2010–2019
Mo oumerang er a Rubak
October 2019 el klou el ongdibel


Mo oumerang er a Rubak

A di chimong el doltuil er ngii a mo oumerang er a Rubak me a beltkil a Rengul el mo er a Rengelkel.

Betik er a renguk el odam me a odos, a babier el dirk ngiluu ouchais er a tekoi el bo kulekoi er ngii. A milluches er a babier a ulemdasu el mo bechiil er a templo el mora chad el bechil el mocherchar a mlad. Ngkang a mo ual ongeru el buch. Nguleker er tial ker: ngkang sebechel morengii a ileakl el blil er tial mei el klengar, malechub e ng mo kiei lobengkel a bechil meng ngkel mle kot el buch? Ak di dilu er ngii el mo oumerang er a Rubak.

Ak melemolem loba dilubech el tekoi el krirengesii er a chad el kuumerang er ngii, e ng kilengei meng sebechek louchais er ngii. Uriul er a lemad a bechil e derrir a rengelekel, e ng ngikal chedam e liluut el mo bechiil. A rebebil er a remeklou el ngelekel a mle klou el omtok er tial ongeru el chebechiil me te ulsiik a ngesou ra le sal kauchad el chad el ngii a mle ulsemuul el mengeteklel a Ikelesia. A lemerko lorrenges er a ultekengir, el mle ultuil er a teletael me a deleuill er a belurir a rdeleb malechub sel renged er a klebkall loeakulel a Ulebongel el Kerrekeriil, ngkal loungerachel a dilu el kmo: “Ke kmal bekikl er a diak a ultutelel tekoi. Ng kirem el bai simbai el kmo kau ng sebechem el mora ikal basio. Momdasu el kirel tiaikid. Alsekum me kemong, a rokui a di mo ulis el klebokel er a ikel sebechem el mdasu.”

Ng meral sumecheklii a rengud el cheldecheduch! Moumerang er a Rubak!

Aikel babier el lulluches el mei er ngak, a kudengei el kmo a rebebil a rrau a rengrir er a ker el kirel a belurir a rdeleb el de borngii ruriul er a demad e uchei er a deluut el mo ngar. A rebebil a omdasu el kmo a belurir a redeleb a melemolem a teletael ma blekeradel el di uai tial beluulechad. Ngera kede meral medengei el teletael er a belurir a rdeleb? A kuumerang er sel lilechesii a brobesong ra tekingel a klechelid ra BYU el kirel tial tekoi el klemerang: “Sel doker er kid el kirel a dodengei er a belurir a rdeleb el ngara ichedaol llechukl, ea nger a ‘ng diak le betok el uaikel domdasu.’”1

Uaisei, kede medengei leng ngara chedaol llechukl el sel uriul er a lemad a bedenged eng melemolem el kiei a delbenged er a belurir a redeleb. Chedaol llechukl a dirrek lolisechakl el kmo tial belurir a rdeleb a blii er a delongelel a re mle “melemalt” malechub a “kedung” er a le kiei metirkel kuk mle medengerenger. Te dirrek el mesaod el bebil ra remekedung el delbengir a rechad a olisechakl ebangkelio el mortirkel mle medengerenger malechub e tirkel dimlak lorrenges a tekoi (mesa 1 Peterus 3:19; Doctrine and Covenants 138:19–20, 29, 32, 37). Sel klou a belkul, a ocholt el bla denguu a ochotii a ureor ra olsobel el melemolem er a belurir a rdeleb (mesa Doctrine and Covenants 138:30–34, 58), meng uaisei el bla de modurch el diak dongelkall ra ouchelreng er kid er tial klengar (mesa Alma 13:27), kede mla mosisechakl el kmo ngarngii a techall ra bebil er a mo ouchel er risei (mesa Doctrine and Covenants 138:58).

A ureor ra olsobel el ngara belurir a rdeleb a uldimukl a mo oltobed a delbengir a rechad er sel lolekoi er ngii a chedaol llechukl el kmo ng “kelebus.” A rokui el ngara belurir a rdeleb a di ngara eungel a kmong ngerang el bedengel a kelebus. A klou el ocholt el mlara President Joseph F. Smith, el llechukl er a section 138 er a Doctrine and Covenants, a melekoi el kmo a remelemalt el mlad, el ngara chelsel a “budech” (Doctrine and Covenants 138:22) el mengiil er a Okiis ra Kodall (mesa Doctrine and Covenants 138:16), “a mesa tial delbengir el ileakl er a bedengir el ual kelebus.” (Doctrine and Covenants 138:50).

A remedengerenger a dirrek el cheuarm er a kuk tara bedechelel a kelebus. E le uchul ng dimlak el bolouchel a kngterir, e te ngara lomekedong er ngii a Apostol Peterus el delbengir a “kelebus” (1 Peterus 3:19; dirrek el mesa Doctrine and Covenants 138:42). Tirkal delbengir a rechad a losaod er tir el llechotel malechub e te chelsimer (Doctrine and Covenants 138:31, 42) malechub e te cheloit er a chelsel a ilkolk” el “llemangel, e oldiu, e mengerkord a ungelir” el mengiil er a okiis er a kodall me a kerrekeriil (Alma 40:13–14).

A okiis er a rokui el ngara belurir a rdeleb a mlo terekokl lokiu a Okisel a Jesus Kristo (mesa 1 Korinth 15:22), el ngii a duubech er a kakerous el taem el mora kakerous el chelechad. Ma uchei er seikid el taem, e sel lolekoi er ngii a chedaol llechukl el merkid el kirel a omeruul el ngara belurir a rdeleb a kmal di kirel a ureor er a olsobel. Ng di telkib er ngii a mla mocholt. A ebangkelio a mosisechakl el mora remekebelung, dimlak louchel, me a rumetok me bolsebechir el bol mimokl er a kelebsengerir e lorael bedul a klengeltengat el ungil Chedam er a Babeluades a urekodel el kirir.

A kelebus er a belurir a rdeleb el kuk kirir a re melemalt el mla bult a rengrir a omengiil el ngarngii—e dirrek el locha mo sebecherir lorchedii—a kedmeklel a chedaol urerir lokiu a techil ngara beluulechad mel sebechir el metecholb el nguu a klengeltengat er a Chedaol Reng (mesa Doctrine and Covenants 138:30–37, 57–58).2 Aikal omtechei chedaol ruoll el meruul er tial klengar a dirrek el smisicheterir el mo omakes el bedul ruchei ngara chederdelel a klisichel a priesthood el mo omdois er tirkel mellemalt el tir a sebecherir el mo olsisechakl er a ebangkelio el mo er a redeleb el ngara kelbus.

Aikel ngara ikrel a ikal beot losesechakl, e aikel dolab el chedaol llechukl a di telkib a losaod er ngii el kirel a belurir a rdeleb el ngii oeakullel a kodall e ngarmedal a Ulebongel el Kerrekeriil.3 Me ngera bebil er a dodengei el kirel a belurir a rdeleb? Betok el chedal a Ikelesia a mla ngmai a ues malechub a ulekrael louchais er tir el kmo ng uangera orretel malechub a teleletel a belurir a rdeleb, engdi aikal chedaol dilubech el mora dertal chad a diak bo dolab malechub e dolisechakl el ual meral suobel er a Ikelesia. E, dirrek, el betok a omelekoi er a rechedad me a rebebil loltobed a chais lokiu a hong el mesaod a teletael el dilubech el mora chad el mlocherur a kodall.4

Kirel a ikal rokui, e a ungil bo de kerekikl er ngii el mlara Elder D. Todd Christofferson me a Neil L. Andersen er a tekingir er a dirk mla rengii el klou el ongdibel a meklou a ultutelel el kired el mo melbedebek. A Elder Christofferson a ulsisechakl: “Ng kired el melatk el kmo ng diak el bek el tekoi el ledung a mengeteklel a Ikelesia, ra ngaramong me a chelechang, a chochotii a meral suobel. Kede medengelii tial teletael ra Ikelesia el tekoi medung ra oungerachel er a tal ongdibel a blechoel olechotel a di, mle ungil-uldesuel, el dimlak el moterkokl el meral tekingel malechub e rengodel er ngii tial rokir el Ikelesia.”5

Mla er tial ongdibel, ea Elder Andersen a ulsisechakl er tial ngarngii el osisechakl: “A osisechakl a mosisechakl lokiu tirka el teruich me a teim el chedal a Kot el Presidency me a Chelechad er a Teruich me a Terung el Apostol. Aika diak el berrotel el ngara diak le meues el bades er a imol cheldecheduch.”6 A chais er a telungalek, el mlengai a saing er tir er rokui el teruich me a teim el profet, chad ra ues, ma ocholt, a kmal ungil okesiul tial osisechakl.

A ngii di el ngerang el meral tekingel a ikelesia el uai tial meral tilobed er a ikelsia el chais er a telungalek, a osisechakl el mlengai ra ulaoch el mlara President er a Ikelesia, el mloterkokl loukiu a rebebil er a reprofet me a re apostol, a dirrek el okesiul tial osisechakl. E sel kuk teletael er a belurir a rdeleb, ea Profet Joseph Smith a meskid erul osisechakl er sera mochu orokiolel omesiungel el ngii a blechoel el mosisechakl er tirkel uleakullel mo ra deruchall. A ta er a ikal osisecheklel er a ongdibel er a King Follett a kmo a rechedal a telungalek el mle melemalt a mo dmak er a belurir a rdeleb.7 A imong a tiakid el tekoi er a kemeldiil er sel ulebongel el rak er a klengar er ngii: “A delbengir a remekedung a mekebkall el mora lmuut el ngarbab e klebkall el ureor … [er a] belurir a delbengir a rechad. … Tir a diak el cheroid er kid, e medengei e omtab a uldesued, domelchesiu, me a rengud, me te blechoel el ngara ringel el kirel.”8

Meng, mekera sel ker el kullekoi er ngii ruchei el kirel sel le kiei er ngii a delbenged? Alsekum tial ker a kora telkib el ngodech me a lechub eng meringel el leko er kau, momdasou a betok el kerim, me a lechub eng dirrekl el tirkel tir el kau mla melasem el longer aikel beot el tekoi el tir a rirengeres el mla er a chad er ideliseb. A ikel ker el kirel a belurir a redeleb, mek besau eru el nger. Fkot, molatk el kmo a Dios a betik a rengul er a rengelekel e meral remuul a moungil el kirel a derta er kid. Ongerung, molatk er tial dodengelii el osisechakl er a Bibilia, el ngii a kot el ngosukak er a betok el diak el monger el ker:

“Mo oumerang er a Rubak loba rengum el rokir; e lak multuill er a di klemedengei er kau.

“Me a rokui el moruul e bo er ngii, e ngii a mo mekrolau” (Osisechakl 3:5–6).

Di osisiu, a Nephi a mle dochelir a sioning er ngii er se er a ledu el kmo, “O Rubak, Ak kuumerang er kau, e oumerang er kau el mo cherechar. Ng diak nguu a klaumerang er ngak el mo er chimal a tech” (2 Nephi 4:34).

Ng sebeched el rokui el melechedech el kirel a teletael er a belurir a rdeleb malechub e ke dirrek el mesaod aikang malechub a bebil ra dirkak el monger el ker er a chelsel a telungalek malechub a chelsel a kmes el deleuill. Engdi mei e lak dolisechakl malechub e dousbech el suobel ra ikelesia aikel diak el ngii a ngara telkael el meral suobel er a ikelesia. Le de uaisei eng diak le ngesouir a urerel a Rubak e bai rulleterir a rechad meng diak bo losiik er a mo sumechekleterir malechub el meklemesterir lokiu a ocholt el mo er tir el sel uldesuel a Rubak a omesterir a derta er kid. A klou lultuir er a osisecheklel a chad malechub a omelcheded a sebechel oridid er a chelbengeled er a omesubed me a blakelreng el ngii a mo kilungii a klemedengei er kid e ngosukid el merael bedul uchei er a rael er a telbiil.

A mo oumerang er a Rubak a dodengelii el meral osisechakl er a chelsel a Ikelesia er a Jesus Kristo er a Uriul-klebesei el Santo. Tia mle osisecheklel a Joseph Smith sera ruchelir a re Santo le siseb er a meringel el odechelakl me a meringel olibesongel.9 Tia kmal dirk ungil osisechakl el sebeched lousbech er ngii sel borngii a olibesongel ra sked er a smechel a rengud ra tekoi el ngii a dirkak el mocholt malechub el blal mengai el mo tara suobel er a Ikelesia.

Tiaikid el beot losisechakl a dirrek el dousbech er ngii el mora ikel diak el monger el ker el kirel a omerenged el mora ngar medad el klengar malechub a ikel soad el lmuut el mo kudmokl lengii el mlo er ngii omeruul malechub eng rebet ra klengit er tial klechad. Ng kmal betok a diak dodengei me sel ngii a mesisiich el dultuil er ngii a mo oumerang er a Rubak me a beltkil a rengul el mora Rengelekel.

Sel mo ulebongel, e sel dodengelii el kirel a belurir a rdeleb a kmo a urerel a Chedam me a Ngelekel er a olsobelir a rechad a melemolem risei. A Osobeled a milechelii a urerel a chisel a ilmokl el mortirkel kelebus (mesa 1 Peter 3:18–19; 4:6; Doctrine and Covenants 138:6–11, 18–21, 28–37), me tial ureor a melemolem me tirkel klikiid e ulecherangel a melemolem el omerk er a ebangkelio, uldimukl a ouchel reng, el mor tirkel dirk ousbech omekbeches (mesa Doctrine and Covenants 138:57). Sel lolekoi er ngii tiang a selaod er a meral suobel er a Ikelesia, el milngai er chelecha el beches el ocholt.

“A re mla mad el mo ouchel a rengrir a mo klikiid, lokiu a otireklel a chedaol ruoll er a blil a Dios,

“Me a uriul er a le kekad a belsir er a klengit, e mukbeches, e te mo nguu a nguked loltirakl er a urerir, e le tir a dikesel a mo suobel” (Doctrine and Covenants 138:58–59).

A ngerchelel a derta er kid a mo olisechakl a suobel er a mla moluut el ebangkelio, oltirakl a llach, kaubeltikereng e olngeseu er a tang ma tang, e meruul a ureror er a olsobel er a chedaol templo.

A kumerang aikal klemerang el blak dung el tekoi me a klemerang el mla mosisechakl me a dirk mo mosisechakl er tial ongdibel. A ikang a mekedmokl lokiu a Tngakireng er a Jesus Kirsto. Me a ikel dodengei el ngara ocholt er chelechang, Ngii a “kobkelii a Chedam, e olsobel a urerel a chimal” (Doctrine and Covenants 76:43; smisichii a belkul). Lobang ngklel a Jesus Kristo, bo leuaisei.

Uleklatk

  1. “Ngera ngar sel Bitang? Cheldecheduch lobengkel a Brent L. Top on the Spirit World,” Religious Educator, vol. 14, no. 2 (2013), 48.

  2. Mesa Teachings of the Prophet Joseph Smith, sel. Joseph Fielding Smith (1976), 309–10; Joseph Smith, “Journal, December 1842–June 1844; Book 2,” p. 246, The Joseph Smith Papers, josephsmithpapers.org.

  3. Ocholt el mora Joseph Smith el blechoel medung el kirel a belurir a rdeleb a kmo, “Sel osisiu el klaseues er a delongelir a rechad er tiang a mo ngarngii er a delongeled er sei” (Doctrine and Covenants 130:2). Tiang a sebechel mesaod er a rengedel a klebkall er a bai kirel a beluu er a redeleb, e leng melemolem, “E le ngii a mo uldak lobengkel a diak a ulebengelel klebkall, el ngii el klebkall a diak doba er chelechang” (verse 2).

  4. Tiakid okesiul, George G. Ritchie, Return from Tomorrow (1978) me a Raymond Moody, Life after Life (1975).

  5. D. Todd Christofferson, “The Doctrine of Christ,” Liahona, May 2012, 88; dirrekl el mesa Joseph F. Smith, Gospel Doctrine, 5th ed. (1939), 42. Mesa, okesiul, sel omesodel el ngara Doctrine and Covenants 74:5 er a osisecheklel a Apostol el Paulus.

  6. Neil L. Andersen, “Trial of Your Faith,” Liahona, Nov. 2012, 41.

  7. Mesa Teachings of Presidents of the Church: Joseph Smith (2007), 175.

  8. History of the Church, 6:52; uldimukl er a chelsel Teachings of the Prophet Joseph Smith, 326; a blechoel medung, el uasel ngara Henry B. Eyring, To Draw Closer to God (1997), 122; dirrek el mesa Teachings of Presidents of the Church: Brigham Young (1997), chapter 38, “The Spirit World.”

  9. Mesa Teachings: Joseph Smith, 231–33.