Skriftene
Alma 61


Kapittel 61

Pahoran forteller Moroni om opprør og oppstand mot myndighetene – Kongemennene inntar Zarahemla og allierer seg med lamanittene – Pahoran ber om militær hjelp mot opprørerne. Ca. 62 f.Kr.

1 Se, nå skjedde det at straks etter at Moroni hadde sendt sitt brev til den øverste guvernør, mottok han et brev fra Pahoran, som var øverste guvernør, og dette er de ord han mottok:

2 Jeg, Pahoran, som er dette lands øverste guvernør, sender disse ord til Moroni, som er hærens øverstkommanderende. Se, jeg sier deg, Moroni, at jeg gleder meg ikke over dine store lidelser, ja, det bedrøver min sjel.

3 Men se, det finnes dem som gleder seg over dine lidelser, ja, i den grad at de har gjort opprør mot meg og også mot frimennene blant mitt folk. Ja, og de som har gjort opprør, er overmåte tallrike.

4 Og det er de som har forsøkt å fjerne meg fra dommersetet, som er årsak til denne store misgjerning, for de har brukt mye smiger, og de har ledet mange menneskers hjerter på avveie, noe som vil forårsake store lidelser blant oss. De har holdt våre fødemidler tilbake og har truet våre frimenn så de ikke har kommet til dere.

5 Og se, de har drevet meg ut, og jeg har flyktet til Gideons land med så mange menn som det var mulig for meg å få tak i.

6 Og se, jeg har sendt ut en kunngjøring i hele denne delen av landet, og se, de flokker seg om oss hver dag med sine våpen for å forsvare sitt land og sin frihet og for å hevne den urett som er begått mot oss.

7 Og så mange har kommet til oss at de som har gjort opprør mot oss, nå er tvunget til å forsvare seg, ja, de frykter oss og tør ikke gå til kamp mot oss.

8 De har tatt landet, eller byen, Zarahemla i besittelse, de har utnevnt en konge, og han har skrevet til lamanittenes konge og har inngått en overenskomst med ham hvor han lover å forsvare byen Zarahemla, og dette tror han vil gjøre det mulig for lamanittene å erobre resten av landet. Og han skal innsettes som konge over dette folk når de er beseiret av lamanittene.

9 Og nå, i ditt brev har du klandret meg, men det har ingen betydning. Jeg er ikke sint, men gleder meg over ditt hjertes storhet. Jeg, Pahoran, trakter ikke etter makt, men bare etter å beholde mitt dommersete så jeg kan bevare mitt folks rettigheter og frihet. Min sjel holder fast ved den frihet hvorved Gud har frigjort oss.

10 Og se, vi vil kjempe mot ugudelighet like til blodsutgytelse. Vi ville ikke utgyte lamanittenes blod hvis de ville holde seg i sitt eget land.

11 Vi ville ikke utgyte våre brødres blod hvis de ikke gjorde opprør mot oss og grep til sverdet mot oss.

12 Vi ville underkaste oss trelldommens åk hvis Guds rettferdighet forlangte det eller om han befalte oss å gjøre det.

13 Men se, han befaler oss ikke at vi skal underkaste oss våre fiender, men at vi skulle sette vår lit til ham, og han vil befri oss.

14 Derfor, min elskede bror Moroni, la oss bekjempe ondskap, og enhver ondskap vi ikke kan bekjempe med våre ord, slik som opprør og uenighet, la oss bekjempe den med våre sverd, så vi kan beholde vår frihet og så vi kan fryde oss over det store privilegium vår kirke gir oss, og over vår Forløsers og vår Guds sak.

15 Derfor, kom straks til meg med noen få av dine menn, og la resten stå under Lehis og Teancums kommando. Gi dem myndighet til å lede krigen i den delen av landet ved å følge Guds Ånd, som også er frihetens ånd, som er i dem.

16 Se, jeg har sendt dem noen fødemidler så de ikke skal omkomme før du kan komme til meg.

17 Ta med dere alle de menn dere kan samle mens dere marsjerer hit, og vi vil raskt gå mot disse frafalne i vår Guds styrke og ifølge den tro som er i oss.

18 Og vi vil erobre byen Zarahemla, så vi kan få tak i mer mat vi kan sende til Lehi og Teancum. Ja, vi vil dra ut mot dem i Herrens styrke, og vi vil gjøre ende på denne store synd.

19 Og nå, Moroni, jeg gleder meg virkelig over å ha mottatt ditt brev, for jeg var litt bekymret for hva vi skulle gjøre, om det ville være rettferdig av oss å gå mot våre brødre.

20 Men du har sagt at hvis de ikke omvender seg, har Herren befalt deg at du skal gå mot dem.

21 Se til at du styrker Lehi og Teancum i Herren. Be dem om ikke å frykte, for Gud vil befri dem, ja, og også alle som holder fast ved den frihet hvorved Gud har frigjort dem. Og nå avslutter jeg mitt brev til min elskede bror Moroni.