Alltid minnes ham

Du og jeg kan se tegn på akselerasjonen i de to store motstridende kreftene som omgir oss. Den ene er rettferdighetens kraft. Guds templer blir for eksempel bygd over hele jorden i et tempo som for bare få år siden ville ha vært utenkelig. Misjonærer blir kalt i et antall og til nye steder som skifter så hurtig at jeg har lært meg til ikke å prøve å angi antall eller steder, for min kunnskap ville ha ligget etter det riktige.

Slik det alltid har vært, finnes det en motsatt kraft. Det er syndens kraft, og den er tydelig i hurtig vekst. Jeg vil ikke prøve å gi eksempler. Mediene og det du ser blant folk rundt deg, viser deg nok tragedie. Og du har sikkert selv erfart og merket den illevarslende stigende toleranse for, og til og med oppmuntring av, syndens krefter til å demoralisere og fordreie.

Mesteren ikke bare forutser til fullkommenhet disse motstridende kreftenes tiltagende styrke, men også hva det vil si å leve på jorden. Han vet hvordan det er å føle livets gjøremål presse på. Han vet at vi må ete vårt brød i vårt ansikts sved, og kjenner til hvilke oppgaver, bekymringer og til og med sorger som følger med budet om å bringe barn til jorden. Og han vet at prøvelsene vi får og våre menneskelige krefter til å takle dem varierer.

Han kjenner til den feilen vi så lett kan begå, nemlig å undervurdere kreftene som arbeider for oss, og stole for mye på våre menneskelige krefter. Derfor gir han oss pakten om alltid å minnes ham og formaningen om å be alltid (se 3. Nephi 18:18) så vi vil sette vår lit til ham, vår eneste sikkerhet. Det er ikke vanskelig å vite hva vi må gjøre. Nettopp det at det er vanskelig å alltid minnes og alltid be er en nødvendig spore til å prøve hardere. Faren ligger i å utsette det eller la det skure og gå.

Mitt budskap er en inderlig bønn, en advarsel og et løfte: Jeg trygler deg om å gjøre de enkle tingene som vil føre deg fremover åndelig.

Begynn med å minnes ham. Du vil minnes hva du vet og hva du elsker. Frelseren ga oss Skriftene, betalt for av profeter med en pris vi ikke kan måle, så vi kunne kjenne ham. Fordyp deg i dem. Bestem deg nå for å lese mer, og mer effektivt enn du noen gang før har gjort.

En desember for flere år siden oppdaget jeg igjen hvilken kraft som følger av å prøve hardere å la Skriftene opplyse vårt sinn. Det begynte da jeg la merke til Skriftene til en mann som satt ved siden av meg på et møte. Jeg kunne se at han hadde merket dem, som jeg hadde gjort, men med en forskjell. Han hadde satt kulørte merkelapper på kanten av sidene, og disse var i samme farge som han hadde merket Skriftene med, slik at han kunne studere alle skriftstedene som var nyttige for ham om et spesielt emne.

Før dagen var omme, hadde jeg kjøpt et rimelig sett av Skriftene. Men det tok mange dager og mange bønner før jeg visste hvilke emner som ville åpne Skriftene på nytt for meg. Jeg valgte emner som ville lære meg om mitt kall som et vitne om Jesus Kristus. Det første emnet var vitnesbyrdet om at Jesus Kristus er Guds Sønn, det neste at han er oppstått, og det tredje var at han er Kirkens overhode.

Jeg vil ikke anmode deg om å kjøpe et nytt sett av standardverkene eller skaffe deg kulørte lapper og fargeblyanter, heller ikke å velge de emnene jeg valgte. Men jeg bønnfaller deg om å ta fatt på Skriftene igjen på en måte som åpner ditt sinn og hjerte så du kan lære.

Mange av skriftstedene har blitt velkjente for oss. Men bare i løpet av noen få uker ble det jeg husket om Frelseren og det jeg følte for ham, beriket.

Jeg begynte å lese med et formål. Kanskje det var på grunn av julehøytiden, kanskje fordi jeg ønsket alltid å minnes ham, men jeg oppdaget at jeg ble tiltrukket av beretningene om hans fødsel. Jeg leste igjen hans ord, uttalt til en profet som het Nephi og nedskrevet i Mormons bok. De er velkjente for oss alle. Likevel virket de nye for meg:

«Se, jeg kommer til mine egne for å oppfylle alle ting som jeg har kunngjort for menneskenes barn fra verdens grunnvoll ble lagt, og for å gjøre både Faderens og Sønnens vilje – Faderens på grunn av meg, og Sønnens på grunn av mitt kjød. Og se, tiden er for hånden, og i natt skal tegnet bli gitt.

Og det skjedde at ordene som kom til Nephi, ble oppfylt slik de hadde blitt uttalt, for se, da solen gikk ned, ble det ikke mørkt, og folk begynte å undre seg fordi det ikke var mørkt da natten kom» (3. Nephi 1:14-15).

Senere så jeg for meg og følte som aldri før at lamanitten Samuels profeti om at solen ville gå ned uten at det ble mørkt, ble oppfylt (se Helaman 14:3-4). Jeg så det da han ble født, som om jeg var et sted blant folket i disse lovede land. Og jeg så det slik det vil bli når han kommer for å stå på Oljeberget i oppstanden herlighet. Mørket vil vike når den lovede Messias kommer med legedom i sine vinger. Jeg vet hvor sårt jeg trenger denne legedom, derfor brister nesten mitt hjerte av glede og kjærlighet til ham ved tanken på dette lyset. Jeg tror at jeg aldri kan se en ny dag gry og solen fordrive mørket uten at synet frembringer kjærlighet til ham i mitt hjerte.

Jeg må tilføye en advarsel til min bønn. Du har rett og plikt til å velge selv. Du kan søke i Skriftene eller la det være. Du kan velge å arbeide hardt nok, å grunne over og adlyde hans bud, slik at Den hellige ånd kan være din ledsager. Da vil du komme til å kjenne Frelseren bedre og bedre, og ditt hjerte vil svulme av kjærlighet til ham. Eller du kan velge å utsette det. Du kan velge å la tingene gå sin gang og tenke at det du allerede har gjort, kan være nok.

Min advarsel gjelder ganske enkelt årsak og virkning. Jesus Kristus er verdens lys og liv. Hvis vi ikke velger å bevege oss mot ham, vil vi oppdage at vi har beveget oss bort.

«For jeg, Herren, kan ikke se på synd og på noen som helst måte samtykke i den –

ikke desto mindre skal den som omvender seg og følger Herrens bud, bli tilgitt –

og den som ikke omvender seg, skal til og med bli fratatt det lys han har mottatt, for min Ånd skal ikke alltid streve med mennesket, sier Hærskarenes Herre» (L&p 1:31-33).

Vi er lovet at hvis vi alltid minnes ham og holder hans bud, vil vi alltid ha hans Ånd hos oss. Dette lys for vår fot vil bli svakt hvis vi velger å utsette eller la oss drive av sted.

Nå angående de sikre løfter. For det første, hvis du vil la deg trekkes til Frelseren og alltid minnes ham, og hvis du vil holde deg nær til vår himmelske Fader i bønn, vil du ha iført deg en åndelig rustning. Du vil være beskyttet mot stolthet fordi du vet at du ikke oppnår noen suksess ved dine menneskelige krefter. Og du vil være beskyttet mot tanker som trenger seg på oss om at vi er for svake, for uerfarne, for uverdige til å gjøre det vi er kalt av Gud til å gjøre for å tjene og hjelpe til med å frelse hans barn. Vi kan føle følgende forsikring som står i Moroni: «Kristus sa visselig til våre fedre: Hvis dere har tro, kan dere gjøre alle ting jeg anser for nødvendig» (Moroni 10:23).

Det er et annet sikkert løfte. Det er følgende: Enten du velger å holde din pakt om alltid å minnes ham eller ikke, minnes han alltid deg. Jeg vitner om at Jesus Kristus, født i Betlehem, var og er Faderens enbårne, Guds lam. Han valgte før jordens grunnvoll ble lagt, å være din Frelser, min Frelser og Frelseren til alle vi noensinne kommer til å kjenne eller møte. Jeg vitner om at han oppsto og at vi på grunn av hans forsoning kan bli vasket rene ved vår tro til å adlyde lovene og akseptere evangeliets ordinanser.

Jeg lover deg at du vil føle Den hellige ånds innflytelse når du gransker Skriftene med ny besluttsomhet og når du ber oppriktig. Da vil du få forsikring om at Gud lever, at han besvarer bønner, at Jesus er den levende Kristus og at han elsker deg. Og du vil føle din kjærlighet til ham vokse.

Fra en tale på en temakveld for Kirkens skoleverk ved Brigham Young University 3. januar 1999.