Sang og historiefortelling

Da min kone Sandra og jeg ble kalt på misjon til Syd-Afrika Durban misjon, begynte vi å lete etter et samfunnstjenesteprosjekt. Jeg hadde vært medlem av Tabernakelkoret i over 20 år, og min kone, som var bibliotekassistent, hadde ledet historiestunden på en barneskole. Da misjonspresidenten vår bestemte seg for å starte misjonærarbeid i en liten by i nærheten, visste vi at dette var vår mulighet.

Vi besøkte byen og oppdaget at det ikke fantes noen biblioteker på skolene, bare et lite offentlig bibliotek i sentrum. De unge eldstene introduserte oss for bibliotekbestyreren. Vi forklarte at vi kunne tenke oss å holde en ukentlig historiestund for barn. Hun var skeptisk, men etter å ha tenkt seg litt om, gikk hun med på å spre ryktet og at vi kunne få prøve.

Den første dagen kom det fem barn. Gradvis kom det flere. Etter noen måneder fikk vi hjelp av en ung dame, en ny konvertitt, som snakket nydelig engelsk og zulu. Fremmøtet på historiestunden økte, og bestyreren og foreldrene var glade for det som skjedde.Zulu-folket

elsker å synge, så vi la til enkle sanger og rim under historiestundene våre. På slutten av vår misjon holdt vi to til tre sang- og historiestunder i uken for å kunne ta imot de over 100 barna som kom. For en velsignelse det var når vi så barna andre steder og de begynte å synge sangene våre og fremsi rimene for oss.

Enda en velsignelse kom av vår tjeneste i dette området. Etter hvert som det lokale medlemstallet vokste og vi trengte et sted hvor vi kunne holde søndagsmøtene våre, insisterte bibliotekbestyreren på at vi skulle bruke biblioteket helt gratis.

Vi er så takknemlige for at Herren hjalp oss å finne en måte å bruke våre talenter, utføre samfunnstjeneste og bidra til å åpne opp et område av misjonen på.