Skriftene
Ether 9


Kapittel 9

Riket går fra den ene til den andre ved slektskapsforhold, renkespill og mord – Emer så Rettferdighetens Sønn – Mange profeter roper omvendelse – En hungersnød og giftige slanger plager folket.

1 Og nå fortsetter jeg, Moroni, min opptegnelse. Derfor skjedde det at på grunn av Akish og hans venners hemmelige forbund, omstyrtet de Omers rike.

2 Likevel var Herren barmhjertig mot Omer og også mot hans sønner og mot hans døtre som ikke søkte å ødelegge ham.

3 Og Herren varslet Omer i en drøm at han skulle dra ut av landet. Derfor dro Omer ut av landet med sin familie og reiste i mange dager og kom til høyden Shim og dro forbi og kom til det sted hvor nephittene ble utryddet. Og derfra dro han videre østover og kom til et sted som ble kalt Ablom ute ved havet. Og der slo han opp teltet sitt, og det gjorde også hans sønner og hans døtre og hele hans hus unntatt Jared og hans familie.

4 Og det skjedde at Jared ble salvet til konge over folket av dem som var ugudelige, og han ga Akish sin datter til hustru.

5 Og det skjedde at Akish sto sin svigerfar etter livet. Og han henvendte seg til dem som hadde sverget og avlagt eden fra dem i fordums tid, og de hugget hodet av hans svigerfar mens han satt på sin trone og talte med sitt folk.

6 For så stor hadde utbredelsen av dette ugudelige og hemmelige forbund vært at alle menneskenes hjerter var blitt fordervet. Derfor ble Jared myrdet på sin trone, og Akish regjerte i hans sted.

7 Og det skjedde at Akish begynte å bli sjalu på sin sønn. Derfor satte han ham i fengsel og lot ham få lite eller ingen mat til han avgikk ved døden.

8 Og broren til ham som avgikk ved døden (og hans navn var Nimrah), ble sint på sin far for det hans far hadde gjort mot hans bror.

9 Og det skjedde at Nimrah samlet et lite antall menn og flyktet ut av landet og kom over til Omer og bodde hos ham.

10 Og det skjedde at Akish ble far til flere sønner, og de vant menneskenes hjerter – selv om de hadde sverget for ham å gjøre all slags misgjerning ifølge hans ønske.

11 Nå traktet Akish’ folk etter rikdom likesom Akish traktet etter makt. Derfor tilbød Akish’ sønner dem penger, og på den måten fikk de størstedelen av folket til å følge seg.

12 Og en krig brøt ut mellom Akish’ sønner og Akish, og den varte i mange år, ja, inntil nesten alle mennesker i riket var drept – alle unntatt tredve sjeler og de som flyktet sammen med Omer og hans hus.

13 Derfor fikk Omer sitt arveland tilbake.

14 Og det skjedde at Omer begynte å bli gammel. Likevel ble han far til Emer i sin alderdom, og han salvet Emer til konge, og han regjerte i hans sted.

15 Og etter at han hadde salvet Emer til konge, hadde han fred i landet i to år, og han døde etter å ha blitt overmåte gammel og hatt et liv fylt av sorg. Og det skjedde at Emer regjerte i hans sted og gikk i sin fars fotspor.

16 Og Herren begynte igjen å ta forbannelsen bort fra landet. Og det gikk Emers hus overmåte vel i Emers regjeringstid, og i løpet av to og seksti år hadde de blitt så overmåte sterke at de ble overmåte rike –

17 og hadde allslags frukt og korn og silke og fin lin og gull og sølv og kostelige ting.

18 Og de hadde også allslags kveg, alle slags okser og kuer og sauer og svin og geiter og også mange andre slags dyr som var nyttige til føde for mennesker.

19 Og de hadde også hester og esler, og det var elefanter og curelomer og cumomer, som alle var nyttige for mennesket, og særlig elefantene og curelomene og cumomene.

20 Og slik utøste Herren sine velsignelser over dette landet som var utvalgt fremfor alle andre land, og han befalte at de som tok landet i besittelse, skulle ta det i besittelse til Herren, ellers ville de bli utryddet når de var modne i ugudelighet. For over slike sier Herren: Jeg vil utøse fylden av min vrede.

21 Og Emer dømte rettferdig alle sine dager, og han ble far til mange sønner og døtre, og han ble far til Coriantum, og han salvet Coriantum til å regjere i sitt sted.

22 Og etter at han hadde salvet Coriantum til å regjere i sitt sted, levde han i fire år, og han hadde fred i landet, ja, og han så til og med Rettferdighetens Sønn og frydet seg og jublet over hans dag. Og han døde i fred.

23 Og det skjedde at Coriantum vandret i sin fars fotspor og bygget mange store byer og gjorde det som var godt for folket alle sine dager. Og det skjedde at han ikke fikk barn før han var overmåte gammel.

24 Og det skjedde at hans hustru døde et hundre og to år gammel. Og det skjedde at Coriantum i sin alderdom tok en ung pike til hustru og ble far til sønner og døtre. Derfor levde han til han var et hundre og to og førti år gammel.

25 Og det skjedde at han ble far til Com, og Com regjerte i hans sted, og han regjerte i ni og førti år, og han ble far til Heth, og han ble også far til andre sønner og døtre.

26 Og folket hadde igjen bredt seg ut over hele landet, og det begynte igjen å bli overmåte stor ugudelighet i landet, og Heth begynte igjen å følge de hemmelige planer fra fordums tid for å ta livet av sin far.

27 Og det skjedde at han fjernet sin far fra tronen, for han drepte ham med hans eget sverd, og han regjerte i hans sted.

28 Og det kom profeter i landet igjen og ropte omvendelse til dem – at de måtte berede Herrens vei – ellers skulle det komme en forbannelse over landet, ja, det skulle til og med bli en stor hungersnød som ville utrydde dem hvis de ikke omvendte seg.

29 Men folket trodde ikke profetenes ord, men de kastet dem ut, og noen av dem kastet de i fangehull og lot dem omkomme. Og det skjedde at de gjorde alle disse ting ifølge kong Heths befaling.

30 Og det skjedde at det begynte å bli stor nød i landet, og innbyggerne begynte å dø meget raskt på grunn av nøden, for det falt ikke regn på marken.

31 Og det kom også giftige slanger i landet og forgiftet mange mennesker. Og det skjedde at deres hjorder begynte å flykte for de giftige slangene mot landet i syd som nephittene kalte Zarahemla.

32 Og det skjedde at mange av dem omkom på veien. Likevel var det noen som flyktet inn i landet i syd.

33 Og det skjedde at Herren ikke lot slangene forfølge dem mer, men han lot dem sperre veien så folket ikke kunne komme forbi, så den som forsøkte å komme forbi, ville falle for de giftige slangene.

34 Og det skjedde at folket fulgte etter dyrene og fortærte åtslene av dem som falt langs veien, til de hadde fortært dem alle. Da folket forsto at de måtte omkomme, begynte de å omvende seg fra sin ugudelighet og anropte Herren.

35 Og det skjedde at da de hadde ydmyket seg tilstrekkelig for Herren, lot han det falle regn på marken, og folket begynte å komme seg igjen, og det begynte å bli frukt i de nordlige land og i alle landene omkring. Og Herren viste dem sin makt ved å bevare dem fra hunger.