Ønsket: Hender og hjerter til å fremskynde arbeidet

Kjære søstre, vi er så glad i dere! Så dere deres egen hånd strekke seg ut for å hjelpe noen videre på paktens vei da vi så den vakre videoen? Jeg tenkte på en ung Primær-jente som heter Brynn, som bare har én hånd, men likevel bruker den hånden til velsignelse for sin familie og sine venner – siste-dagers-hellige og de fra andre trosretninger. Er hun ikke vakker? Og det er dere også! Søstre, vi kan rekke ut hender for å hjelpe og vårt hjerte for å fremskynde vår himmelske Faders fantastiske arbeid.

Akkurat som våre trofaste søstre i Skriftene, slik som Eva, Sara, Maria og mange andre, kjente sin identitet og hensikt, vet Brynn at hun er en datter av Gud.¹ Vi kan også kjenne vår egen guddommelige arv som elskede døtre av Gud, og det viktige arbeidet han har for oss å gjøre.

Frelseren sa: “Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud.”² Hva trenger vi å vite og gjøre “så himlen blir [vårt] hjem”?³ Vi kan lære av historien om den rike unge mannen som spurte Jesus hva han måtte gjøre for å få evig liv.

Jesus svarte: “Vil du gå inn i livet, så hold budene.”

Den unge mannen spurte ham hvilke han skulle holde. Jesus minnet ham så på flere av de ti bud som vi alle er kjent med.

Den unge mannen svarte: “Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler?”

Jesus sa: “Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!”⁴

Jesus kalte ham til å bli en del av sitt arbeid – en disippels arbeid. Vårt arbeid er det samme. Vi skal “legge til side de ting som er av denne verden”⁵, holde fast ved våre pakter, komme til Kristus og følge ham. Det er det disipler gjør!

Søstre, la oss ikke være harde mot oss selv fordi Frelseren talte til den rike unge mannen om å bli fullkommen. Ordet fullkommen i denne beretningen ble oversatt fra et gresk ord som betyr “komplett”. Hvis vi gjør vårt beste for å komme videre på paktens vei, blir vi mer komplette og fullkomne i dette livet.

I likhet med den rike unge mannen på Jesu tid, blir vi noen ganger fristet til å gi opp eller snu fordi vi kanskje tror at vi ikke kan klare det alene. Og vi har rett! Vi kan ikke klare de vanskelige tingene vi har blitt bedt om å gjøre, uten hjelp. Hjelp kommer gjennom Jesu Kristi forsoning, Den hellige ånds veiledning og andres hjelpende hender.

En trofast enslig søster vitnet nylig om at hun på grunn av forsoningen fant styrke til å bruke sine hjelpende hender og villige hjerte til å oppdra de fire barna hennes søster etterlot seg da hun døde av kreft. Det minnet meg om noe eldste Neal A. Maxwell sa: “Alle de lette tingene Kirken har hatt å gjøre, er gjort. Fra nå av øker risikoen, og vår etterfølgelse av evangeliet vil bli prøvet på noen interessante måter.”⁶ Dere har blitt sendt til jorden i denne evangelieutdeling på grunn av den dere er og det dere har blitt forberedt til å gjøre! Uavhengig av hva Satan vil prøve å overtale oss til å tro om hvem vi er, er vår sanne identitet en disippel av Jesus Kristus!

Mormon var en sann disippel som levde på en tid da “hvert eneste hjerte var forherdet… og det hadde aldri vært så stor ugudelighet blant Lehis barn.”⁷ Hvordan hadde dere likt å leve på den tiden? Likevel erklærte Mormon frimodig: “Se, jeg er en disippel av Jesus Kristus, Guds Sønn.”⁸

Er ikke Mormon fantastisk? Han visste hvem han var og hva hans oppgave var, og ble ikke distrahert av ugudeligheten som omga ham. Faktisk så han på kallet sitt som en gave.⁹

Tenk hvilken velsignelse det er å bli kalt til å gi vår gave av daglig disippelskap til Herren, og erklære i ord og gjerning: “Se, jeg er en disippel av Jesus Kristus”!

Jeg elsker historien president Boyd K. Packer fortalte om en kjær søster som ble latterliggjort fordi hun fulgte profetens råd om å lagre mat. Den som kritiserte, antydet at dersom vanskelige tider kom, ville lederne hennes be henne dele matvarelageret sitt med andre. Hennes enkle og resolutte svar som en sann disippel, var: “Da har jeg i det minste noe å bidra med.”¹⁰

Jeg elsker Kirkens kvinner, unge og gamle. Jeg har sett deres styrke. Jeg har sett deres tro. Dere har noe å gi, og er villige til å gi det. Dere gjør dette uten store fakter eller publisitet, og retter oppmerksomheten mot den Gud vi tilber, ikke dere selv, og uten tanke på hva dere vil få.¹¹ Det er det disipler gjør!

Jeg møtte nylig en ung kvinne på Filippinene hvis familie ble mindre aktiv i Kirken da hun var syv år gammel, og hun var alene igjen om å gå en farefull vei til kirken uke etter uke. Hun fortalte at da hun ble 14, bestemte hun seg for at hun ville være trofast mot sine pakter så hun kunne være verdig til å oppdra sine fremtidige barn i et hjem “velsignet av prestedømmets store kraft”.¹² Den beste måten å styrke et hjem på, nå eller i fremtiden, er å holde pakter, løfter vi har gitt til hverandre og til Gud.

Det er det disipler gjør!

En trofast japansk søster og hennes mann besøkte vår misjon i Korea. Hun kunne ikke koreansk og var begrenset i sin evne til å snakke engelsk, men hun hadde et villig hjerte til å bruke sine unike gaver og hjelpende hender til å utføre Herrens arbeid. Det er det disipler gjør! Hun lærte våre misjonærer å lage enkel origami – en munn som kunne åpnes og lukkes. Hun brukte så de få engelske ordene hun kunne, til å lære misjonærene å “åpne munnen” for å dele evangeliet med andre – en leksjon hverken de eller jeg noensinne vil glemme.

Forestill dere at dere og jeg står sammen med de andre millioner av søstre og brødre i hans Kirke, idet vi går tappert og gjør det disipler gjør – tjener og viser kjærlighet, slik Frelseren gjorde. Hva vil det si for dere å være en Jesu Kristi disippel?

Hjelpende hender-vester og - skjorter har blitt brukt av hundretusener av uselviske Jesu Kristi disipler som har benyttet muligheten til å yte timelig tjeneste. Men det finnes andre måter å tjene som trofaste disipler på. Forestill dere noen av de mulige åndelige “hjelp ønskes” - plakatene knyttet til arbeidet med å frelse sjeler:

• Hjelp ønskes: Foreldre til å oppdra sine barn i lys og sannhet

• Hjelp ønskes: Døtre og sønner, søstre og brødre, tanter og onkler, søskenbarn, besteforeldre og sanne venner til å være mentorer og gi hjelpende hender langs paktens vei

• Hjelp ønskes: De som lytter til Den hellige ånds tilskyndelser og følger dem

• Hjelp ønskes: De som etterlever evangeliet daglig på små og enkle måter

• Hjelp ønskes: Slektshistorie- og tempelarbeidere til å knytte familier sammen for evig

• Hjelp ønskes: Misjonærer og medlemmer til å spre “godt nytt” – Jesu Kristi evangelium

• Hjelp ønskes: Redningsmannskap til å finne dem som har gått seg vill

• Hjelp ønskes: De som holder sine pakter og står fast på sannhet og rett

• Hjelp ønskes: Sanne disipler av vår Herre Jesus Kristus

For mange år siden ga eldste M. Russell Ballard en sterk oppfordring til søstrene i Kirken da han sa:

“Fra nå og til dagen da Herren kommer igjen, trenger han kvinner i alle familier, i alle menigheter, i alle lokalsamfunn, i alle nasjoner som vil stå frem i rettferdighet og si ved sine ord og sine handlinger: ‘Her er jeg, send meg.’

Mitt spørsmål er: ‘Vil du være en av disse kvinnene?’”¹³

Jeg håper hver enkelt av oss kan svare med et rungende “Ja!” Jeg avslutter med teksten i en Primær-sang:

Måtte vi, som sanne disipler, tilby vårt villige hjerte og våre hjelpende hender for å fremskynde hans verk. Det spiller ingen rolle om vi, som Brynn, bare har én hånd. Det spiller ingen rolle om vi ennå ikke er fullkomne og komplette. Vi er trofaste disipler som strekker oss ut og hjelper hverandre underveis. Vårt søsterfellesskap strekker seg på tvers av generasjonene til de trofaste søstre som har vandret før oss. Sammen som søstre og i fellesskap med levende profeter, seere og åpenbarere med gjengitte prestedømsnøkler, kan vi vandre som én, som disipler, tjenere med et villig hjerte og villige hender for å fremskynde arbeidet med å frelse sjeler. Hvis vi gjør det, vil vi bli som Frelseren. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.