Skulle jeg si fra meg min studieplass for å reise på misjon?

Jeg fullførte videregående skole i 1992 og sendte umiddelbart inn min søknad om å få reise på heltidsmisjon. Da kallet mitt kom, hadde jeg nettopp kommet inn på et av de beste universitetene i Nigeria for å studere medisin.

I Nigeria er det hard konkurranse om å komme inn på medisinstudiet, og det er ikke noe man sier fra seg. Da noen av mine venner og familiemedlemmer prøvde å overtale meg til å takke nei til misjonskallet, forklarte jeg at jeg hadde et ansvar for å tjene og at jeg hadde gledet meg til dette siden jeg hadde sluttet meg til Kirken seks år tidligere. Jeg var sikker på at jeg kunne komme inn på medisinstudiet igjen etter min misjon, men mange mente jeg ville komme til å angre på denne avgjørelsen.

Jeg er takknemlig til mine hjemmelærere, familiemedlemmer og venner i Kirken som støttet min beslutning om å tjene. Ved å delta på Seminar, studere Skriftene og etterleve evangeliet klarte jeg å stå fast ved min overbevisning.

Som misjonær satte jeg meg personlige mål og arbeidet hardt. 24 måneder senere ble jeg avløst med ære. Herren velsigner hjemvendte misjonærer, men har ikke lovet at de skal være immune for prøvelser. For hjemvendte misjonærer i Nigeria omfatter disse prøvelsene arbeidsledighet og vanskeligheter med å finansiere en utdannelse.

I løpet av de første tre årene etter min misjon tok og besto jeg tre opptaksprøver, men kom likevel ikke inn igjen på medisinstudiet. I løpet av de samme tre årene klarte jeg heller ikke å finne meg en jobb. Jeg ble fristet til å tro at noen av mine venner og familiemedlemmer kanskje hadde hatt rett og at det var en tabbe at jeg takket nei til min plass på medisinstudiet.

På min misjon lærte jeg å legge min byrde på Herren, så jeg lot ham styre mitt liv ifølge sin vilje. Så snart jeg gjorde dette, begynte ting å ordne seg for meg – men ikke slik jeg hadde tenkt.

En fastesøndag bestemte jeg meg for å faste og be inderlig om Herrens hjelp. Den kvelden banket det på døren min. Da jeg åpnet, ble jeg overrasket over å se en bekjent som jeg hadde møtt på et vekterkurs et halvt år tidligere. Han fortalte at en vekterstilling hadde blitt ledig i et firma hans eldre bror jobbet for, og at det hastet med å fylle stillingen. Jeg var den eneste han kunne komme på som kunne passe til stillingen.

Dagen etter ble jeg ansatt i dette firmaet. Denne bemerkelsesverdige opplevelsen bekreftet for meg at min himmelske Fader ikke hadde forlatt meg og at jeg måtte sette min lit til ham. Jobben viste seg å bli et springbrett til andre jobber.

Guddommelige velsignelser måles ikke bare i verdslige oppnåelser. Jeg strevde i årevis etter min misjon med å finne timelig stabilitet, men Herren velsignet meg åndelig. Min patriarkalske velsignelse ansporet meg til å gifte meg og fortalte meg at muligheten til høyere utdannelse ville komme. Det gjorde den.

Selv om jeg aldri har fått studere medisin, har jeg god utdannelse i regnskap og matematikk. Herren velsignet meg til slutt med tilstrekkelig materiell stabilitet til at jeg kunne gifte meg.

Hvis vi utfører en hederlig misjon, vil Herren velsigne oss når vi søker muligheter til høyere utdannelse etterpå. Ingenting i en ung manns eller kvinnes liv kan overgå erfaringene, lærdommene og velsignelsene som kommer av en heltidsmisjon.