Utfør tjeneste nå for å tjene senere

“Vi kappløper til kirken!” sa Mórmon idet han pekte på kirkespiret som stakk opp over palmene. Så løp han så fort han kunne for å holde seg foran lillebroren Morian.

Guttene og foreldrene deres hadde allerede gått omtrent en kilometer fra sitt hjem, men Mórmon og Morian kappløp fortsatt for harde livet da de kom til metallporten utenfor menighetens møtehus. De stoppet for å få igjen pusten.

Før de kunne avgjøre hvem som hadde vunnet, ropte en gutt til dem: “Vil dere spille futebol?”

Mórmon elsket futebol, men han og familien skulle rengjøre møtehuset slik at det var klart til kirken dagen etter.

Mórmon ristet på hodet. “Ikke nå – kanskje senere!” ropte han tilbake.

Snart arbeidet Mórmon og Morian hardt. Mórmon flyttet stoler og feide gulvene sammen med pappa, mens Morian vasket gulvene sammen med mamma.

Senere vasket guttene speilene på toalettet sammen. “Jeg trodde ikke jeg ville like å rengjøre kirken, men det er gøy,” sa Morian. “Hva med deg, Mórmon? Var det derfor du ble med istedenfor å spille futebol?”

Mórmon tenkte på pappa. Han var biskop i menigheten, men han tok seg likevel tid til å hjelpe til med å rengjøre møtehuset.

“Jeg er her fordi jeg ønsker å bli som pappa,” sa Mórmon.

Så tenkte han på misjonærene i menigheten. De var opptatt med å banke på dører og dele Mormons bok med andre. De kom til å invitere folk til å komme til Kirken i bygningen som guttene rengjorde.

“Jeg er her fordi jeg også vil dra på misjon en dag,” tenkte Mórmon. “Jeg kan hjelpe misjonærene ved å klargjøre kirken.”

Mórmon tenkte på morgendagen, da han og hans bror skulle stå opp klokken 06.00, gå til kirken i sine hvite skjorter og slips og klargjøre stoler og sangbøker i Primær-rommet.

“Jeg er her fordi jeg også vil utføre et kall i Kirken,” tenkte Mórmon.

Mórmon tenkte på at han snart ville bli diakon. Han ville dele ut nadverden og utføre mange andre former for tjeneste.

“Jeg er her fordi jeg vil motta prestedømmet neste år, og jeg vil gjøre alt jeg kan nå for å bli klar.”

Mórmon hadde allerede gjort noe for å forberede seg til å motta prestedømmet: Han hadde oppnådd sin Tro mot Gud-anerkjennelse. Han lærte allerede å etterleve evangeliet og tjene andre.

Til slutt så han på sin bror i speilet og smilte.

“Jeg er her fordi jeg elsker Herren,” sa han, “og fordi tjeneste nå vil hjelpe meg å bli klar til å utføre tjeneste senere.”Artikkelforfatteren bor i Oslo i Norge.