Hvilken skjønn og yndig morgen

1. Hvilken skjønn og yndig morgen!

Solen stråler over jord.

Fuglesangen nå om våren

lyder som et englekor.

Og i lundens svale skygge

Joseph søker Herren stor,

og i lundens svale skygge

Joseph søker Herren stor.

2. Ned han kneler, ydmykt beder,

guttens stemme lyder klart,

men en slu og lumsk forræder

ønsker intet åpenbart.

Ufortrødent dog han vedblir

å anrope Gud i lønn,

ufortrødent dog han vedblir

å anrope Gud i lønn.

3. Mørket viker, lys neddaler,

solens glans det overgår.

Han er fridd fra sine kvaler,

to personer hos ham står.

Joseph skuer Gud, vår Fader,

som med Sønnen for ham står,

Joseph skuer Gud, vår Fader,

som med Sønnen for ham står.

4. «Joseph, lytt til min Enbårne,

hør ham!» er vår Faders bud,

og en bønn fra hans utkårne

blir besvart av himlens Gud.

Fryd og glede hjertet fyller,

for han skuer Herren Gud,

fryd og glede hjertet fyller,

for han skuer Herren Gud.