1 Lytt, O himler, og lån øre, O du jord, og fryd dere, alle jordens innbyggere, for Herren er Gud, og uten ham er det ingen Frelser.

2 Stor er hans visdom, underfulle er hans veier, og omfanget av hans gjerninger kan ingen finne ut.

3 Hans formål svikter aldri, ei heller kan noen holde hans hånd tilbake.

4 Fra evighet til evighet er han den samme, og hans år opphører aldri.

5 For så sier Herren: Jeg, Herren, er barmhjertig og nådig mot dem som frykter meg og finner behag i å hedre dem som tjener meg i rettferdighet og sannhet inntil enden.

6 Stor skal deres lønn bli, og evig skal deres herlighet være.

7 Og for dem vil jeg åpenbare alle mysterier, ja, alle mitt rikes skjulte mysterier fra fordums dager av, og i tider som kommer, vil jeg tilkjennegi for dem min behagelige vilje om alt som hører mitt rike til.

8 Ja, selv evighetens undere skal de forstå, og det som skal skje, vil jeg vise dem, ja, det som angår mange generasjoner.

9 Og deres visdom skal bli stor, og deres forstand nå like til himmelen, og for dem skal de vises visdom forgå, og de klokes forstand skal bli til intet.

10 For ved min Ånd vil jeg opplyse dem, og ved min kraft vil jeg tilkjennegi for dem min viljes hemmeligheter, ja, selv det som intet øye har sett og intet øre har hørt og som ikke har trengt inn i menneskets hjerte.

11 Vi, Joseph Smith jr. og Sidney Rigdon, var i Ånden på den sekstende dag i februar i det Herrens år ett tusen åtte hundre og to og tredve –

12 ved Åndens kraft ble våre øyne åpnet og vår forstand ble opplyst så vi kunne se og forstå det som er av Gud,

13 selv de ting som var fra begynnelsen, før verden ble til, som ble fastsatt av Faderen gjennom hans Enbårne Sønn som var i Faderens skjød helt fra begynnelsen,

14 om hvem vi bærer vitnesbyrd, og det vitnesbyrd vi bærer, er fylden av Jesu Kristi evangelium, han som er Sønnen som vi så og talte med i det himmelske syn.

15 For mens vi holdt på med det oversettelsarbeidet som Herren hadde gitt oss, kom vi til det ni og tyvende vers i det femte kapittel i Johannes-evangeliet, som ble gitt oss på følgende måte:

16 Idet han taler om de dødes oppstandelse, om dem som skal høre Menneskesønnens røst,

17 og skal komme frem, de som har gjort godt, i de rettferdiges oppstandelse, og de som har gjort ondt, i de urettferdiges oppstandelse.

18 Nå, dette gjorde oss forundret, for det ble gitt oss av Ånden.

19 Og mens vi mediterte over disse ting, rørte Herren ved vår forstands øyne, og de ble åpnet, og Herrens herlighet lyste om oss.

20 Og vi så Sønnens herlighet ved Faderens høyre hånd og mottok av hans fylde,

21 og så de hellige engler og dem som er helliggjort for hans trone, tilbe Gud og Lammet, og de tilber ham evindelig og alltid.

22 Og nå, etter de mange vitnesbyrd som er gitt om ham, er dette vitnesbyrd som vi gir om ham, det siste av dem alle: At han lever!

23 For vi så ham, ja, ved Guds høyre hånd, og vi hørte røsten bære vitnesbyrd om at han er Faderens Enbårne,

24 at ved ham og gjennom ham og av ham blir og ble verdener skapt, og deres innbyggere er født sønner og døtre av Gud.

25 Og dette så vi også og bærer vitnesbyrd om, at en Guds engel – som sto for Guds åsyn og hadde myndighet, gjorde opprør mot den Enbårne Sønn som Faderen elsket og som var i Faderens skjød – ble kastet ned fra Guds og Sønnens nærhet,

26 og ble kalt Fortapelse, for himlene gråt over ham. Han var Lucifer, en morgenrødens sønn.

27 Og vi så, og se, han er falt, falt, ja, selv en morgenrødens sønn!

28 Og mens vi ennå var i Ånden, befalte Herren oss at vi skulle skrive synet ned, for vi så Satan, den gamle slange, ja, djevelen, som gjorde opprør mot Gud og søkte å ta riket fra vår Gud og hans Kristus –

29 derfor fører han krig mot Guds hellige og omringer dem på alle kanter.

30 Og vi så i et syn lidelsene til dem som han førte krig mot og overvant, for slik kom Herrens røst til oss:

31 Så sier Herren om alle dem som kjenner min kraft og er blitt delaktige i den, og som ved djevelens makt har latt seg overvinne og til å fornekte sannheten og trosse min makt:

32 Det er de som er fortapelsens sønner, om hvem jeg sier at det hadde vært bedre for dem om de aldri var blitt født,

33 for de er vredens kar, dømt til å lide Guds vrede med djevelen og hans engler i evighet,

34 om hvem jeg har sagt at det ikke er noen tilgivelse i denne verden, heller ikke i den kommende verden,

35 da de har fornektet Den hellige ånd etter å ha mottatt den og har fornektet Faderens Enbårne Sønn, idet de selv har korsfestet ham og gjort ham åpenlyst til spott.

36 Det er disse som skal gå bort i sjøen av ild og svovel, med djevelen og hans engler,

37 og de eneste som den annen død skal ha makt over,

38 ja, sannelig, de eneste som ikke skal bli forløst i Herrens beleilige tid etter å ha lidd hans vrede.

39 For alle de andre skal komme frem ved de dødes oppstandelse, gjennom Lammets seier og herlighet, han som ble slaktet og som var i Faderens skjød før verdenene ble skapt.

40 Og dette er evangeliet, det glade budskap som røsten fra himlene bar vitnesbyrd til oss om:

41 At han kom til verden, ja, Jesus, for å bli korsfestet for verden, og for å bære verdens synder og for å helliggjøre verden og rense den fra all urettferdighet,

42 for at gjennom ham kunne alle bli frelst som Faderen hadde gitt i hans makt og skapt ved ham,

43 han som forherliger Faderen og frelser alle sine henders gjerninger unntatt disse fortapelsens sønner som fornekter Sønnen etter at Faderen har åpenbart ham.

44 Derfor frelser han alle unntatt dem, og de skal gå bort til evigvarende straff, som er uendelig straff, som er evig straff, for å regjere med djevelen og hans engler i evighet hvor deres orm ikke dør og ilden ikke slukkes, og dette er deres pine –

45 og dens ende eller dens sted, ei heller deres pine, kjenner noe menneske,

46 det har ikke vært åpenbart, ei heller er eller vil det bli åpenbart for mennesket, unntatt for dem som får del i den,

47 ikke desto mindre viser jeg, Herren, det til mange i et syn, men tar det straks bort igjen,

48 derfor, dens ende, bredde, høyde, dybde og elendighet forstår de ikke, ikke noe menneske, ingen uten dem som blir gitt denne fordømmelse.

49 Og vi hørte røsten si: Skriv ned synet, for se, dette er slutten av synet om de ugudeliges lidelser.

50 Og igjen bærer vi vitnesbyrd – for vi så og hørte, og dette er Kristi evangeliums vitnesbyrd om dem som skal komme frem i de rettferdiges oppstandelse –

51 Det er de som mottok Jesu vitnesbyrd og trodde på hans navn og ble døpt i likhet med hans begravelse, idet de ble begravet i vannet i hans navn, og dette ifølge det bud som han har gitt,

52 så de ved å holde budene kunne bli tvettet og renset fra alle sine synder og motta Den hellige ånd ved håndspåleggelse av den som er ordinert og beseglet til denne kraft,

53 og kunne seire ved tro og bli beseglet ved Forjettelsens hellige ånd som Faderen utgyter over alle dem som er rettferdige og sanne.

54 Det er de som er Den førstefødtes menighet.

55 Det er de i hvis hender Faderen har lagt alle ting.

56 Det er de som er prester og konger, som har mottatt av hans fylde og hans herlighet,

57 og er Den Aller Høyestes prester etter Melkisedeks orden, som var etter Enoks orden, som var etter den Enbårne Sønns orden.

58 Derfor, som skrevet er, de er guder, ja, Guds sønner.

59 Derfor, alle ting hører dem til, enten i liv eller død – i det som er nå eller i det som skal komme – alt hører dem til, og de hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.

60 Og de skal overvinne alle ting.

61 Derfor, la intet menneske rose seg av mennesker, men heller rose seg av Gud som skal legge alle fiender under sine føtter.

62 Disse skal bo i Guds nærvær og hans Kristi nærvær evindelig og alltid.

63 Disse er de han skal føre med seg når han kommer i himmelens skyer for å regjere på jorden over sitt folk.

64 Disse er de som skal ha del i den første oppstandelse.

65 Disse er de som skal komme frem i de rettferdiges oppstandelse.

66 Disse er de som er kommet til Sions berg og til den levende Guds by, det himmelske sted, det helligste av alle.

67 Disse er de som er kommet til en utallig skare av engler, til hovedforsamlingen og Enoks og Den førstefødtes menighet.

68 Disse er de hvis navn er nedtegnet i himmelen, hvor Gud og Kristus er alles dommer.

69 Disse er de som er rettferdige mennesker, fullkommengjort gjennom Jesus, den nye pakts mellommann, som utførte denne fullkomne forsoning ved å utgyte sitt eget blod.

70 Disse er de hvis legemer er celestiale, hvis glans er som solens, ja, som Guds herlighet, han som er den høyeste av alle, om hans herlighet er det skrevet at den er som solens på himmelhvelvingen.

71 Og videre så vi den terrestriale verden, og se, og gi akt, disse er de som er terrestriale, hvis glans er forskjellig fra Den førstefødtes menighet som har mottatt Faderens fylde, likesom månens glans på himmelhvelvingen er forskjellig fra solens.

72 Se, disse er de som døde uten loven,

73 og også de som er menneskers ånder som ble holdt i varetekt og som Sønnen besøkte og forkynte evangeliet for, så de kunne dømmes som mennesker i kjødet,

74 de som ikke mottok Jesu vitnesbyrd mens de var i kjødet, men mottok det senere.

75 Disse er de som er jordens hederlige mennesker som ble forblindet ved menneskers list.

76 Disse er de som mottar av av hans herlighet, men ikke av hans fylde.

77 Disse er de som mottar av Sønnens nærvær, men ikke av Faderens fylde.

78 Derfor er de terrestriale legemer og ikke celestiale legemer, og er forskjellige i glans som månen er forskjellig fra solen.

79 Disse er de som ikke er tapre i Jesu vitnesbyrd, derfor oppnår de ikke vår Guds rikes krone.

80 Og nå, dette er slutten av synet som vi så av det terrestriale og som Herren befalte oss å skrive ned mens vi ennå var i Ånden.

81 Og videre så vi den telestiale herlighet, som er en mindre herlighet, likesom stjernenes glans på himmelhvelvingen er forskjellig fra månens glans.

82 Disse er de som ikke mottok Kristi evangelium og heller ikke Jesu vitnesbyrd.

83 Disse er de som ikke fornekter Den hellige ånd.

84 Disse er de som blir kastet ned til helvete.

85 Disse er de som ikke skal bli forløst fra djevelen før den siste oppstandelse, ikke før Herren, ja, Kristus, Lammet, har fullført sitt verk.

86 Disse er de som ikke mottar hans fylde i den evige verden, men Den hellige ånd gjennom de terrestriales betjening,

87 og de terrestriale gjennom de celestiales betjening.

88 Og likeledes mottar de telestiale den ved tjenende engler som blir utpekt til å betjene dem eller som er utpekt til å være tjenende ånder for dem, for de skal være arvinger til frelse.

89 Og således så vi i det himmelske syn den telestiale herlighet som overgår all forstand,

90 og intet menneske kjenner den uten den som Gud har åpenbart det for.

91 Og således så vi den terrestriale herlighet som på alle måter overgår den telestiale herlighet, ja, i herlighet og i kraft og i makt og i herredømme.

92 Og således så vi den celestiale herlighet som overgår alt, hvor Gud, ja, Faderen, regjerer på sin trone evindelig og alltid,

93 og alt bøyer seg for hans trone i ydmyk ærbødighet og gir ham ære evindelig og alltid.

94 De som bor i hans nærhet, er Den førstefødtes menighet, og de ser som de er sett, og kjenner som de er kjent da de har mottatt hans fylde og hans nåde,

95 og han gjør dem likestilt i kraft og i makt og i herredømme.

96 Og den celestiale herlighet er én, likesom solens glans er én.

97 Og den terrestriale herlighet er én, likesom månens glans er én.

98 Og den telestiale herlighet er én, likesom stjernenes glans er én, for likesom én stjerne er forskjellig fra en annen stjerne i glans, er også den ene forskjellig fra den andre i herlighet i den telestiale verden,

99 for disse er de som holder seg til Paulus og til Apollos og til Kefas.

100 Disse er de som sier at de holder seg, noen til den ene og noen til den andre, noen til Kristus og noen til Johannes og noen til Moses og noen til Elias og noen til Esaias og noen til Jesaja og noen til Enok,

101 men de mottok ikke evangeliet, ei heller Jesu vitnesbyrd, ei heller profetene, ei heller den evige pakt.

102 Og helt til slutt, disse er alle de som ikke vil bli samlet med de hellige for å bli tatt opp til Den førstefødtes menighet og bli mottatt i skyen.

103 Disse er de som er løgnere og trollmenn og horkarer, de som driver hor og enhver som elsker og taler løgn.

104 Disse er de som lider Guds vrede på jorden.

105 Disse er de som lider den evige ilds hevn.

106 Disse er de som blir kastet ned til helvete og lider Den Allmektige Guds vrede inntil tidenes fylde når Kristus har lagt alle fiender under sine føtter og har fullkommengjort sitt verk,

107 når han skal overlevere riket, legge det uplettet frem for Faderen og si: Jeg har seiret og har tråkket vinpressen alene, ja, vinpressen med Gud Den Allmektiges strenge vrede.

108 Da skal han bli kronet med sin herlighets krone og sitte på sin makts trone for å regjere evindelig og alltid.

109 Men se og gi akt, vi så den telestiale verdens herlighet og dens innbyggere, og de var utallige som stjernene på himmelhvelvingen eller som sanden ved havets bredd,

110 og vi hørte Herrens røst som sa: Alle disse skal bøye kne, og hver tunge skal bekjenne for ham som sitter på tronen evindelig og alltid,

111 for de skal bli dømt etter sine gjerninger, og hvert menneske skal få sitt eget herredømme i de boliger som er beredt, ifølge sine egne gjerninger,

112 og de skal være Den Aller Høyestes tjenere, men hvor Gud og Kristus bor, kan de aldri i evighet komme.

113 Dette er slutten av synet som vi så og som vi ble befalt å skrive mens vi ennå var i Ånden.

114 Men store og underfulle er Herrens gjerninger og hans rikes mysterier, som han viste oss og som overgår all forstand i herlighet og i makt og i herredømme,

115 som han befalte oss at vi ikke skulle skrive ned mens vi ennå var i Ånden og som det ikke er tillatt for mennesket å uttale –

116 ei heller er mennesket istand til å gjøre dem kjent, for de kan bare bli sett og forstått ved Den hellige ånds kraft som Gud skjenker dem som elsker ham og renser seg for ham,

117 til hvem han gir denne anledning til selv å se og vite,

118 så de gjennom Åndens kraft og tilkjennegivelse mens de er i kjødet, kan være istand til å tåle hans nærvær i herlighetens verden.

119 Og herligheten og æren og herredømmet tilhører Gud og Lammet evindelig og alltid. Amen.