Vite, elske og vokse
Måtte vi alle lære å forstå vår rolle i dette store omsorgsarbeidet, slik at vi kan bli mer lik Ham.
Tabernakelkoret på Temple Square besøkte i 2016 Nederland og Belgia. Fordi jeg var engasjert i denne spennende begivenheten, fikk jeg mulighet til å glede meg over deres forestilling to ganger.
Under fremførelsen tenkte jeg over hvilken enorm oppgave det var å forflytte et slikt stort kor. Jeg ble fascinert av den store gongongen, som sikkert var både vanskelig og dyr å frakte, sammenlignet med en fiolin, trompet eller andre instrumenter som man lett kan ta under armen. Med tanke på gongongens medvirkning, var den bare med på noen få slag, mens de andre mindre instrumentene medvirket gjennom mesteparten av konserten. Jeg tenkte over at uten gongongens lyd, ville fremførelsen ikke være den samme, så arbeidet med å flytte den store gongongen over havet var helt nødvendig.
Kanskje føler vi noen ganger at vi, slik som gongongen, bare er gode nok til å spille en liten rolle i forestillingen. Men la meg fortelle deg at din lyd gjør all verdens forskjell.
Vi behøver alle typer instrumenter. Noen av oss lærer raskt og gjør det bra på skolen, mens andre har kunstneriske talenter. Noen tegner og bygger ting, eller pleier, beskytter eller underviser andre. Vi behøves alle sammen for å bringe farge og mening til denne verden.
Til dere som føler at dere ikke har noe å bidra med eller tror at dere er av liten betydning eller verdi for noen, til andre som kanskje føler at de er i sitt ess, og til alle midt imellom, vil jeg gi dette budskapet.
Uansett hvor dere er på livets vei, vil noen av dere føle dere så overveldet at dere ikke engang anser dere selv som “på veien”. Jeg vil be deg om å gå ut av mørket og inn i lyset. Evangeliets lys vil tilby varme og helbredelse og vil hjelpe deg å forstå hvem du virkelig er og hva hensikten med ditt liv er.
Noen av oss har vandret på forbudte stier for å prøve å finne lykken der.
Vi er oppfordret av en kjærlig himmelsk Fader til å gå på disippelens vei og vende tilbake til ham. Han elsker oss med fullkommen kjærlighet.1
Hva er veien? Veien er å hjelpe hverandre til å forstå hvem vi er gjennom å yte omsorgstjeneste til hverandre.
For meg er omsorgstjeneste å utøve guddommelig kjærlighet.2 På den måten skaper vi et miljø der både giver og mottager får et ønske om å omvende seg. Med andre ord, vi endrer kurs og kommer nærmere og blir mer lik vår Frelser, Jesus Kristus.
For eksempel er det unødvendig å hele tiden fortelle vår ektefelle eller våre barn hvordan de kan forbedre seg. De vet allerede dette. Det er å skape en atmosfære av kjærlighet, som vil gi dem styrke til å gjøre de nødvendige endringer i sitt liv og bli bedre mennesker.
På denne måten blir omvendelse en daglig raffineringsprosess, som kan innebære å be om unnskyldning for dårlig oppførsel. Jeg husker, og opplever stadig, situasjoner der jeg har vært for snar til å dømme og for sen til å lytte. Og ved dagens slutt under min personlige aftenbønn, følte jeg kjærlige råd fra himmelen om å omvende og forbedre meg. Den kjærlige atmosfæren, først etablert av mine foreldre og søsken, og senere av min hustru, mine barn og venner, har hjulpet meg til å bli et bedre menneske.
Vi vet alle hvordan vi kan forbedre oss. Det er unødvendig å gjentatte ganger påminne hverandre, men det er behov for kjærlighet og å hjelpe hverandre og, på denne måten, skape en atmosfære av villighet til forandring.
I denne samme atmosfæren lærer vi hvem vi virkelig er og hvilken rolle vi kan spille i siste kapittel av verdens historie før Frelserens annet komme.
Hvis du lurer på din rolle, innbyr jeg deg til å finne et sted hvor du kan være alene og spørre din Himmelske Fader om å få vite hvilken rolle du skal spille. Svaret vil mest sannsynlig komme gradvis og bli klarere etterhvert som vi plasserer føttene fastere på paktens og tjenestens sti.
Vi erfarer noen av de samme utfordringene som Joseph Smith ble konfrontert med mens han sto midt i “ordstrid og meningsbrytning”. Som vi leser fra hans egen beretning, sa han ofte til seg selv: “Hva skal jeg gjøre? Hvilket av alle disse trossamfunn er det rette, eller er de alle på villspor? Hvis et av dem er det rette, hvilket er det, og hvordan kan jeg få vite det?”3
Med kunnskapen han fant i Jakobs brev, som erklærer at “om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den,”4 bestemte Joseph seg omsider for å ‘be til Gud’”.5
Vi kan videre lese at “det var første gang i [hans] liv at [han] forsøkte noe slikt, for til tross for all [hans] engstelse, hadde [han] aldri før forsøkt å be høyt.”6
Slik kan det også være for oss, den første gangen vi henvender oss til vår Skaper på en måte vi aldri før har gjort.
På grunn av Josephs forsøk, viste vår himmelske Fader og hans Sønn seg for ham, kalte ham ved navn, og med det resultat at vi har en mye klarere forståelse av hvem vi er og at vi virkelig er betydningsfulle.
Vi kan videre lese at Joseph, i sine følsomme ungdomsår, “ble forfulgt av dem som burde ha vært [hans] venner og skulle ha behandlet [ham] vennlig.”7 Og slik kan vi også forvente noe motstand når vi lever et liv som disippel.
Hvis du på det nåværende tidspunkt føler at du ikke er i stand til å være med i orkesteret og at omvendelsens vei synes vanskelig, skal du vite at om du bare fortsetter, så vil byrden bli løftet fra dine skuldre og det vil se lysere ut igjen. Vår himmelske Fader vil aldri forlate oss når vi vender oss til ham. Vi kan falle og reise oss opp igjen og Han vil hjelpe oss med å børste støvet fra knærne.
Noen av oss er såret, men Herrens førstehjelpsskrin har store nok bandasjer til å dekke alle våre sår.
Slik er kjærligheten, den fullkomne kjærligheten som vi også kaller nestekjærlighet eller “Kristi rene kjærlighet”,8 som er nødvendig i våre hjem hvor foreldre yter omsorg for sine barn og barna for sine foreldre. Gjennom denne kjærligheten vil hjerter bli forandret og ønsket om å gjøre Hans vilje vil bli fostret.
Det er denne kjærligheten som er nødvendig i vår omgang med hverandre, som barn av en himmelsk Fader og som medlemmer av hans Kirke, som vil gjøre oss i stand til å innlemme alle instrumenter i orkesteret, slik at vi kan opptre i herlighet sammen med himmelens englekor når Frelseren kommer igjen.
Det er denne kjærligheten, dette lyset som må skinne og som lyser opp våre omgivelser i vårt daglige liv. Folk vil legge merke til lyset og vil bli tiltrukket av det. Dette er den slags misjonærarbeid som vil tiltrekke andre til å “komme og se, komme og bidra og komme og bli værende.”9 Vær så snill – når du har mottatt ditt vitne om dette store verket og vår rolle i det, la oss glede oss sammen med vår kjære profet Joseph Smith, som sa, “For jeg hadde sett et syn, det visste jeg, og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke fornekte det.”10
Jeg vitner for dere om at jeg vet hvem jeg er og jeg vet hvem dere er. Vi er alle barn av en himmelsk Fader som elsker oss. Han sendte oss ikke hit for å feile, men for å vende tilbake til ham i herlighet. At vi alle kan lære å forstå vår rolle i dette store omsorgsarbeidet, slik at vi kan bli mer lik Ham når han kommer igjen, er min bønn i Jesu Kristi navn. Amen.