KAPITTEL 76

Et syn gitt til profeten Joseph Smith og Sidney Rigdon i Hiram, Ohio, den 16. februar 1832 (History of the Church 1:245–252). I forordet til dette synet skrev profeten: “Da jeg kom tilbake fra konferansen i Amherst, fortsatte jeg med å oversette Skriftene. På grunnlag av forskjellige åpenbaringer som var mottatt, var det tydelig at mange viktige punkter som berører menneskets frelse, var blitt tatt ut av Bibelen, eller var gått tapt før den ble samlet. Av de sannheter som var igjen, er det innlysende at hvis Gud belønnet enhver i henhold til de gjerninger som ble gjort i kjødet, da måtte ordet ‘himmel’ med henblikk på de helliges evige hjem omfatte mer enn ett rike. I den anledning så jeg selv og eldste Rigdon. . . mens vi holdt på med oversettelsen av Johannes-evangeliet, følgende syn” (History of the Church 1:245). Det var etter at profeten hadde oversatt Johannes 5:29 at dette synet ble gitt.

1–4: Herren er Gud. 5–10: Rikets mysterier vil bli åpenbart til alle de trofaste. 11–17: Alle vil komme frem i de rettferdiges eller de urettferdiges oppstandelse. 18–24: Innbyggerne i mange verdener er født sønner og døtre av Gud gjennom Jesu Kristi forsoning. 25–29: En Guds engel falt og ble djevelen. 30–49: Fortapelsens sønner blir evig fordømt, alle andre mottar en grad av frelse. 50–70: En beskrivelse av den herlighet og belønning som gis opphøyede skapninger i det celestiale rike. 71–80: En beskrivelse av dem som arver det terrestriale rike. 81–113: Tilstanden for dem som arver telestial, terrestrial og celestial herlighet beskrives. 114–119: De trofaste kan se og forstå Guds rikes mysterier ved Den Hellige Ånds kraft.

  aLYTT, O himler, og lån øre, O du jord, og fryd dere, alle jordens innbyggere, for Herren er bGud, og uten ham er det cingendFrelser.

  aStor er hans visdom, bunderfulle er hans veier, og omfanget av hans gjerninger kan ingen finne ut.

  Hans aformål svikter aldri, ei heller kan noen holde hans hånd tilbake.

  Fra evighet til evighet er han den asamme, og bhans år opphører aldri.

  For så sier Herren: Jeg, Herren, er abarmhjertig og nådig mot dem som bfrykter meg og finner behag i å hedre dem som ctjener meg i rettferdighet og sannhet inntil enden.

  Stor skal deres lønn bli, og evig skal deres aherlighet være.

  Og for dem vil jeg aåpenbare alle bmysterier, ja, alle mitt rikes skjulte mysterier fra fordums dager av, og i tider som kommer, vil jeg tilkjennegi for dem min behagelige vilje om alt som hører mitt rike til.

  Ja, selv evighetens undere skal de forstå, og det som skal skje, vil jeg vise dem, ja, det som angår mange generasjoner.

  Og deres avisdom skal bli stor, og deres bforstand nå like til himmelen, og for dem skal de vises visdom cforgå, og de klokes forstand skal bli til intet.

  10  For ved min aÅnd vil jeg bopplyse dem, og ved min ckraft vil jeg tilkjennegi for dem min viljes hemmeligheter, ja, selv det som intet døye har sett og intet øre har hørt og som ikke har trengt inn i menneskets hjerte.

  11  Vi, Joseph Smith jr. og Sidney Rigdon, var ai Ånden på den sekstende dag i februar i det Herrens år ett tusen åtte hundre og to og tredve —

  12  ved aÅndens kraft ble våre bøyne åpnet og vår forstand ble opplyst så vi kunne se og forstå det som er av Gud,

  13  selv de ting som var fra begynnelsen, før verden ble til, som ble fastsatt av Faderen gjennom hans Enbårne Sønn som var i Faderens skjød helt fra abegynnelsen,

  14  om hvem vi bærer vitnesbyrd, og det vitnesbyrd vi bærer, er fylden av Jesu Kristi evangelium, han som er Sønnen som vi så og atalte med i det himmelske bsyn.

  15  For mens vi holdt på med det aoversettelsarbeidet som Herren hadde gitt oss, kom vi til det ni og tyvende vers i det femte kapittel i Johannes-evangeliet, som ble gitt oss på følgende måte:

  16  Idet han taler om de dødes oppstandelse, om dem som skal ahørebMenneskesønnens røst,

  17  og skal komme frem, de som har gjort agodt, i de brettferdigescoppstandelse, og de som har gjort ondt, i de urettferdiges oppstandelse.

  18  Nå, dette gjorde oss forundret, for det bli gitt oss av Ånden.

  19  Og mens vi amediterte over disse ting, rørte Herren ved vår forstands øyne, og de ble åpnet, og Herrens herlighet lyste om oss.

  20  Og vi så aSønnens herlighet ved bFaderenschøyre hånd og mottok av hans fylde,

  21  og så de hellige aengler og dem som er bhelliggjort for hans trone, tilbe Gud og Lammet, og de ctilber ham evindelig og alltid.

  22  Og nå, etter de mange vitnesbyrd som er gitt om ham, er dette avitnesbyrd som vi gir om ham, det siste av dem alle: At han blever!

  23  For vi a ham, ja, ved bGuds høyre hånd, og vi hørte røsten bære vitnesbyrd om at han er Faderens cEnbårne,

  24  at ved aham og gjennom ham og av ham blir og ble bverdener skapt, og deres innbyggere er født csønner og døtre av Gud.

  25  Og dette så vi også og bærer vitnesbyrd om, at en Guds aengel — som sto for Guds åsyn og hadde myndighet, gjorde opprør mot den Enbårne Sønn som Faderen elsket og som var i Faderens skjød — ble kastet ned fra Guds og Sønnens nærhet,

  26  og ble kalt Fortapelse, for himlene gråt over ham. Han var aLucifer, en morgenrødens sønn.

  27  Og vi så, og se, han er afalt, falt, ja, selv en morgenrødens sønn!

  28  Og mens vi ennå var i Ånden, befalte Herren oss at vi skulle skrive synet ned, for vi så Satan, den gamle aslange, ja, bdjevelen, som cgjorde opprør mot Gud og søkte å ta riket fra vår Gud og hans Kristus —

  29  derfor fører han akrig mot Guds hellige og omringer dem på alle kanter.

  30  Og vi så i et syn lidelsene til dem som han førte krig mot og overvant, for slik kom Herrens røst til oss:

  31  Så sier Herren om alle dem som kjenner min kraft og er blitt delaktige i den, og som ved djevelens makt har latt seg aovervinne og til å fornekte sannheten og trosse min makt:

  32  Det er de som er afortapelsensbsønner, om hvem jeg sier at det hadde vært bedre for dem om de aldri var blitt født,

  33  for de er vredens kar, dømt til å lide Guds vrede med djevelen og hans engler i evighet,

  34  om hvem jeg har sagt at det ikke er noen atilgivelse i denne verden, heller ikke i den kommende verden,

  35  da de har afornektet Den Hellige Ånd etter å ha mottatt den og har fornektet Faderens Enbårne Sønn, idet de selv har bkorsfestet ham og gjort ham åpenlyst til spott.

  36  Det er disse som skal gå bort i asjøen av ild og svovel, med djevelen og hans engler,

  37  og de eneste som den annen adød skal ha makt over,

  38  ja, sannelig, de aeneste som ikke skal bli forløst i Herrens beleilige tid etter å ha lidd hans vrede.

  39  For alle de andre skal akomme frem ved de dødes boppstandelse, gjennom cLammets seier og herlighet, han som ble slaktet og som var i Faderens skjød før verdenene ble skapt.

  40  Og dette er aevangeliet, det glade budskap som røsten fra himlene bar vitnesbyrd til oss om:

  41  At han kom til verden, ja, Jesus, for å bli akorsfestet for verden, og for å bbærecverdens synder og for å dhelliggjøre verden og erense den fra all urettferdighet,

  42  for at gjennom ham kunne alle bli afrelst som Faderen hadde gitt i hans makt og skapt ved ham,

  43  han som forherliger Faderen og frelser alle sine henders gjerninger unntatt disse fortapelsens sønner som fornekter Sønnen etter at Faderen har åpenbart ham.

  44  Derfor frelser han alle unntatt dem, og de skal gå bort til aevigvarendebstraff, som er uendelig straff, som er evig straff, for å regjere med cdjevelen og hans engler i evighet hvor deres dorm ikke dør og ilden ikke slukkes, og dette er deres pine —

  45  og dens aende eller dens sted, ei heller deres pine, kjenner noe menneske,

  46  det har ikke vært åpenbart, ei heller er eller vil det bli åpenbart for mennesket, unntatt for dem som får del i den,

  47  ikke desto mindre viser jeg, Herren, det til mange i et syn, men tar det straks bort igjen,

  48  derfor, dens ende, bredde, høyde, adybde og elendighet forstår de ikke, ikke noe menneske, ingen uten dem som blir bgitt denne cfordømmelse.

  49  Og vi hørte røsten si: Skriv ned synet, for se, dette er slutten av synet om de ugudeliges lidelser.

  50  Og videre bærer vi vitnesbyrd om, for vi så og hørte, og dette er Kristi evangeliums avitnesbyrd om dem som skal komme frem i de rettferdiges boppstandelse:

  51  Det er de som mottok Jesu vitnesbyrd og atrodde på hans navn og ble bdøpt i clikhet med hans begravelse, idet de ble dbegravet i vannet i hans navn, og dette ifølge det bud som han har gitt,

  52  så de ved å holde budene kunne bli atvettet og brenset fra alle sine synder og motta Den Hellige Ånd ved chåndspåleggelse av den som er dordinert og beseglet til denne ekraft,

  53  og kunne seire ved tro og bli abeseglet ved bforjettelsens Hellige Ånd som Faderen utgyter over alle dem som er rettferdige og sanne.

  54  Det er disse som er aDen førstefødtes menighet.

  55  Det er de i hvis hender Faderen har lagt aalle ting.

  56  Det er de som er aprester og konger, som har mottatt av hans fylde og hans herlighet,

  57  og er Den Aller Høyestes aprester etter Melkisedeks orden, som var etter bEnoks orden, som var etter den cEnbårne Sønns orden.

  58  Derfor, som skrevet er, de er aguder, ja, bGudscsønner.

  59  Derfor, aalle ting hører dem til, enten i liv eller død — i det som er nå eller i det som skal komme — alt hører dem til, og de hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.

  60  Og de skal aovervinne alle ting.

  61  Derfor, la intet menneske arose seg av mennesker, men heller brose seg av Gud som skal clegge alle fiender under sine føtter.

  62  Disse skal abo i bGuds nærvær og hans Kristi nærvær evindelig og alltid.

  63  Disse er ade han skal føre med seg når han bkommer i himmelens skyer for å cregjere på jorden over sitt folk.

  64  Disse er de som skal ha del i den aførste oppstandelse.

  65  Disse er de som skal komme frem i de arettferdiges oppstandelse.

  66  Disse er de som er kommet til aSionsbberg og til den levende Guds by, det himmelske sted, det helligste av alle.

  67  Disse er de som er kommet til en utallig skare av engler, til hovedforsamlingen og aEnoks og bDen førstefødtes menighet.

  68  Disse er de hvis navn er anedtegnet i himmelen, hvor Gud og Kristus er alles bdommer.

  69  Disse er de som er arettferdige mennesker, bfullkommengjort gjennom Jesus, den nye cpakts mellommann, som utførte denne fullkomne dforsoning ved å utgyte sitt eget eblod.

  70  Disse er de hvis legemer er acelestiale, hvis bglans er som csolens, ja, som Guds herlighet, han som er den høyeste av alle, om hans herlighet er det skrevet at den er som solens på himmelhvelvingen.

  71  Og videre så vi den aterrestriale verden, og se, og gi akt, disse er de som er terrestriale, hvis glans er forskjellig fra Den førstefødtes menighet som har mottatt Faderens fylde, likesom bmånens glans på himmelhvelvingen er forskjellig fra solens.

  72  Se, disse er de som døde autenbloven,

  73  og også de som er amenneskers ånder som ble holdt i bvaretekt og som Sønnen besøkte og cforkyntedevangeliet for, så de kunne dømmes som mennesker i kjødet,

  74  de som ikke mottok aJesu vitnesbyrd mens de var i kjødet, men mottok det senere.

  75  Disse er de som er jordens hederlige mennesker som ble forblindet ved menneskers list.

  76  Disse er de som mottar av av hans herlighet, men ikke av hans fylde.

  77  Disse er de som mottar av Sønnens nærvær, men ikke av Faderens fylde.

  78  Derfor er de aterrestriale legemer og ikke celestiale legemer, og er forskjellige i glans som månen er forskjellig fra solen.

  79  Disse er de som ikke er atapre i Jesu vitnesbyrd, derfor oppnår de ikke vår Guds rikes krone.

  80  Og nå, dette er slutten av synet som vi så av det terrestriale og som Herren befalte oss å skrive ned mens vi ennå var i Ånden.

  81  Og videre så vi den atelestiale herlighet, som er en mindre herlighet, likesom stjernenes glans på himmelhvelvingen er forskjellig fra månens glans.

  82  Disse er de som ikke mottok Kristi evangelium og heller ikke aJesu vitnesbyrd.

  83  Disse er de som ikke fornekter Den Hellige Ånd.

  84  Disse er de som blir kastet ned til ahelvete.

  85  Disse er de som ikke skal bli forløst fra adjevelen før den bsiste oppstandelse, ikke før Herren, ja, Kristus, cLammet, har fullført sitt verk.

  86  Disse er de som ikke mottar hans fylde i den evige verden, men Den Hellige Ånd gjennom de terrestriales betjening,

  87  og de terrestriale gjennom de celestiales abetjening.

  88  Og likeledes mottar de telestiale den ved tjenende engler som blir utpekt til å betjene dem eller som er utpekt til å være tjenende ånder for dem, for de skal være arvinger til frelse.

  89  Og således så vi i det himmelske syn den telestiale herlighet som overgår all forstand,

  90  og intet menneske kjenner den uten den som Gud har åpenbart det for.

  91  Og således så vi den terrestriale herlighet som på alle måter overgår den telestiale herlighet, ja, i herlighet og i kraft og i makt og i herredømme.

  92  Og således så vi den celestiale herlighet som overgår alt, hvor Gud, ja, Faderen, regjerer på sin trone evindelig og alltid,

  93  og alt bøyer seg for hans trone i ydmyk aærbødighet og gir ham ære evindelig og alltid.

  94  De som bor i ahans nærhet, er bDen førstefødtes menighet, og de ser som de er sett, og ckjenner som de er kjent da de har mottatt hans fylde og hans dnåde,

  95  og han gjør dem alikestilt i kraft og i makt og i herredømme.

  96  Og den celestiale herlighet er én, likesom asolens glans er én.

  97  Og den terrestriale herlighet er én, likesom månens glans er én.

  98  Og den telestiale herlighet er én, likesom stjernenes glans er én, for likesom én stjerne er forskjellig fra en annen stjerne i glans, er også den ene forskjellig fra den andre i herlighet i den telestiale verden,

  99  for disse er de som holder seg til aPaulus og til Apollos og til Kefas.

  100  Disse er de som sier at de holder seg, noen til den ene og noen til den andre, noen til Kristus og noen til Johannes og noen til Moses og noen til Elias og noen til Esaias og noen til Jesaja og noen til Enok,

  101  men de mottok ikke evangeliet, ei heller Jesu vitnesbyrd, ei heller profetene, ei heller den aevige pakt.

  102  Og helt til slutt, disse er alle de som ikke vil bli samlet med de hellige for å bli atatt opp til bDen førstefødtes menighet og bli mottatt i skyen.

  103  Disse er ade som er bløgnere og trollmenn og chorkarer, de som driver hor og enhver som elsker og taler løgn.

  104  Disse er de som lider aGuds vrede på jorden.

  105  Disse er de som lider den aevige ilds hevn.

  106  Disse er de som blir kastet ned til ahelvete og blider Den cAllmektige Guds vrede inntil dtidenes fylde når Kristus har elagt alle fiender under sine føtter og har ffullkommengjort sitt verk,

  107  når han skal overlevere riket, legge det uplettet frem for Faderen og si: Jeg har seiret og har atråkketbvinpressen alene, ja, vinpressen med Gud Den Allmektiges strenge vrede.

  108  Da skal han bli kronet med sin herlighets krone og sitte på sin makts atrone for å regjere evindelig og alltid.

  109  Men se og gi akt, vi så den telestiale verdens herlighet og dens innbyggere, og de var utallige som stjernene på himmelhvelvingen eller som sanden ved havets bredd,

  110  og vi hørte Herrens røst som sa: Alle disse skal bøye kne, og hver tunge skal abekjenne for ham som sitter på tronen evindelig og alltid,

  111  for de skal bli dømt etter sine gjerninger, og hvert menneske skal få sitt eget herredømme i de aboliger som er beredt, ifølge sine egne bgjerninger,

  112  og de skal være Den Aller Høyestes tjenere, men ahvor Gud og Kristus bbor, kan de aldri i evighet komme.

  113  Dette er slutten av synet som vi så og som vi ble befalt å skrive mens vi ennå var i Ånden.

  114  Men astore og underfulle er Herrens gjerninger og bhans rikes mysterier, som han viste oss og som overgår all forstand i herlighet og i makt og i herredømme,

  115  som han befalte oss at vi ikke skulle skrive ned mens vi ennå var i Ånden og som det aikke er tillatt for mennesket å uttale —

  116  ei heller er mennesket aistand til å gjøre dem kjent, for de kan bare bli sett og bforstått ved Den Hellige Ånds kraft som Gud skjenker dem som elsker ham og renser seg for ham,

  117  til hvem han gir denne anledning til selv å se og vite,

  118  så de gjennom Åndens kraft og tilkjennegivelse mens de er i kjødet, kan være istand til å tåle hans nærvær i herlighetens verden.

  119  Og herligheten og æren og herredømmet tilhører Gud og Lammet evindelig og alltid. Amen.