Det første presidentskap fokuserer på Kristus i andakt
«Av alle årstidene er ingen så vakre som julen,» sa president Gordon B. Hinckley under Det første presidentskaps årlige juleandakt som ble holdt i Konferansesenteret i Salt Lake City og kringkastet over hele verden. «Vi strekker oss ut til dem som trenger det. Kjærlighet overvinner hat… Kjærligheten blir litt sterkere, hjerter blir mer generøse. Vi blir mer innstilt på å styrke de svake knær og rette de hengende hender. Barns hjerter blir gledet. Det kommer mer magisk kraft i luften. Det er en dyp underliggende strøm av glede.»
Etter å ha fortalt om tapet av sin mor like før jul i 1930 og det vanskelige tapet av sin hustru i 2004, sa president Hinckley: «Men igjen skinner Guds Sønns opphøyde skikkelse i mørket, han som ga sitt liv for at vi skulle få leve. Dette er julens sanne betydning – forsoningens realitet som verdens Forløser utførte.»
President Hinckley vitnet om at Frelseren gir alle håp om frelse, selv i vår tid med krig, konflikter og vanskelige problemer.
President Thomas S. Monson, førsterådgiver i Det første presidentskap, sa at julen er «en tid for familien. Det er en tid for å minnes. Det er en tid for takknemlighet.
Julens ånd er kjærlighetens, gavmildhetens og godhetens ånd… Julens ånd er noe jeg håper vi alle har i våre hjerter og i våre liv, ikke bare nå i julen, men gjennom hele året.»
President Monson sa at når vi har julens ånd, har vi Kristi ånd.
«Hilsenen ”Intet rom” ble ikke bare hørt av Josef og Maria før Jesu fødsel, men det var også noe Han ofte møtte i løpet av sin tjenestegjerning,» sa president Monson. «I våre hjem i dag har vi rom hvor vi spiser, rom hvor vi sover og rom til rekreasjon. Har vi rom for Kristus? Vi har tid til … aktiviteter som er en del av hverdagen. Har vi tid til Kristus?»
President James E. Faust, annenrådgiver i Det første presidentskap, sa at «på denne tiden av året, når vi feirer [Frelserens] fødsel, skulle vi også ta oss tid til å overveie med dyp ærbødighet hans død og oppstandelses helliggjørende seier».
I sin tale fokuserte president Faust på Frelserens «store og dypsindige læresetninger … [om] å gjøre for andre det de ikke kan gjøre for seg selv.»
Det å gi anonymt gjenspeiler Frelserens kjærlighet, sa president Faust. «Jeg vil uttrykke min takknemlighet til alle som åpner sine hjerter og gir til andre.
De av oss som bidrar anonymt, opplever at Åndens gode følelser svulmer i oss når vi gjør noe for andre som ikke kan spores tilbake til oss. Det å gi anonymt er helliggjørende på et høyere plan.»