2015
Søvn på lørdag og smil på søndag
Mars 2015


For små barn

Søvn på lørdag og smil på søndag

Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.

“Jeg føler meg så lykkelig når jeg til kirken går” (Barnas sangbok, 140).

Mara elsket å få andre til å smile. Hun fikk skolelæreren sin til å smile når hun rakte opp hånden for å stille spørsmål. Hun fikk sin søster Marcella til å smile når hun sa hyggelige ting til henne.

Da smilte Mara også. Det føltes godt å hjelpe andre å være glade.

Men det var én gang hver uke da Mara nesten aldri smilte. Det var tidlig søndag morgen. Da var Mara og Marcella alltid mest slitne. Å skynde seg rundt for å forberede seg til kirken, gjorde dem ekstra gretne. Så var det den lange gåturen til kirken. Den var mer enn en og en halv kilometer unna! Mara og Marcella kom ofte for sent. De gikk glipp av den første delen av Primær.

“Vi savner dere når dere ikke er her på tiden,” sa søster Lima en dag. Hun var Primærs president i deres menighet i Brasil.

Mara visste at hun burde komme til kirken i tide. Men hvordan? Så fikk Mara en idé. Neste lørdag kveld bestemte Mara seg for å prøve noe nytt.

Istedenfor å snike til seg godteri etter middagen, pusset Mara tennene. De fleste dager måtte mamma minne jentene på å slå av TV og gå og legge seg. Til og med da pleide de å leke og hviske under dynen til sent på kveld. Noen ganger var de oppe så lenge at de knapt kunne holde øynene åpne. De måtte sprelle for å unngå å sovne.

I kveld tok Mara på seg pyjamas og hoppet rett i seng. Mamma behøvde ikke engang å minne henne på det. Hun begynte å se på bildene foran i Mormons bok.

“Hva gjør du?” spurte Marcella.

“En prøve,” sa Mara. Hodet hennes var fullt av glade tanker. Dessuten var hun allerede søvnig.

Før Mara visste ordet av det, tittet solen inn gjennom vinduet. Det var nesten på tide å gjøre seg klar til kirken. Istedenfor å føle seg dårlig, følte Mara seg helt topp. Hun var ikke ør i hodet. Kroppen var ikke trett.

Hun kom til og med til Primær før noen av lederne.

“Takk for at du er et godt eksempel for de andre barna,” sa søster Lima.

Nå var det Maras tur til å smile. Hun bestemte seg for at hun alltid ville legge seg tidlig på lørdag. Slik ville hun være i stand til å spre glede hele søndagen.