Bli misjonær

På møter med Kirkens unge medlemmer rundt i verden ber jeg ofte de tilstedeværende stille spørsmål. Et av spørsmålene som unge menn oftest stiller meg, er dette: «Hva kan jeg gjøre for å forberede meg mest effektivt til å arbeide som heltidsmisjonær?» Et så oppriktig spørsmål fortjener et seriøst svar.

Mine kjære unge brødre, det absolutt viktigste dere kan gjøre for å forberede dere til et kall til å tjene, er å bli misjonærer lenge før dere reiser på misjon. Jeg ber dere legge merke til at jeg i mitt svar understreket bli istedenfor reise. La meg forklare hva jeg mener.

Vi i Kirken snakker vanligvis om å reise til Kirken, reise til templet og reise på misjon. La meg være så frimodig å hevde at vår nærmest rutinemessige vektlegging av å reise ikke er presist.

Saken dreier seg ikke om å reise til kirken, men om å tilbe og fornye pakter når vi er tilstede i kirken. Det dreier seg ikke om å reise til eller gå gjennom templet, men om å ha i vårt hjerte den ånd, de pakter og ordinanser som hører til Herrens hus. Saken dreier seg ikke om å reise på misjon, men om å bli misjonær og tjene hele livet gjennom av hele vårt hjerte, av all makt, sinn og styrke. Det er mulig for en ung mann å reise på misjon og ikke bli misjonær, og det er ikke dette Herren krever eller det Kirken trenger.

Mitt oppriktige håp for enhver av dere unge menn er at dere ikke bare ganske enkelt vil reise på misjon – men at dere vil bli misjonærer lenge før dere sender inn misjonspapirene, lenge før dere mottar kallet, lenge før dere blir beskikket av stavspresidenten og lenge før dere kommer til MTC.

Eldste Dallin H. Oaks har undervist oss glimrende om den utfordring det er å bli noe istedenfor bare å gjøre det som forventes eller utføre visse handlinger:

«Apostelen Paulus forkynte at Herrens læresetninger og lærere ble gitt for at vi alle kan nå frem til “aldersmålet for Kristi fylde” (Efeserbrevet 4:13). Denne prosessen krever langt mer enn å erverve seg kunnskap. Det er ikke engang nok for oss å være overbevist om evangeliet. Vi må handle og tenke slik at vi blir omvendt av det. I motsetning til verdens institusjoner, som lærer oss å vite noe, utfordrer Jesu Kristi evangelium oss til å bli noe…

Det er ikke nok for noen bare å utføre de ytre handlinger. Budene, ordinansene og paktene i evangeliet er ikke en liste over innskudd som kreves på en konto i himmelen. Jesu Kristi evangelium er en plan som viser oss hvordan vi kan bli det vår himmelske Fader ønsker at vi skal bli.» («Utfordringer å bli», Liahona, jan. 2001, s. 40.)

Brødre, utfordringen å bli gjelder absolutt og fullkomment misjonærforberedelse. Selvfølgelig krever ikke prosessen for å bli misjonær at en ung mann har hvit skjorte og slips på seg på skolen hver dag, eller følger misjonærreglene om når de skal legge seg og stå opp, selv om de fleste foreldre ganske sikkert ville støtte den tanken. Men du kan få et sterkere ønske om å tjene Gud (se L&p 4:3), og du kan begynne å tenke som misjonær, lese det misjonærer leser, be som misjonærer ber og føle som misjonærer føler. Du kan unngå den verdslige innflytelse som får Den hellige ånd til å trekke seg tilbake, og du kan bli sikrere når det gjelder å gjenkjenne og reagere på åndelige tilskyndelser. Linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da, kan du gradvis bli den misjonæren du håper å bli og den misjonæren Frelseren forventer.

Du vil ikke plutselig eller på magisk vis bli forvandlet til en vel forberedt og lydig misjonær den dagen du går gjennom hoveddøren til opplæringssenteret for misjonærer. Det du har blitt i dagene og månedene og årene forut for din misjonærtjeneste, er det du vil være i MTC. Faktisk vil den overgangen som du vil foreta i MTC, være en sterk indikator på din fremgang med hensyn til å bli misjonær.

Når du kommer til opplæringssenteret, vil du naturligvis savne familien, og mye ved din daglige timeplan vil være nytt og vanskelig. Men for en ung mann som er godt på vei til å bli misjonær, vil den viktigste tilpasningen til det harde misjonærarbeidet og til livsstilen ikke oppleves som overveldende, plagsom eller begrensende. Derfor er et hovedelement i å heve listen å arbeide for å bli misjonær før man reiser på misjon.

Fedre, forstår dere deres rolle når det gjelder å hjelpe deres sønn å bli misjonær før han reiser på misjon? Du og din hustru er vesentlige i prosessen for at han skal bli misjonær. Ledere i prestedømmet og hjelpeorganisasjonene, innser dere hvilket ansvar dere har for å assistere foreldre og hjelpe hver ung mann til å bli misjonær før han reiser på misjon? Listen har også blitt hevet for foreldre og for alle medlemmer av Kirken. Bønn og overveielse av prinsippet å bli vil innby til inspirasjon som er skreddersydd for de spesielle behovene til din sønn eller de unge menn som du har ansvar for.

Den forberedelsen jeg beskriver, dreier seg ikke kun om din misjonærtjeneste som en 19 eller 20 eller 21 år gammel ung mann. Brødre, dere forbereder dere til et livsvarig misjonærarbeid. Som prestedømsbærere er vi alltid misjonærer. Hvis du virkelig gjør fremskritt i arbeidet mot å bli misjonær, både før du reiser på misjon og på misjonsmarken, da vil du, når dagen kommer da du blir avløst med heder som heltidsmisjonær, reise fra ditt arbeidsfelt og vende hjem til familien – men du vil aldri avslutte din misjonærtjeneste. En prestedømsbærer er misjonær til alle tider og på alle steder. En misjonær er hvem og hva vi er som prestedømsbærere og som Abrahams ætt.

Arvingene til alle de løfter og pakter som Gud ga Abraham, omtales som Abrahams ætt (se Veiledning til Skriftene, «Abrahams ætt», 2). Disse velsignelsene oppnås kun ved lydighet til lovene og ordinansene i Jesu Kristi evangelium. Brødre, prosessen for å bli misjonær har direkte sammenheng med hvem vi er som Abrahams etterkommere.

Abraham var en stor profet som ønsket rettferdighet og var lydig mot alle budene han mottok fra Gud, også befalingen om å ofre sin dyrebare sønn, Isak. På grunn av sin standhaftighet og lydighet blir Abraham ofte henvist til som de trofastes far, og vår himmelske Fader opprettet en pakt med Abraham og hans etterkommere og lovet dem store velsignelser.

«Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din sønn, din eneste sønn,

så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie,

og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord» (1. Mosebok 22:16-18).

Slik ble Abraham lovet en stor ætt og at jordens nasjoner ville bli velsignet gjennom denne ætten.

Hvordan blir jordens nasjoner velsignet gjennom Abrahams ætt? Svaret på dette viktige spørsmålet finnes i Abrahams bok.

«Og jeg vil gjøre deg [Abraham] til en stor nasjon, og jeg vil velsigne deg overmåte og gjøre ditt navn stort blant alle nasjoner, og du skal være en velsignelse for din ætt etter deg, så de i sine hender skal bære denne tjenestegjerning og dette prestedømme ut til alle nasjoner.

Og jeg vil velsigne dem gjennom ditt navn, for så mange som tar imot dette evangelium, skal kalles etter ditt navn og skal regnes til din ætt, og de skal stå frem og velsigne deg som sin far» (Abraham 2:9-10).

Vi lærer i disse versene at Abrahams trofaste arvinger ville få velsignelsene knyttet til Jesu Kristi evangelium og prestedømmets myndighet. Derfor viser uttrykket «bære denne tjenestegjerning og dette prestedømme ut til alle nasjoner» til ansvaret for å forkynne Jesu Kristi evangelium og innby alle til å motta frelsens ordinanser ved riktig myndighet. Det hviler i sannhet et stort ansvar på Abrahams ætt i disse siste dager.

Hvordan angår disse løftene og velsignelsene oss i dag? Hver mann og gutt som hører min røst i kveld, er enten ved blodlinje eller ved adopsjon en rettmessig arving til løftene Gud ga Abraham. Vi er Abrahams ætt. En av hovedgrunnene til at vi mottar en patriarkalsk velsignelse, er å hjelpe oss til mer fullt ut å forstå hvem vi er som Abrahams etterkommere og erkjenne ansvaret som hviler på oss.

Mine kjære brødre, dere og jeg skal i dag og alltid velsigne alle mennesker i jordens nasjoner. Dere og jeg skal i dag og alltid bære vitnesbyrd om Jesus Kristus og forkynne gjenopprettelsens budskap. Dere og jeg skal i dag og alltid innby alle til å motta frelsens ordinanser. Å forkynne evangeliet er ikke en prestedømsplikt på deltid. Det er ikke ganske enkelt en aktivitet vi engasjerer oss i en begrenset tid eller et oppdrag vi må fullføre som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Misjonærarbeid er snarere en tilkjennegivelse av vår åndelige identitet og arv. Vi ble forutordinert i det førjordiske liv og født inn i jordelivet for å oppfylle pakten Gud gjorde med Abraham og løftet han ga ham. Vi er her på jorden i denne tid for å foredle prestedømmet og forkynne evangeliet. Det er hvem vi er, og det er hvorfor vi er her – i dag og alltid.

Du liker kanskje musikk, sport eller er en dyktig mekaniker, og en dag kan du komme til å arbeide innen et yrke eller innen kunst. Så viktige slike aktiviteter og yrker enn kan være, definerer de ikke hvem vi er. Vi er først og fremst åndelige skapninger. Vi er Guds sønner og Abrahams ætt:

«For alle som er trofaste og mottar disse to prestedømmer som jeg har omtalt, og foredler sine kall, er helliggjort av Ånden til fornyelse av sine legemer.

De blir Mose og Arons sønner og Abrahams ætt, og kirken og riket og Guds utvalgte» (L&p 84:33-34).

Mine kjære brødre, vi har mottatt meget, og det kreves meget av oss. Måtte dere unge menn mer fullt ut forstå hvem dere er som Abrahams ætt og bli misjonærer lenge før dere reiser på misjon. Etter at dere har kommet tilbake til deres hjem og familier, måtte dere hjemvendte misjonærer alltid være misjonærer. Og måtte vi alle stå frem som Guds menn og velsigne jordens nasjoner med sterkere vitnesbyrd og større åndelig kraft enn noensinne før.

Jeg bærer vitnesbyrd om at Jesus er Kristus, vår Frelser og Forløser. Jeg vet at han lever. Og jeg vitner om at vi som prestedømsbærere er hans representanter i det strålende arbeid med å forkynne hans evangelium, i dag og alltid. I Jesu Kristi hellige navn, amen.