Han lever, pris hans store navn!

Det er påskemorgen, den hellige dagen som i hele kristenheten er til minne om Jesu Kristi seier over døden. Hans oppstandelse brøt det som til da hadde vært dødens ubrytelige lenker. Han åpnet veien som gjorde at alle vår himmelske Faders barn som er født på jorden, kunne oppstå fra de døde for å leve igjen.

Vår Fader i himmelen må ha frydet seg den hellige dagen da hans fullstendig lydige og verdige Sønn brøt dødens lenker. Hvilken evig hensikt ville vår Faders plan for lykke hatt hvis den ikke var blitt iverksatt gjennom hans absolutt lydige Sønns uendelige og evige forsoning? Hvilken evig hensikt ville skapelsen av jorden hatt – denne jord der intelligenser ikledd ånder skulle motta et legeme – hvis døden var slutten på tilværelsen og ingen skulle oppstå? Hvilken herlig stund denne morgenen var for alle som forsto dens betydning.

Påske er den hellige tid da enhver hengiven kristens hjerte vender seg i ydmyk takknemlighet til vår elskede Frelser. Det er en tid som skulle bringe fred og glede til alle som elsker ham og viser det ved å adlyde hans bud. Påske bringer tanker om Jesus, hans liv, hans forsoning, hans oppstandelse, hans kjærlighet. Han har oppstått fra de døde «med legedom i sine vinger» (Malaki 4:2; 3. Nephi 25:2). Hvor vi alle trenger den legedom Forløseren kan gi! Mitt budskap dreier seg om håp basert på prinsippene i Mesterlærerens, Jesu Kristi læresetninger.

Medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige kan mer fullt ut forstå hele omfanget av helbredelsen som gis ved hans forsoning, fordi vi har fylden av hans lære. Vi innser at det han villig gjorde med umåtelig lidelse og offer, ikke bare vil påvirke oss i dette liv, men også gjennom hele evigheten.

Når dere denne påsken minnes oppstandelsen og prisen som ble betalt og gaven som ble gitt ved forsoningen, kan dere overveie det Skriftene sier om disse hellige begivenheter. Deres personlige vitnesbyrd om realiteten av disse vil bli styrket. De må være mer enn utenatlærte prinsipper. De må bli en del av deres personlighet som en sterk festning mot den økende mengde avskyeligheter som infiserer verden.

Profeten Lehi erklærte en stor sannhet med disse ord: «Derfor kommer forløsningen i og gjennom Den Hellige Messias, for han er full av nåde og sannhet. Se, for å oppfylle de krav loven stiller, ofrer han seg selv som et offer for synd for alle dem som har et sønderknust hjerte og en angrende ånd, og for ingen andre kan lovens krav oppfylles» (2. Nephi 2:6-7). Skriftene indikerer at for de stolte og hovmodige er det som om det aldri har funnet sted en forsoning.

Jesus Kristus lever. Han er vår Frelser, vår Forløser. Han er en strålende, oppstanden person. Han har en evne til å meddele kjærlighet som er så kraftfull, så overveldende at den overgår menneskets evne til å gi tilstrekkelig uttrykk for den. Han ga sitt liv for å bryte dødens bånd. Hans forsoning iverksatte fullt ut hans himmelske Faders plan for lykke.

Jesus står for balansen mellom rettferdighet og barmhjertighet basert på vår lydighet mot hans evangelium. Han er hele menneskehetens lys. Han er all sannhets kilde. Han oppfyller alle sine løfter. Alle som er lydige mot hans bud, vil motta de største velsignelser som tenkes kan.

Uten forsoningen kunne ikke vår himmelske Faders plan for lykke fullt ut blitt iverksatt. Forsoningen gir alle mulighet til å overvinne konsekvensene av feil som blir begått i livet. Når vi adlyder en lov, mottar vi en velsignelse. Når vi bryter en lov, er ikke tidligere lydighet gyldig for å tilfredsstille rettferdighetens krav for loven som er brutt. Frelserens forsoning lar oss omvende oss fra all ulydighet og derved unngå straffen som rettferdighet ville ha pålagt oss.

Min ærbødighet og takknemlighet for Israels Helliges, Fredsfyrstens og vår Forløsers forsoning blir stadig større når jeg streber etter å forstå mer av den. Jeg innser at intet menneskelig sinn kan oppfatte fullt ut, heller ikke kan menneskets tunge passende uttrykke, hele betydningen av alt det Jesus Kristus har gjort for vår himmelske Faders barn gjennom sin forsoning. Likevel er det nødvendig at vi alle lærer det vi kan om den. Uten forsoningen, som er den vesentlige del av vår himmelske Faders plan for lykke, kunne ikke planen ha blitt iverksatt. Din forståelse av forsoningen og innsikten den gir i ditt liv, vil i stor grad forsterke din effektive bruk av all den kunnskap, erfaring og de ferdigheter du erverver her på jorden.

Jeg tror det er opplysende å prøve å tenke oss hva forsoningen krevde både av Faderen og hans villige Sønn. Tre av utfordringene Frelseren møtte var:

For det første, en enorm ansvarsfølelse, for han visste at uten at den ble fullkomment gjennomført, kunne ingen av hans Faders barn vende tilbake til ham. De ville for evig være forvist fra Hans nærhet, siden det ikke ville være mulig å omvende seg etter å ha brutt lover, og intet urent kan bo i Guds nærhet. Hans Faders plan ville ha slått feil, og alle åndebarn ville ha vært under Satans evige kontroll og pine.

For det annet, med sitt absolutt rene sinn og hjerte måtte han personlig føle konsekvensene av alt det menneskene kom til å oppleve, selv de mest lastefulle, usle synder.

For det tredje, han måtte tåle Satans horders ondskapsfulle angrep mens han fysisk og følelsesmessig var under det største press. Av grunner vi ikke helt kjenner, mens han var presset til det ytterste, på et tidspunkt Frelseren aller mest trengte hjelp og støtte, lot hans Fader ham påta seg det byrdefulle ansvar med kun egen styrke og kapasitet.

Jeg prøver å tenke meg hvilket fryktelig tungt øyeblikk det må ha vært for vår Fader i himmelen da Frelseren ropte fra korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matteus 27:46, Markus 15:34.) Jeg tror ikke vår Fader i himmelen sviktet sin Sønn på korset. Jeg tror at ropet ble motivert da Sønnen følte at han manglet den støtte og hjelp han alltid hadde følt fra sin Fader. Hans Fader innså at Frelseren trengte å gjennomføre forsoningen helt og holdent på egen hånd uten støtte fra andre. Faderen forlot ikke sin Sønn. Han gjorde det mulig for sin fullkomne Sønn å vinne forsoningens evige frukter.

Ingen av oss kan noen gang her på jorden verdsette høyt nok alle de gunstige konsekvensene av forsoningen.

Vi har alle et absolutt behov for å styrke vår forståelse av betydningen av Jesu Kristi forsoning, så den vil bli et urokkelig fundament som vi bygger vårt liv på. Etter hvert som verden blir blottet for de grunnleggende normene og ære, dyd og renhet i større grad blir ignorert i jakten på fornøyelser, vil vår forståelse av og tro på Jesu Kristi forsoning gi den styrke og kapasitet som er nødvendig for et godt liv. Den vil også gi trygghet i prøvelser og fred i urolige tider.

Jeg oppfordrer dere sterkt til å etablere en personlig studieplan for å forstå bedre og verdsette mer de uforlignelige, evige, uendelige konsekvensene av Jesu Kristi fullkomne oppfyllelse av sitt guddommelige kall som vår Frelser og Forløser. Grundig personlig studium av Skriftene ledsaget av inntrengende, inderlig bønn vil styrke deres forståelse og verdsettelse av hans uvurderlige forsoning. En annen kraftfull måte å lære om Jesus Kristus og hans forsoning på er å være i templet regelmessig.

Måtte vi alle fornye vår beslutning om å undervise i sanne prinsipper innen vårt hjems hellighet. Når vi gjør det, sørger vi for den største anledning til lykke for de ånder som er betrodd oss. Bruk Kirken som et rettferdig redskap til å styrke hjemmet, men innse at som foreldre har vi det grunnleggende ansvar for og privilegium å bli ledet av Herren når vi oppdrar hans åndebarn som han har betrodd oss.

Den store betydning av å undervise i sannhet i hjemmet er grunnleggende. Kirken er viktig, men det er i hjemmet foreldrene sørger for nødvendig forståelse og veiledning for barna. Det er sant som det er sagt at de viktigste kall i tid og evighet er kallene som far og mor. Med tiden vil vi bli avløst fra alle andre oppdrag vi får, men ikke fra kallet som far og mor.

Når du grunner – ikke bare leser, men grunner og mediterer – på skriftsteder, vil Den hellige ånd plante sannheter i ditt sinn og hjerte som en sikker grunnvoll i de usikre tider vi lever i. Som foreldre må dere forberede deres barn på utfordringene de vil møte. Undervis dem i sannhet, oppmuntre dem til å etterleve den, så vil de klare seg bra uansett hvor urolig verden er.

Denne påsken kan dere gå inn for å gjøre vår Herre Jesus Kristus til det levende sentrum i hjemmet. Forsikre deg om at enhver avgjørelse du tar, enten det er av åndelig eller fysisk natur, blir ledet av tanken: «Hva vil vår Herre Jesus Kristus jeg skal gjøre?» Når Frelseren er det sentrale i hjemmet, blir det fylt med fred og ro. Det hersker ro og trygghet i hjemmet, og dette føles både av barn og voksne.

Den beste måten å gjøre en permanent forandring til det gode på er å gjøre Jesus Kristus til forbilde og hans læresetninger til rettesnor i livet.

Hvis du har vært ulydig mot hans bud og føler deg uverdig, må du forstå at det var derfor vår Herre, Jesus Kristus ga sitt liv. Gjennom sin forsoning har han for evig åpnet muligheten til å overvinne slike feil, til å omvende seg fra gale valg og overvinne de negative virkningene av et liv i strid med hans læresetninger.

Frelseren elsker enhver av oss og vil muliggjøre at alle våre behov blir dekket når vi kvalifiserer oss ved lydighet til alle velsignelser han ønsker vi skal ha på jorden. Jeg elsker og tilber ham. Som hans bemyndigede tjener bærer jeg høytidelig vitnesbyrd av all min kraft om at han lever, i Jesu Kristi navn. Amen.