium skal bforkynnes for calle nasjoner og slekter og tungemål og folk.

  38  Og Guds tjenere skal gå ut og si med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet,

  39  og atilbe ham som dannet himmel og jord og havet og vannkildene —

  40  og påkall Herrens navn dag og natt og si: O, om du ville asønderrive himmelen og komme ned så fjellene kunne smelte ved ditt nærvær.

  41  Og den skal bli oppfylt på deres hoder, for Herrens nærvær skal være som den luende ild som brenner og som ilden som får vannet til å akoke.

  42  O Herre, du skal komme ned for å gjøre ditt navn kjent for dine motstandere, og alle nasjoner skal skjelve ved ditt nærvær,

  43  når du gjør forferdelige ting, ting de ikke venter,

  44  ja, når du kommer ned og fjellene smelter ved ditt nærvær, skal du amøte den som fryder seg og gjør rettferdighet, som kommer deg ihu på dine veier.

  45  For siden verdens begynnelse har menneskene ikke hørt eller fattet med øret, ei heller har noe øye sett — uten deg, Gud — hvor store ting du har aberedt for den som bventer på deg.

  46  Og det skal bli sagt: aHvem er denne som bkommer ned fra Gud i himmelen med farvede klær — ja, fra de ukjente regioner iført sin herlige skrud — og beveger seg i sin storhets styrke?

  47  Og han skal si: Jeg er den som talte i rettferdighet, mektig til å frelse.

  48  Og arøde skal Herrens klær være, og hans kledning som en som tråkker vinpressen.

  49  Og så stor skal herligheten ved hans nærvær være, at asolen skal skjule sitt ansikt i skam, og månen skal holde sitt lys tilbake, og stjernene skal slynges fra sine steder.

  50  Og hans røst skal høres: Jeg har atråkket vinpressen alene og har ført dom over alle folk, og ingen var med meg,

  51  og jeg har tråkket dem i min vrede og jeg trampet på dem i min harme, og deres blod har jeg astenket på mine klær og tilsølt hele min kledning, for dette var hevnens dag som var i mitt hjerte.

  52  Og nå er året for mine forløste kommet, og de skal tale om sin Herres kjærlige vennlighet og alt som han har skjenket dem — ifølge sin godhet og ifølge sin kjærlige vennlighet — evindelig og alltid.

  53  I all deres atrengsel led han med dem, og hans nærværs engel reddet dem, og i sin bkjærlighet og i sin medlidenhet cforløste han dem og løftet dem opp og bar dem i all fordums tid —

  54  ja, og aEnok også og de som var med ham, profetene som var før ham, og bNoah også og de som var før ham, og cMoses også og de som var før ham,

  55  og fra Moses til Elijah og fra Elijah til Johannes — som var med Kristus i hans aoppstandelse — og de hellige apostler med Abraham, Isak og Jakob — skal være i Lammets nærhet.

  56  Og de ahelligesbgraver skal cåpnes, og de skal komme frem og stå ved dLammets høyre hånd når han skal stå på eSions berg og på den hellige by — det fnye Jerusalem — og de skal synge gLammetshsang dag og natt, evindelig og alltid.

  57  Og av denne grunn, for at menneskene kunne få del i de aherligheter som skulle åpenbares, sendte Herren fylden av sitt bevangelium — sin evige pakt — som taler tydelig og enkelt —

  58  for å forberede de svake til de ting som skal komme over jorden, og til å gå Herrens ærend på den dag da de asvake skal gjøre de vise til skamme, og den som er bliten skal bli en sterk nasjon, og cto skal jage titusener av dem på flukt.

  59  Og ved det som er svakt på jorden skal Herren atreske nasjonene ved sin Ånds kraft.

  60  Og av denne grunn ble disse bud gitt, og på den dag de ble gitt, ble det befalt at de skulle skjules for verden, men nå skal de a ut til balt kjød —

  61  og dette ifølge Herrens sinn og vilje, han som råder over alt kjød.

  62  Og den som aomvender seg og bhelliggjør seg for Herren, skal få cevig liv.

  63  Og over dem som ikke alytter til Herrens røst, skal det fullbyrdes som ble skrevet av profeten Moses — at de skulle bli bavskåret fra folket,

  64  og også det som ble skrevet av profeten aMalakias: For se, bdagen kommer! Den cbrenner som en ovn. Da skal alle overmodige og hver den som gjør ondt, være som halm, og dagen som kommer, skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren.

  65  Derfor, dette skal være Herrens svar til dem:

  66  På den dag da jeg kom til mitt eget, var det ingen blant dere som atok imot meg, og dere ble drevet bort.

  67  Da jeg kalte igjen, var det ingen av dere som svarte, likevel var amin arm ingenlunde forkortet, så jeg ikke kunne forløse eller bmin kraft for liten til å befri.

  68  Se, når jeg irettesetter, atørker jeg ut havet. Jeg gjør elvene til en villmark, fiskene i dem stinker og dør av tørst.

  69  Jeg kler himlene i sort og innhyller dem i sørgedrakt.

  70  Og adette skal dere få fra min hånd: dere skal bøyes ned i sorg.

  71  Se, og gi akt, det er ingen til å befri dere, for dere adlød ikke min røst da jeg kalte på dere fra himlene, dere trodde ikke mine tjenere, og da de ble asendt til dere, tok dere ikke imot dem.

  72  Derfor, de abeseglet vitnesbyrdet og gjorde loven bindende, og dere ble overlatt til mørke.

  73  Disse skal gå bort i det ytterste mørke hvor det er agråt og jammer og tenners gnissel.

  74  Se, Herren deres Gud har sagt det. Amen.